Arkivnr.:
2011/401
Status:
Under behandling
Tema:
Innføring av ny teknologi

Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon

Folkehelseinstituttet anbefalte høsten 2011 å innføre vaksine mot rotavirusinfeksjon i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Rotavirus smitter vanligvis ved nærkontakt og gir magesyke (gastroenteritt) som rammer praktisk talt alle barn i verden før de fyller fem år. I Norge er rotavirussykdom sjelden dødelig, men den forårsaker om lag 900 sykehusinnleggelser og 5-10000 legebesøk hvert år for barn under fem år. Rådet skal vurdere om vaksine bør anbefales, og vil diskutere en eventuell innføring av vaksine opp mot de tre prioriteringskriteriene alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet.

 

Saken legges fram uten innstilling. Vedtak utformes i møtet.

Forslagsstiller redegjorde for at Nasjonalt Folkehelseinstitutt har utredet denne vaksinen på ordinær måte, gjennom en fagekspertgruppe. Gruppa har anbefalt innføring av vaksinen. Innføring av en ny vaksine koster ofte like mye som hele det eksisterende barnevaksinasjonsprogrammet til sammen, men kostnadene reduseres vanligvis vesentlig etter hvert. I motsetning til de fleste andre vaksiner er det vanskelig å si at prioriteringskriteriet om alvorlighet gjelder for rotavirusvaksine. Rotavirusentretitt er ikke en dødelig sykdom i Norge. Om lag 900 barn legges årlig inn på norske sykehus på grunn av rotavirusinfeksjoner. Fordi sykdommen rammer så godt som alle norske barn, medfører den et stort antall fraværsdager blant foreldrene. I en del land vil dette i seg selv være en tilstrekkelig grunn for å vaksinere barna. I noen land har de valgt å la foreldrene selv bekoste en slik vaksine dersom de ønsker den. Forslagsstiller mente at i løpet av de årene som har gått siden de helseøkonomiske analysene ble foretatt, er det sannsynlig at vaksinen har gått fra å være kostnadseffektiv i et samfunnsperspektiv til også å være kostnadseffektiv i et helsetjenesteperspektiv.

 Det ble gitt klart uttrykk fra rådsmedlemmene at dette var en sak rådet burde behandle. Flere ønsket at en skulle se på muligheten for egenbetaling, selv om det fra mange også ble uttrykt motforestillinger mot dette. Det ble pekt på utfordringer knyttet til sosial ulikhet, men også til at helsetjenester til barn i Norge i dag skal være gratis. I tillegg vil det kunne by på utfordringer lokalt på helsestasjonene. Det å skulle kreve inn betaling har også en kostnad. Vaksinen er allerede til salgs i apotek, men det er ikke kjent i befolkningen. Muligheten for at arbeidsgiver kan betale for vaksinen ble også nevnt. Flere rådsmedlemmer pekte på behovet for å ta en grundig diskusjon om hvorvidt hensynet til foreldrenes fravær fra jobb skal telle med som en faktor ved vurdering av denne typen helsetiltak eller ikke. Det har en kostnadsside, men også en etisk side. Det ble fremmet et ønske om å synliggjøre totalkostnadene. Det ble også ytret ønske om å synliggjøre konsekvensen av å si ja til en slik vaksine, blant annet andre vaksiners mulighet til å innlemmes i barnevaksinasjonsprogrammet. Ett medlem trakk frem at det var behov for klarere tall når det gjelder risikoen tarminvaginasjon innebærer for norske barn. I vignetten antydes det en dødsrisiko uten at denne er spesifisert.

 Leder konkluderte med at rådet ønsker denne saken til behandling. Den vil innebære interessante diskusjoner knyttet til alvorlighetskriteriet. Det vil være viktig å få tydeligere tall når det gjelder dødelighetsrisiko for både tarminvaginasjon og for rotavirusinfeksjonen, slik at disse tallene kan vurderes opp mot hverandre. Det kan tenkes en mulighet der rådet fatter et betinget vedtak gitt en pris som er helseøkonomisk riktig. Uansett kostnadseffektivitet, er rådet nødt til å tenke på vaksinen som et tiltak som vil komme til å fortrenge andre tiltak innenfor helse- og omsorgstjenesten. Muligheten for egenandel bør også utredes.