Hjem > 

Saker

2014

Evaluering av Nasjonalt råd 2011-2014

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Agenda Kaupang i oppdrag å evaluere rådet. Evalueringen skal overleveres departementet innen 2. februar 2015. Sammen med den nye NOU om prioritering, som legges fram 12. november 2014, skal evalueringen danne grunnlag for å vurdere rådets framtid, mandat, sammensetning, organisering og arbeidsform.


Screening av gravide og barselkvinner

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) er bekymret for om helsetjenestens oppfølging av kvinner under graviditet og barseltid koples til en uvitenskapelig og usystematisk innføring av stadig nye sjekkpunkter og screeningliknende tiltak.


Rehabilitering - hva skal til for å lykkes?

Regjeringen har varslet en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Rådet inviteres til å komme med innspill tidlig i arbeidet med denne planen.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Det er i dag ingen formalisert enighet om grenser for oppstart av behandling av svært premature barn. Ifølge Regional perinatalkomite i Helse Sør-Øst er det uklare grenser for når det skal igangsettes behandling av barnet ved en svært prematur fødsel. Perinatalkomiteen påpeker at det ved svangerskapsvarighet mellom 22 og 25 uker ikke er enhetlig praksis, og at pasienter derfor kan oppleve et svært ulikt behandlingstilbud.Behandling av ekstremt premature barn har vesentlige konsekvenser for prioritering av helseressurser. Mange av de minste barna overlever med skader og har behov for oppfølging fra helsetjenesten og innen andre sektorer i lang tid. Det er ikke kjent hvorvidt ressursene som stilles til rådighet for oppfølging av disse pasientene, er økt i takt med at stadig flere ekstremt premature barn blir behandlet og overlever den initiale behandlingen på sykehus.I desember 2014 orienteres rådet om hvordan sekretariatet legger opp den videre utredningen av saken.


Seminar: Hva får britene ut av sine offentlige helsekroner?

I samarbeid med Universitetet i Oslo (avdeling for helseledelse og helseøkonomi) arrangeres det seminar onsdag 26. mars kl 12.30-15.30 i Kunnskapssenterets auditorium. Vi får besøk av Karl Claxton, professor ved Universitetet i York, som har ledet en større studie gjennomført av NICE (National Institute for Health and Care Excellence).Studien har beregnet hva ressursbruk i ulike deler av National Health Service (NHS) generer av helse og leveår. Studien er basert på ressursbruk og årsaksspesifikk dødelighet, og slik har man beregnet hva det har kostet å generere et ekstra (kvalitetsjustert) leveår ved ulike tiltak i helsetjenesten.Førsteamanuensis Hans Olav Mellberg ved Universitetet i Oslo vil drøfte implikasjonene av denne studien for Norge, spesielt med henblikk på om et liknende prosjekt kunne gjennomføres i Norge.


Helsetjenestetilbudet til personer med fibromyalgi

Saken ble foreslått av Norges fibromyalgiforbund i oktober 2013. Fibromyalgi rammer 15 % av kvinner mellom 67 og 79 år, ifølge Statistisk sentralbyrå i 2005. Forbundet uttrykker bekymring for at pasienter med sykdommen ikke mottar lovfestede rettigheter til helsetjenester.Rådet drøftet saken i møtet 10. februar 2014. Rådet ønsket først et grunnlagsdokument som vurderer hva som ligger innenfor begrepet fibromyalgi, og hva som er relaterte tilstander. Med dette utgangspunktet ville rådet beslutte om en fremtidig sak bør dreie seg om fibromyalgi alene eller inkludere de relaterte tilstandene. Rådet ble i juni 2014 informert om at Helsedirektoratet arbeidet med et grunnlagsdokument og ville kunne levere grunnlaget til senere møte i 2014.


Årsrapport 2013

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år.


Effekt og kostnadseffektivitet av ulike dialysemetoder i Norge

Kunnskapssenteret har ferdigstilt rapporten om vurdering av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet av de ulike dialysetyper i Norge. Rapporten er bestilt av Helsedirektoratet og publisert i desember 2013. Funnene er interessante blant annet for grenseverdidiskusjonene.


2013

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Saken er en oppfølging av saken om Kvalitet i sykehjemstjenesten (se lenke). Samhandlingsutfordringer og videre utvikling av palliasjonsfeltet blir belyst av flere aktører i fagmiljøet.Saken ble ferdigbehandlet 7. april 2014.


Helse i utvikling 14

Rådet arrangerer den årlige prioriteringskonferansen Helse i utvikling i Oslo 18. og 19. november 2014 . Temaet er praksisnære prioriteringer i ulike deler av helsetjenesten. Program og påmelding


Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten er en samordning og systematisering av arbeidet med å vurdere nye metoder. Målet er at alle nye metoder skal være funnet trygge og effektive før de tas i bruk.Systemet koordineres av Helsedirektoratet og har sin egen nettside .


Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge

Vignetten gjelder barnevernsbarn som trenger helsehjelp fra Psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU).  Det er et mål å få tilrettelagt tidlig intervensjon fra kommunal helse- og barnevernstjeneste, slik at hjelpen ytes tidlig og før barnet har utviklet et mer omfattende behandlingsbehov. Ca. 50.000 barn og unge mottar til enhver tid tjenester fra barnevernet – kommune og stat.Barnevernsbarna får fortsatt ikke god nok oppfølging selv om de innfris “rett til helsehjelp” i PHBU. Dette er et område der det vil kunne være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller og sikre like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status, slik rådet tok til orde for i sitt vedtak i sak 7/12 – “Sosial ulikhet i helse – relevant for helse- og omsorgstjenesten?”.


