Bjørn Guldvog

Helsedirektør
    Helsedirektoratet
bjorn.guldvog@shdir.no
Bjørn Guldvog

Medisinsk utdanning fra UiO i 1985, dr. med. i 1993 innenfor evaluering av epilepsikirurgi. Etter turnustjeneste i Kristiansund og Surnadal, klinisk arbeid ved Statens Senter for Epilepsi og Ullevål sykehus og forskningsmessig ved Rikshospitalet.
Fra 1989 engasjert i Seksjon for helsetjenesteforskning ved Folkehelseinstituttet, og fra 1991 leder for skade- og ulykkesforskningen samme sted. Fra1993 instituttsjef ved Stiftelse for helsetjenesteforskning. Engasjert som ass. prosjektdirektør i Sosial- og helsedepartementet under etableringen av Sosial- og helsedirektoratet i 2001, og fra 2002 divisjonsdirektør for divisjon for sosial- og helsetjenester samme sted.
Fra 2004 har jeg vært ass. direktør i Helsedirektoratet. Fra 2005 bistilling som professor i sosialmedisin ved Universitetet i Bergen. Medlem av styret for European and Developing Countries Clinical Trials Partnership (EDCTP), den norske styringsgruppen for FNs tusenårsmål, nordisk samarbeidsgruppe for helsetjenesteforskning og ekspertgruppen om helsesystemer i regi av verdens helseorganisasjons i Europa.
Leder i Norge styringsgrupper for E-resept, Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten og Helsedirektoratets utviklingstrekkrapporter.

Interesser innen kvalitet og prioritering

På midten av 1980-tallet leste jeg i Läkartidningen en tekst skrevet av en svensk kvinnelig parlamentariker: ”Hvordan kan så mange dyktige mennesker gi en så mangelfull tjeneste?” Blant annet denne artikkelen har inspirert meg til å jobbe i helsetjenesten i ulike posisjoner, men med et felles utgangspunkt: Hvordan kan vi yte tjenester som både er og oppleves kvalitativt gode for pasienter og befolkning?

Helsetjenestene må ytes med kompetanse, respekt og menneskelighet, og må treffe individene der de befinner seg. Vi må sikre at vi har nok ressurser til å gjøre de viktigste oppgavene og gjøre tilgjengelig god kunnskap for alle. En annen inspirasjonskilde var John Rawles’ Theory of Justice, som en inngang til arbeidet med sosial ulikhet i helse. Rawles vektla at sosiale og økonomiske ulikheter bør fordeles slik at de med det dårligste utgangspunktet blir best ivaretatt. I klinisk sammenheng har jeg vært opptatt av beslutningsteori og kommunikasjon om risiko og prognose med pasienter og kolleger. I helsetjenesteforskningen har jeg arbeidet på ulike nivåer med effekt- og evalueringsstudier (hjerneslag, epilepsi, hjerteinfarkt), måling av helserelatert livskvalitet og pasienterfaringer, vurdering av helsetjenestetilbudet til utsatte grupper (psykisk utviklingshemmede), evaluering av finansieringsordninger (ISF), organisatoriske forhold (Regional samhandling) og befolkningsundersøkelser overfor barn og voksne.
I Helsedirektoratet er kvalitet og prioritering overordnede mål i nesten alt vi er involvert i. Målet er et helsesystem som har større vurderingskompetanse, sterkere prioriteringsevne, sterkere lydhørhet overfor befolkning og enkeltmennesker, mest helse for flest mulig (og særlig de med det mest krevende utgangspunktet) og som gir oss verdighet i livet til tross for sykdom. Alt dette skal ivaretas innenfor de tross alt begrensede ressursene helsesystemet disponerer.

Foreslåtte saker for nasjonalt råd