Hjem > 

Prioritering i den norske helsetjenesten

Opprettet: 26. februar 2008

Oppdatert: 2. juni 2015


I løpet av de siste tiårene har befolkningen i Norge fått bedre velstand og helse. Andelen eldre i befolkningen vokser. Dette sammen med fremskritt i medisinsk teknologi gjør at etterspørselen etter helsetjenester er større enn det som kan tilbys av det offentlige. Det er derfor nødvendig med prioriteringer. Å prioritere betyr å gi noe eller noen fortrinn fremfor andre. Når det offentlige prioriterer, bør det baseres på allment aksepterte prinsipper og kriterier. Det har i Norge vært skrevet tre offentlige utredninger om prioritering.

Nasjonale retningslinjer for prioriteringer i helsetjenesten kom ut i 1987 og er senere kjent som ”Lønning I-rapporten” (NOU 1987: 23). Fem prioriteringsnivåer ble foreslått. Arbeidet med prioriteringskriterier ble videreført på 1990-tallet da Lønning II-utvalget i mai 1997 leverte ”Prioritering på ny” (NOU 1997:18) . Ifølge Lønning II-utvalget bør det offentlige gi prioritet til tilstander med høy alvorlighetsgrad hvor aktuelle tiltak har betydelig forventet nytte. Samtidig bør kostnadene stå i et rimelig forhold til tiltakets nytte.

Lønning II-utvalgets tre prioriteringskriterier ble i 2000 innarbeidet i forskriftene til pasientrettighetsloven (lov om pasientrettigheter fra 1999). De samme kriteriene har også vært retningsgivende når Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vurderer prioriteringssaker. Rådet har siden opprettelsen i 2007 både behandlet konkrete saker og tatt opp prinsipielle spørsmål. I prinsipielle saker har man sett behovet for en videre diskusjon om verdigrunnlaget ved prioriteringer.

I juni 2013 nedsatte Helse- og omsorgsdepartementet et nytt offentlig prioriteringsutvalg. Utvalget ble ledet av professor Ole Frithjof Norheim, og leverte sin utredning «Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten (NOU 2014:12)» 12. november 2014. Utredningen foreslår tre nye kriterier: helsegevinst, ressurs og helsetap. Utredningen har vært på høring, og det skal skrives en stortingsmelding som skal forelegges Stortinget.

 


Relaterte saker

Relaterte lenker