Norheimutvalgets mandat og konsekvenser for rådets videre arbeid

21. juni 2013 kunngjorde Helse- og omsorgsdepartementet sammensetningen av og mandatet til det nye prioriteringsutvalget. Utvalget skal gå gjennom verdigrunnlaget for prioriteringer, slik som Lønningutvalgene 1 og 2 gjorde på hhv 80- og 90-tallet. Leder av utvalget er professor Ole Frithjof Norheim. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15. september 2014.Norheimutvalget er gitt en meget konkret oppgave i å vurdere om det bør innføres grenser for hva som er et rimelig forhold mellom kostnader og effekt. Det er derfor hensiktsmessig at rådet ikke konkluderer i sin prinsipielle diskusjon av det samme spørsmålet samtidig som Norheimutvalget vurderer dette.


Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)

ALS er en ikke-helbredelig muskelsykdom som også rammer pustemuskulaturen. Pasientene dør derfor ofte av pustesvikt. Ca 5% av pasientene mottar invasiv respiratorbehandling ved hjelp av trakeostomi ("hull på halsen"). Invasiv respiratorbehandling stiller betydelige krav til både pasient, pårørende og ivaretakelse av pleie og omsorg i respektive kommuner.Saken berører viktige prioriteringsspørsmål: har tiltaket forventet nytte og står kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt. I tillegg problematiseres at forpliktelsen til å gjøre individuelle vurderinger kan medføre geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.


Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg

Til tross for store investeringer de senere årene for å sikre en helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet, både i form av store reformer, ulike lovendringer og betydelig økonomisk satsing, mangler det sammenlignbare data om kvaliteten for store deler av tjenesten.Helsedirektoratet har hatt en arbeidsgruppe bestående av både interne og eksterne medlemmer for å komme frem til et nytt sett av kvalitetsindikatorer.  Denne arbeidsgruppa avga en statusrapport pr januar 2013, og deres forslag til kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg ble godkjent i Helsedirektoratets ledelse.Saken ble ferdigbehandlet 10.6-2014.


Innføring av et kostbart legemiddel for cystisk fibrose og ordningen med individuell refusjon

Vignetten ble presentert av Ingrid Miljeteig på møtet 10. juni 2013. Det ble i diskusjonen pekt på at saken i stor grad er knyttet opp mot legemidler for sjeldne tilstander. Rådsleder konkluderte med at rådet ønsket saken tilbake, og at den passet godt som ledd i behandlingen av sak om ”grenseverdi for offentlig betalingsvilje”.Saken har sitt opphav i en problemstilling fra Klinisk etikkomité i Helse Bergen. Den omhandler et nytt og kostbart legemiddel for en undergruppe av pasienter med cystisk fibrose (CF).  Komitéen mente prioriterings­aspektet i saken ikke er tilstrekkelig belyst på nasjonalt nivå. Å behandle disse pasientene har små konsekvenser for det totale helsebudsjettet fordi de er så få, men spørsmålet er om det er rettferdig i forhold til andre pasienter som dermed ikke får potensielt nyttig behandling.CF er en sjelden, arvelig, alvorlig og progressiv sykdom som særlig rammer lungene og tarmfunksjonen.Saken ble ferdig behandlet 7. april 2014.


Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Helsedirektoratet ønsker å gjennomføre et prosjekt, som inkluderer kvinner i alderen 34-69 år, for å sammenlikne screening for HPV infeksjon med etablert screening (screening for celleforandringer). Helse- og omsorgsdepartementet ønsket en behandling i rådet. Vignetten ble vedtatt 15. april2013.Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft anbefaler kvinner i alderen 25-69 år å ta celleprøver fra livmorhalsen hvert tredje år. Infeksjon med såkalt høyrisiko humant papilloma virus (hrHPV) er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft.Ny teknologi gjør det mulig å teste celleprøver for HPV.Forekomsten av livmorhalskreft i Norge har vært avtagende siden 1970 tallet. Om lag 300 kvinner i Norge rammes hvert år, av disse er halvparten under 50 år. I 2009 døde 73 kvinner av livmorhalskreft i Norge. I motsetning til mange andre kreftformer har livmorhalskreft en kjent årsak.Saken ble ferdigbehandlet 16. september 2013.


Multisyke pasienter i primærhelsetjenensten

En aldrende befolkning vil fremover gi flere personer med kroniske sykdommer, og ved 65 års alder har 2/3 av de som oppsøker primærhelsetjenesten to eller flere kroniske sykdommer. Det finnes få kunnskapsbaserte retningslinjer for denne store pasientgruppa, og riktig bruk av legemidler er en stor utfordring. På møtet i juni ble tematikken bli belyst av Anders Grimsmo, Morten Finckenhagen og Bjarne Austad. Rådet vil følge opp saken i et senere møte.


2012

Mobile CT-ambulanser for tidligere trombolytisk hjerneslagbehandling

Hjerneslag er en av våre største og alvorligste folkesykdommer, den tredje hyppigste dødsårsak og en viktig årsak til alvorlig funksjonshemming. De senere årene er akuttbehandlingen av slagpasienter radikalt endret. Mens man for få år siden ikke hadde aktiv behandling å tilby, finnes det nå etablerte, vel dokumenterte behandlingstilbud også i akuttfasen.Teknologi for å kunne skille ut pasienter med behov for trombolysebehandling prehospitalt er under utvikling. Rådet bes vurdere om det vil drøfte en sak om mobile slagenheter med CT bør innføres som en del av akuttjenesten i Norge. I rådsmøtet 2. juni 2014 besluttet rådet at saken ikke kommer snarlig til drøfting, fordi det pågår et forskningsprosjekt.


Helse i utvikling 13

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten vil gjennomføre konferansen Helse i utvikling 13 i Oslo 5. og 6. november. Konferansen vil bli arrangert i Oslo kongressenter. For mer praktisk informasjon og program se forsiden eller klikk på lenken nedenfor.


