- Hjem > Artikkel
Den nye helse- og omsorgstjenesteloven, gjeldende fra 1.1.2012, har blant annet til formål å sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig helsetjenestetilbud. Loven definerer ikke kvalitetsbegrepet, men i forarbeidene framkommer det at kvalitet kan oppfattes som en dimensjon av forsvarlighetskravet. Forsvarlighetskravet er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Disse normene utgjør kjernen i forsvarlighetskravet og kan betegnes som god praksis. Regjeringen vil i 2012 legge frem en egen stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som skal danne grunnlaget for arbeidet med dette i årene fremover.
Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ..Og bedre skal det bli! (2005-2015) har en felles framstilling av sentrale dimensjoner som inngår i kvalitetsbegrepet. For at tjenestene skal ha god kvalitet må de være:
- virkningsfulle (fører til en helsegevinst)
- trygge og sikre (unngår uønskede hendelser)
- involverer brukerne og gir dem innflytelse
- er samordnet og preget av kontinuitet
- utnytter ressursene på en god måte
- er tilgjengelige og rettferdig fordelt
I mandatet til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten gjenfinner vi disse målsetningene. Rådets oppgave er å komme med anbefalinger til aktører på alle nivåer i helsetjenesten i spørsmål knyttet til kvaliteten på de tjenestene som ytes.