Utgifter til helse i Norge sammenliknet med andre land

I Norge var de totale helseutgiftene på ca. 250 milliarder kroner i 2011, noe som tilsvarer ca. 50 000 kroner per innbygger eller 9 % av brutto nasjonalproduktet (BNP). Størrelsen på forbruket av helsetjenester i Norge sammenliknet med andre land er et tema som stadig er oppe til debatt, da det synes å være utfordringer knyttet til hvilket tallmateriale som skal leggest til grunn i slike sammenlikninger.


Fagseminar: Fortsatt universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste?

Som en del av vedtaket i saken om sosial ulikhet i helse ( sak 2011/119 ) ga rådet sekretariatet følgende oppgave: " Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge."Sekretariatet arrangerte et faglig seminar 30. november 2012 i Oslo kongressenter. Utvalgte temaer, som for eksempel private helseforsikirnger og helsetjenester bleli drøftet.  Program og presentasjoner fra seminaret er tilgjengelig nederst til høyre på siden.


Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten

Kostnadseffektivitet utgjør, sammen med alvorlighet og behandlingseffekt, kriteriene som blir lagt til grunn når prioriteringer skal gjøres i norsk helsetjeneste. I prioriteringsforskriften heter det at kostnadene skal stå i et "rimelig forhold" til tiltakets effekt. Hva som er å regne som rimelig, er imidlertid ikke operasjonalisert i forskriften. Saken berører en rekke problemstillinger av etisk og samfunnsmessig karakter, som: Hva er helsetjenestens egentlige målsetting? Hva er alternativene til å fastsette en grenseverdi gjennom en åpen og transparent prosess? Hvordan kan en eventuell grenseverdi brukes til å prioritere mellom tiltak på ulike områder i helsesektoren?Disse problemstillingene er sentrale for Norheimutvalget , som skal levere sin rapport om kriterier for prioritering i september 2014.


Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)

Preimplantasjons­genetisk diagnostikk (PGD) er betegnelsen på en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren. I Norge tillates PGD dersom det er en alvorlig og arvelig sykdom i familien, og det er stor fare for at et fremtidig barn arver sykdommen, og der årsaken til sykdommen i familien er kjent. Par kan få innvilget behandling etter søknad, og til nå har all behandling foregått i utlandet. Det finnes ingen god kunnskap om utbyttet av behandlingen av norske pasienter. Det er også svakheter ved dokumentasjon av kostnader ved behandlingen. PGD reiser med dette noen sentrale prioriteringsmessige utfordringer.


Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet har vært et supplement til tilbud for enkelte pasientgrupper der behandling i varmere klima blir ansett som fordelaktig. Ordningen omfatter 3000 pasienter hvert år og kostet det offentlige 106 millioner kroner i 2011. Flere pasientgrupper ønsker å bli opptatt i ordningen.Rådet anbefalte i rådsmøtet 11. februar 2013 at nåværende ordning skulle fortsette, og at det skulle opprettes en arbeidsgruppe, blant annet for å klargjøre hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles for inkludering i ordningen. Videre anbefalte rådet at det skulle settes av midler innenfor ordningen til evaluering av effekt med sikte på å vurdere hvilke pasientgrupper som kan ha nytte av behandlingsreiser. Saken ble ferdig behandlet 11.02.2014.


Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten – status for flytteprosjekt

Stortinget vedtok i 2011 at meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, som tidligere ble ivaretatt av Helsetilsynet, skal overtas av Nasjonalt kunnskapssenter. Bakgrunnen er at man ønsker større vekt på systematisk læring av uheldige hendelser, og man håper at meldefrekvensen øker som følge av at ordningen ivaretas av en institusjon som ikke også har en sanksjonerende rolle overfor helsepersonell.


Robotassistert kirurgi i Norge

Robotassistert kirurgi er en ny metode for kikkhullskirurgi. Kirurgen sitter ved en arbeidskonsoll og styrer robotarmene som bringes inn i pasienten gjennom små hull.Rådet drøftet 17. september 2012 bruk, utvikling og finansiering av robotassistert kirurgi i Norge. Rådet ba om at fagdirektørene ved RHFene skulle foreslå en plan for dokumentasjon for eksempel ved bruk av registre og medisinsk metodevurdering. Som et umiddelbart tiltak forventet rådet at alle inngrep som gjøres robotassistert, kodes som dette i Norsk pasientregister. Rådet ba samtidig Helsedirektoratet vurdere om den sterke økningen i kirurgisk fjerning av prostatakjertelen var i pasientenes interesse.


Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens

Det finnes anslagsvis 70 000 personer med demens i Norge. I tillegg har 30 000 personer ulike grader av kognitiv svikt. Norge har siden 2007 hatt en demensplan, men det er ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for feltet.Etter forslag fra professor Knut Engedal ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse drøftet rådet 15. april 2013 behovet for nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens. Rådet anbefalte at Helsedirektoratet i nært samarbeid med berørte parter skulle utarbeide en kombinasjon av helhetlige nasjonale faglige retningslinjer og andre virkemidler for dette området. Etter rådets mening er det behov for å styrke forskningen på området.Saken ble ferdig behandlet 15.04.2013 


Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste – orientering om prosjekt

Rådet vedtok 7.12.2009 vignetten ”Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?”. I diskusjonen av vignetten ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten.Avdelingsdirektør Jon Torgeir Lunke i Helsedirektoratet har i sin masteroppgave for det erfaringsbaserte studiet i helseledelse og helseøkonomi tatt opp disse temaene. Som ledd i sin masteroppgave planlegger han å intervjue medlemmene i Nasjonalt råd om deres holdninger til prioriteringskriterier og behov for rammeverk for prioriteringsarbeidet i kommunal sektor.


Utviklingstrekkrapporten 2012

Helsedirektoratet har fra 2006 gitt ut Utviklingstrekkrapporten, som en analyse av utvalgte områder av helsesektoren. Utviklingstrekkrapporten 2012, som ble lansert 22. mars, har tittel ”Prioritering i helsesektoren - verdigrunnlag, status og utfordringer”.


Årsrapport 2012

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år.


Helse i utvikling 12

”Helse i utvikling 12” ble arrangert 1. november 2012 på Ullevål Stadion i Oslo. Tema for konferansen var prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.


Årsrapport 2011

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år.


Strategi 2020 - Helse Midt-Norge

Daniel Haga vil orientere om Helse Midt-Norges strategiprosess. Den løfter betydelige dilemmaer knyttet til fire hovedutfordringer: befolkningens behov og sammensetning endres, kravet til dokumentert kvalitet øker, ansatte blir en knapphets ressurs og økomomien til sykehusene kan ikke fortsette å øke.


Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon

Folkehelseinstituttet anbefalte høsten 2011 å innføre vaksine mot rotavirusinfeksjon i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Rotavirus smitter vanligvis ved nærkontakt og gir magesyke (gastroenteritt) som rammer praktisk talt alle barn i verden før de fyller fem år. I Norge er rotavirussykdom sjelden dødelig, men den forårsaker om lag 900 sykehusinnleggelser og 5-10000 legebesøk hvert år for barn under fem år. Rådet skal vurdere om vaksine bør anbefales, og vil diskutere en eventuell innføring av vaksine opp mot de tre prioriteringskriteriene alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet. 


2011

Kirurgisk behandling ved fedme

Fedme er et økende folkehelseproblem, og stadig flere blir fedmeoperert i Norge. Et inngrep som for få år siden ble utført hos noen ganske få, er nå blitt en vanlig operasjon. Det er grunn til å drøfte om dette er en ønsket utvikling, eller om det bør iverksettes tiltak for at færre skal bli operert.Operasjonen går ut på at man gjør en permanent utsjalting av deler av magesekken, som regel kombinert med at deler av tarmen koples ut. Opererte pasienter trenger livslang oppfølging i helsetjenesten. Effekten av fedmekirurgi er godt dokumentert for vekttap og noen andre helserelaterte parametre. Inngrepet er også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Dette er imidlertid mangelfullt rapportert i publiserte artikler.


Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten

Spørsmål knyttet til innføring av nye antikoalugasjonsmidler er viktig fordi det gjelder mange pasienter. Både legemiddelkostnadene og kostnadene i forbindelse med monitorering er høye og bivirkningene alvorlige. Etter vignettdiskusjonen 5. desember 2011 oppsummerte rådets leder med at rådet skal behandle saken når de pågående prosessene er kommet lenger, og det foreligger dokumentasjon i form av HTA-vurderinger.I rådsmøtet 2. desember 2013 vedtok rådet at "De ordinære prosessene knyttet til refusjon og retningslinjer er nå gjennomført, og det er ingen gjenværende momenter igjen for rådet å drøfte. Saken kvitteres derfor ut."


Innføring av legemidler i Norge

Det er ventet at rådet fremover vil kunne bli forelagt flere saker som omhandler konkrete spørsmål om nye legemidlers plass i klinisk praksis, blant annet knyttet til retningslinjearbeid. Rådet ble derfor oppdatert på dagens ordning for innføring av legemidler i Norge.


Resultater fra Commonwealth undersøkelsen og OECD rapporten Health at a glance 2011

Norge deltok i 2011 for tredje gang i Commonwealth Funds (CWF) sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Formålet med årets undersøkelse var å kartlegge hvordan personer med kronisk sykdom eller helsesvikt vurderer helsetjenestenes ytelser. Under­søkelsen inkluderte spørsmål om generelt syn på helsetjenesten, tilgjengelighet, pasientsentrert helsehjelp, pasientsikkerhet, samhandling, medbestemmelse og kostnader knyttet til helsehjelp. Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna vil gi en orientering.


Regulering av naturlegemidler

Utgangspunkt for saken er en økende bruk av naturlegemidler i befolkningen. Mange av disse preparatene har konkrete medisinske effekter, andre har interaksjoner med legemidler, atter andre har bivirkninger som kan potenseres ved samtidig bruk av "skolemedisin". Et eksempel er Johannesurt som kan interferere negativt på samtidig bruk av cellegift. Statens legemiddelverk har ansvar for regulering av naturlegemidler i Norge, og Direktør Gro Wesenberg orienterte i møtet.


Innføring av nye kreftlegemidler

Nye kreftlegemidler kan gi pasienter med alvorlig sykdom et tilbud om livsforlengende behandling. Utstrakt bruk av disse nye legemidlene vil kreve store ressurser. Fordi det utvikles mange nye legemidler innen kreftområdet, må det regelmessig tas beslutninger om hvilke legemidler som skal tas i bruk. Disse beslutningene tas nå av et beslutningsforum, som er en del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten .


Informasjon om utviklingen i helsetjenesten – SAMDATA

SAMDATA er sammenlikningsdata for spesialisthelsetjenesten og presenterer data og indikatorer på ressursinnsats (kostnader og personell), ressursutnytting (produktivitet) og bruk av tjenester. Dataene omfatter både somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt kostnader og finansiering for den samlede spesialisthelsetjenesten. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen vil gi en presentasjon basert på tall fra SAMDATA publisert i begynnelsen av september. Presentasjonen vil bli gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet 19. september.


Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel

Bakgrunnen for saken var en uttrykt bekymring blant allmennleger om at en organisert screening for barseldepresjon er under innføring i Norge, uten at dette har vært vurdert av sentrale helsemyndigheter.Saken ble ferdig behandlet 11.02.2013.


30 dagers overlevelse etter innleggelse ved norske sykehus

I Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten pågår et forskningsprosjekt som har til hensikt å utvikle gode metoder for å utarbeide overlevelsesindikatorer. I forskningsprosjektet kartlegges også mulige feilkilder knyttet til det at data trekkes ut av sykehusenes pasientadministrative systemer. Foreløpige analyser fra prosjektet ble i juni 2011 publisert i form av et notat fra Kunnskapssenteret. Notatet ble gjenstand for betydelig omtale og debatt i dags- og fagpresse. I denne saken vil rådets medlemmer bli gitt en orientering om overlevelseindikatorene.


Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag

Program for offentlig initierte kliniske studier (OIKS) på kreftområdet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Programmet finansieres av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) med et årlig budsjett på 20 millioner kroner, totalt kr 100 millioner i programperioden 2011-2015.Det er lagt opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag til forskningstemaer fra relevante aktører og prioritere temaforslagene. Våren 2012 fikk tre prosjekter innvilget forskningsmidler på bakgrunn av en utlysning på temaet "individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter". Etter denne tildelingen tok rådet til orde for at midlene i større grad burde rettes mot praksisnære problemstillinger. Våren 2014 fikk to prosjekter støtte.  Siste utlysning (15 millioner) er planlagt i februar 2015, med tematikken "Praksisnære sammenlignende effektstudier av etablerte tiltak". (Mer informasjon på  programmets hjemmeside )


Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil i 2012 fremme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker, som en oppstart av dette arbeidet, å drøfte innholdet i meldingen med medelmmene av Nasjonalt råd for kvalitet og priroitering.


Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder

Helsedirektoratets veileder "Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren" har høringsfrist 7. oktober. Sjeldne sykdommer er på oppfordring fra rådet grundig drøftet i veilederen.


Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte-  og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundær­forebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer. Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet var invitert til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.


Behov for å etablere et helhetlig perspektiv på innføring av nye legemidler i helsetjenesten

Introduksjon av legemidler i spesialisthelsetjenesten har implikasjoner for bruken i primærhelsetjenesten.  Det er behov for å vurdere hvilke forutsetninger som bør være oppfylt for at det skal være akseptabelt å benytte legemidler som ikke er godkjente, som tilbys gratis fra produsenten. Det er også aktuelt å diskutere hvordan det kan etableres en ordning som kan bidra til en helhetlig vurderinger av grunnlaget og konsekvenser av  innføring av nye og potensielt kostbare legemidler for både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.


Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.


Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon

Rådet behandlet på møtet den 11. april 2011 en temasak om minoritetshelse og likeverdige helse­tjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftings­saker, og denne saken er første del av en slik oppfølging. Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre.  I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn. I møtet 4. juni 2012 ble en ny rapport fra Folkhelseinstituttet presentert.


Nasjonale tjenester – grenseoppgangen mellom forskningssentra og nasjonale kompetansetjenester

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Ny forskrift trådte i kraft 1. januar 2011. Den overordnede problemstillingen som ønskes diskutert er hvordan man kan få til en tydeligere definisjon av hva som ligger forskriftens formulering om ”å delta i forskning og etablering av forskningsnettverk”, og hvordan forskning skal vektes i forhold til andre oppgaver tillagt en nasjonal kompetansetjenste.


Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen

Innenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i § 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er også utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som innebærer at helseforetakene er forpliktet til å gjennomføre den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppfølgingen av pasienter. Kontinuitet i pasientbehandling er altså en overordnet politisk målsetning. Hovedspørsmålet som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for å få det til?


Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Befolkningens helse påvirkes av mange forhold som ligger utenfor helse­sektoren som utdanning, jobb, inntekt, levevaner og etnisk bakgrunn. I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Slike forskjeller er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.


Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelsen i uke 17–19 og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Etableringen av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet er en sak som det for tiden er betydelig allmenn og politisk interesse for og uenighet omkring. Helsedirektoratet har ønsket at Nasjonalt råd skal diskutere om man skal etablere et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet.


Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester

Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritets­befolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder. Et undertema om innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon ble drøftet 4. juni 2012. 


Konferansen "Helse i Utvikling 11"

Rådet arrangerte konferanse 27. og 28. oktober i Oslo kongressenter. Arrangementet hadde ca 270 påmeldte deltagere. I etterkant av seminaret er det gjennomført en evaluering, som viste at deltekerene var godt fornøyde med konferansen. Helse i utvikling er en arena som synliggjør rådet og rådets virksomhet. Rådsmedlemmene var bedt om å vurdere dette arrangementet, med tanke på å begynne en diskusjon om rådets arrangementer/konferanser i 2012. 


Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Rådet anbefalte i 2008 at det burde etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriterings­beslutninger. Etter at rådet var ferdig med sin behandling ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). HOD vil derfor orientere om departementets arbeid og rådets rolle i den nye satsingen.


Rådets mandat og arbeidsform

Rådet har behandlet spørsmål og innspill om rådets arbeidsform på flere rådsmøter.


Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?

Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.


Årsrapport 2010 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2010 vil følge samme mal som foregående år.


Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten - innspill til nytt rundskriv

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har utarbeidet en ny forskrift om ”om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten”. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Departementet har ønsket at Nasjonalt råd skal involveres i arbeidet med nytt rundskriv til forskriften.


2010

Åpen diskusjon av dagsaktuelle helsepolitiske tema

I møtet 20. september ble det forslått at man burde sette av noe tid i hvert møte til diskusjon av dagsaktuelle saker. Til dette møtet har det kommet innspill om:Rådets rolle i høringsarbeidet om Nasjonal helse- og omsorgsplanSykehjemskøerArbeid med likeverdighet, med vekt på minoriteterHva er riktige ambisjoner for ventetid


Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, ”off-label” bruk, omfatter forskrivning av registrerte legemidler utenfor godkjent bruksområde. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere behandlet en sak som berører denne problemstillingen: ”Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin”. Hvordan kan eller bør den norske helsetjenesten håndtere off-label bruk av legemidler? 


Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser?

Bruk av MR diagnostikk har økt kraftig de senere årene. Generelt forligger det færre nyttevurderinger av helseutfall for diagnostikk, men det foreligger data som tyder på at MR undersøkelser av knær ikke er nyttig for personer over 40-50 år med uspesifikke kneplager. Bruker samfunnet for mye ressurser på undersøkelser som ikke er godt dokumentert nyttige? Er det behov for klarere retningslinjer for henvisning til MR kne for pasienter >40-50 år med uspesifikke kneplager?


Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere

Tiltak for å hindre smitte gjennom blodoverføring er todelt i Norge; en streng seleksjon av blodgiverne, og testing av mulige smittestoffer i blodet fra giverne. Testing av smittestoffer i blodet har vært utredet på oppdrag fra Helsedirektoratet. En problemstilling i utredningen er om smittetestingen bør utvides, for å sikrere avdekke om blodet er infisert med virus ( hepatitt B og C, HIV). Bør Norge innføre testing for virusspesifikke nukleinsyrer (NAT- testing) i blod fra blodgivere, i tillegg til de testene vi har?


Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Tidligere rådsmedlem Siri Tau Ursin initierte rådets diskusjon om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende i 2010. Hun opplevde i sin arbeidshverdag på en intensivavdeling at det ofte er enklere å tilby livsforlengende, høyteknologisk behandling enn å drøfte om man bør avstå fra slik behandling og heller legge til rette for gode dødsleier. Tematikken ble drøftet på rådets konferanse i 2011. Se: Helse i utvikling 11 - parallell 3 .  På bakgrunn av rådets diskusjoner ble det igangsatt et prosjekt i Kunnskapssenteret om effekt av tiltak for å finne passende behandlingsnivå og -intensitet hos alvorlig syke og døende. Rådet har ønsket å ta opp igjen problematikken til drøfting etter at rapporten fra Kunnskapssenterets prosjekt ble publisert i oktober 2014.  


Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenstene

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble under møtet 7 desember 2009 gitt en orientering om de norske resultatene i den internasjonale Commonwealth undersøkelsen. Undersøkelsen viste at Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på flere områder som kvalitetsmåling, sammenligning med andre utøvere og kvalitetsvurdering av egen praksis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har blitt bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede et kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 


Strategier for lokalsykehusene

Diskusjoner om lokalsykehusenes funksjoner foregår internt i regionene, nasjonalt og i media. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere indirekte diskutert problemstillingen blant annet i forbindelse med sakene ”Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten” behandlet 23.februar og 8.juni 2009, og ”Fordeling av landsfunksjoner”, behandlet 26. mai 2008, 20. april 2009 og 15. februar 2010. Representantene for de 4 RHFene er bedt om å orientere rådet om sine strategier og planer, som en innledning til en mulig drøfting i rådet.


Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i helseregistrene?

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gjennomført en høring på hovedrapporten ”Gode helseregistre – bedre helse” fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt. Mange av rådets medlemmer har avgitt høringsuttalelse fra sine respektive organisasjoner. Det er en utfordring at helseregistre inneholder opplysninger om helseforhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte. I denne saken iviterers Nasjonalt råd til å diskutere hvordan er hensyn til personvern ivaretatt i prosjektet.  


Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten arrangerer et fagseminar i Helsedirektoratet 28. oktober 2010. Tema for seminaret er kreftscreening. 5 kreftformer som er aktuelle for screening i Norge (bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata) vil bli belyst.


Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan

Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.


Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser?

Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av St.melding nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Målet var å bedre tjenesten til mennesker med psykiske lidelser. Som ledd i en mer desentralisert allmennpsykiatrisk tjeneste var utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS) (under spesialisthelsetjenesten), ett av hovedsatsningsområdene i opptrappingsplanen. Ved utgangen av 2008 var det etablert 78 DPSer som samlet dekker alle landets kommuner.


Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.


Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge

Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.


Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning

I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.


Kvalitet i sykehjemstjenesten

Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere  tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester.Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt 200 000 brukere. Rundt 40 000 av disse bor på sykehjem, og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem.


Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Kreft i tykk- og endetarm (kolorektalkreft) forekommer hyppig i Norge, både hos kvinner og menn. Kolorektalkreft utvikler seg over lang tid fra forstadier, og  overlevelsen avhenger mye av stadium ved diagnosetidspunktet. Denne kreftformen skulle således egne seg godt for screening.  Det er gjort flere studier og oppsummeringer om screening for kolorektalkreft, både internasjonalt og nasjonalt fra Kunnskapssenteret. Hensikten har vært å vurdere effekt av screening på mortalitet og insidens av kolorektalkreft samt å vurdere testegenskaper for relevante screeningsmetoder.


Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet

Det har lenge vært en mulighet å henvise norske pasienter til behandling i utlandet, der det ikke finnes relevante tilbud i Norge. Det kan være særskilte behov ved tilstanden eller manglende kompetanse eller utstyr i Norge. Implisitt i temaet ligger en utfordring om å diskutere kriterier for ”hva bør vi ikke gjøre i Norge”. Det bør også være en målsetting å ivareta likhet også i dette tilbudet.


Hva vil de viktige prioritereringsspørsmålene være fremover?

Sekretariatet har i forbindelse med konferansen ”Helse i Utvikling 10” i samarbeid med ukemagasinet Mandag Morgen® fått utarbeidet to bakgrunnsdokumenter. Dokumentene sier noe om hva dagens ledere i helsesektoren ser på som de største prioriteringsutfordringene fremover. Sekretariatet har, i samråd med leder, ønsket å legge frem dokumentene for generell diskusjon blant Rådets medlemmer. Det er også tenkt at begge de to saksdokumentene vil kunne inngå i bakgrunnsmaterialet for den kommende evalueringen av rådet. Evalueringen, skal gjennomføres i løpet av 2010.


Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde

Rådet har ved flere anledninger drøftet problemstillinger knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi, blant annet knyttet til bruk av Lucentis i forhold til Avastin ved våt AMD. Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar 2010. I brevet av refereres det til at myndighetene er svært tydelige på at utgangspunktet for behandling med legemidler er at det skal benyttes preparater med markedsføringstillatelse (MT), men uttrykker bekymring over at dette likevel i liten grad følges opp. 


Årsrapport 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Rådet skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2009 følger omtrent samme mal som foregående år, men er noe mer utfyllende, og inneholder i tillegg et forord av Rådets leder. Den vedlagte rapporten er et utkast som herved legges frem til kommentarer og eventuelle forslag til utdypninger eller endringer fra Rådets medlemmer.


Etablering av nasjonale kliniske faggrupper

Det ble drøftet i forbindelse med utformingen av tiltakene under kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan 2007-10 å etablere nasjonale faggrupper innen de ulike kliniske fagområdene. Dette ble ikke en del av planen, men i praksis har det blitt etablert slike grupper innenfor kreftområdet. Spørsmålet nå er derfor om erfaringene fra kreftgruppene bør tilsi at det etableres tilsvarende faggrupper på de andre kliniske områdene. I så fall vil dette kunne være et mulig tiltak i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15.


2009

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem Målet med undersøkelsen er å danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember 2009.


Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester

Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester er omfattende, og det kommunale tjenestetilbudet er komplekst og sammensatt. Kommunal selvstyre gjør at kommunene har en i stor grad av frihet både med hensyn til hvordan tjenestene organiseres og deres innhold. Det foregår allerede i dag et betydelig arbeid ute i kommunene med å måle kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det som fortsatt mangler er en felles forståelse av hva og på hvilken måte tjenestekvaliteten skal eller bør måles og evalueres (et monitoreringssystem).


Evaluering av Nasjonalt råd 2007-2010

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble opprettet med bakgrunn i nåværende nasjonale helseplan (2007-2010). Rådets medlemmer er oppnevnt for perioden 1. april 2007 – 31. desember 2010. Det fremgår av helseplanen at rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. Under møtet 7/12-2009 legges det opp til en kort diskusjon omkring den kommende evalueringen.


Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling

Det er en målsetning at helsetjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted, egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. På møtet ble saken belyst med innledninger fra Bjørn Møller (Kreftregisteret), Rolf Kåresen (Helse Sør-Øst RHF) og Hilde Iversen (Kunnskapssenteret). Dataene viste at det er forholdsvis små forskjeller på regionalt nivå, men at forskjellene på sykehusnivå må kunne sies å være betydelige.


Innføring av protonterapi i Norge?

Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten.


Rusfeltet – hva er de største utfordringene?

Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar 2004. Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet?


Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?

Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten?


Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)

Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.


Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i følge sitt mandat fokusere på "spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten". Helse- og omsorgsdepartementet har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt råd vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold. 


Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.


Utfasing av metoder i helsevesenet

Dagens helsevesen har  behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi.Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?


Medisinsk utstyr – EUs regler og krav til dokumentasjon av sikkerhet og klinisk effekt.

Helsedirektoratet forvalter et regelverk som definerer de vesentlige krav medisinsk utstyr må oppfylle for å kunne markedsføres. Regelverket er basert på EU-direktivene for medisinsk utstyr. Gjennom en nylig revisjon av disse EU-direktivene har man blant annet skjerpet kravene til dokumentasjon av utstyrets egenskaper i forhold til klinisk effekt og sikkerhet. Det pågår også et arbeid som ser på behovet for mer omfattende endringer (en ”recast”) av EU-direktivene.


Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 20. april 2009 en vignette med tittelen ”Prioritering i forbindelse med sjeldne/alvorlige sykdommer” (arkivnummer 09/224). Rådet besluttet å arbeide videre med sakens problemstillinger. Saken vil, etter planen behandles over to møter. I det første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger, herunder en diskusjon om de kriteriene som oppstilles i prioriteringsforskriftens § 2-1.


Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft

Tilbud om gentesting for arvelig bryst - og eggstokkreft har vært tilgjengelig siden slutten av 1990 tallet, men er pr i dag ikke en del av de nasjonale retningslinjene for behandling av bryst- eggstokkreft. Hittil har kvinner i hovedsak fått tilbud om testing dersom det er en familiehistorie som gir mistanke om opphoping av en arvelig kreftform. Hvem som har fått dette tilbudet samt hvilke mutasjoner det testes for, har regionale variasjoner. Fra fagmiljøer har det kommet forslag om at alle kvinner med nylig påvist bryst/ eggstokkreft bør tilbys genetisk testing, altså uten spesiell familiehistorie. Helsedirektoratet ønsker derfor å få en bred vurdering i Nasjonalt råd før det tas en endelig beslutning i denne saken.


Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering hadde på sitt møte 8.september 2008 en drøftingssak om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Oppfølgingen av denne saken ble drøftet igjen på Rådets møte 24.november 2008. Det var klart at sakens natur og oppfølging berørte flere sentrale problemstillinger ved Rådets arbeid og arbeidsform. Den viktigste prinsipielle problemstilling var imidlertid spørsmålet om hvilken status vedtak fattet i Rådet har, og som en følge av det; hvilken legitimitet Rådet har, og har mulighet for å oppnå i fremtiden.


Konferansen "Helse i Utvikling 09"

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.


Årsrapport 2008 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2008 følger omtrent samme mal som 2007, men er noe mer utfyllende, og inneholder et forord fra Rådets leder.  


Egenevaluering 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april 2007- 31.desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 vedtatt å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen har blitt gjennomført gjennom en såkalt SWOT undersøkelse blant Rådsmedlemmene.


Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer

Det ble i 2009 foreslått at kreftpasienter, som ikke lenger har nytte av etablert behandling, burde ha enklere informasjon om og tilgang til utprøvende behandling. Helsedirektoratet ble gitt i oppgave å utrede dette og har i flere møter kommet tilbake til rådet med forslag til hvordan dette kan gjøres. Direktoratet har også påpekt praktiske og juridiske barrierer. Kreftforeningen har vært en pådriver og etterlyst framdrift. Innspillene fra Kreftforeningen og direktoratet er publisert med saksdokumentene.På rådsmøtet 1. desember 2014 ble rådet orientert skriftlig om Helsedirektoratets videre oppfølging av saken under sak 41/14 "oppfølging av tidligere saker og vedtak". Det ble blant annet opplyst at Helse- og omsorgsdepartementet  har gitt direktoratet og de regionale helseforetakene i oppdrag å utrede en nettløsning som gir pasienter oversikt over kliniske studier: "Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten - én nettportal" (se oppdragsbrev nedenfor). 


Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.


Fra ”eksperimentell” via ”utprøvende” til ”etablert behandling”...

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har ved flere anledninger drøftet saker hvor spørsmålet knyttet til hvordan en behandling skal/bør oppfattes/forstås har dukket opp. Et eksempel på en sak hvor dette spørsmålet kommer opp er sak 08/130 ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Det finnes ulike problemstillinger som kan diskuteres i forhold til denne saken. Et viktig spørsmål dreier seg om det fortsatt er ønskelig å trekke et så tydelig skille mellom henholdsvis eksperimentell og utprøvende behandling som det i tidligere utredninger har vært lagt opp til?


2008

Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen)

Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer,  helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette.


Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Flere forskningsrapporter og kunnskapsoppsummeringer viser at resultatene av visse typer behandling og prosedyrer påvirkes av antall behandlinger utført av behandleren eller behandlingsenheten. Det er altså i deler av helsetjenesten mulig å påvise en relasjon mellom pasientvolum og kvalitet. Gitt erkjennelsen av at pasientvolum påvirker behandlingskvaliteten, vil en kunne forvente at helsetjenesten utformes og organiseres slik at behandlere og behandlingsinstitusjoner har det nødvendige volum for å sikre god kvalitet. Denne erkjennelsen har av flere årsaker ikke vært gjennomgående drøftet, ei heller benyttet fullt ut som beslutningsgrunnlag i organisering av helsetjenesten og utforming av helsepolitikken.Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag den 24. november 2008 og som drøftingssak den 23. februar 2009. I det kommende møtet, den 8. juni 2009 er det lagt opp til en drøfting om konkrete tiltak for at erkjennelsen om relasjonen mellom volum og kvalitet, der den oppfattes som relevant, skal benyttes i utforming av helsetjenesten.


Positronemisjonstomografi (PET)

PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.


Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?

Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?


Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen "Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler". Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Sekretariatet har på denne bakgrunnen forstått en bred utredning.


Hjemmerespiratorbehandling

I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt råd har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok å drøfte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling. Saken ble ferdigbehandlet i mai 2008.


Innføring av innsatsstyrt finansiering innefor psykisk helsevern

Denne vignetten har sin bakgrunn i temasaken om ”Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten – vurdering og tiltak”, som Rådet behandlet den 28. januar 2008. Rådets leder oppsummerte der diskusjonen med at problemer knyttet til finansieringen av tjenestene er aktuelle for videre behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. En mulig problemstilling for en slik vignett vil kunne være knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern. I etterkant av dette møtet har rådets medlem Torunn Alveng i tillegg fremmet et forslag om at Rådet ser nærmere på problemstillinger knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern.


Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Departementet har startet et arbeid med sikte på å etablere et nytt helhetlig system for styring av lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet for 2008 er de regionale helseforetakene i samarbeid bedt om å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke lands- og flerregionale, samt hvilke nasjonale kompetansesentra det er behov for i et 5- års perspektiv. Prosjektet ledes av Helse Vest RHF.


Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester

I "…og bedre skal det bli!" - Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) defineres ”kvalitetsbegrepet” ved hjelp av seks ulike elementer (dimensjoner). Sekretariatet har, i samråd med rådsmedlem Bjørn Guldvog, ønsket å presentere startegiens seks kvalitetsdimensjoner. Hensikten med dette er blant annet å gi rådsmedlemmene er innføring i tenkningen bak strategiens mål, samtidigsom det gis en kort statusrapport for arbeidet innenfor hvert av områdene. Denne gangen ser Rådet nærmere på målet om at "tjenestene skal være trygge og sikre". 


Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.  


Egenevaluering og årsrapportering - Nasjonalt råd

I oppdragsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet om Nasjonalt råd for kvalitet og  prioritering i helsetjenesten, er det fra Helse- og Omsorgsdepartementet skissert at Rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. I tillegg til dette har Rådet uttalt at det er ønskelig med en evaluering etter det første virkeåret. Det vedlagte notatet er ment som et utgangspunkt for å diskutere hvordan en slik evaluering kan gjennomføres.


Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mars 2008 en vignett med tittelen ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Forslagstiller var administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Under forberedelsene av saken har man sett seg nødt til å avgrense saken til kun å gjelde kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Hovedproblemstillingen, som nå legges frem til diskusjon i Nasjonalt råd, er om man i Norge bør tilby denne typen behandling på det nåværende tidspunkt.


Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak.Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.


Årskonferanse for kvalitet og prioritering - Helse i Utvikling 08

På møte 28.01.08 i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen ”...og bedre skal det bli”, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets –og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Målsettingen er å synliggjøre Rådets arbeid, og skape en møteplass for Rådets medlemmer og deres brukere i helsetjenesten.Sekretariatet har arbeidet med konferansen under ledelse av Berit Mørland, med støtte fra flere av Rådets medlemmer som har sagt seg villig til å være med i programkomiteen. Konferansen har fått navnet Helse i Utvikling 08, og arrangeres på Lillestrøm utenfor Oslo den 3. og 4. desember.Arbeidet pågår for fullt og i møtet vil Rådet orienteres om status for arrangementet og om konferansens program.


Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?

Det utføres per i dag nyfødtscreening for to sykdommer i Norge: medfødt hypotyreose og fenylketonuri (Føllings sykdom). Det foreligger et forslag om å utvide nyfødtscreeningen for 19 medfødte stoffskiftesykdommer i Norge. De medfødte sykdommene som det ønskes å screene for er sjeldne sykdommer i Norge.


Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling

Vi har hatt et personidentifiserbart nasjonalt kreftregister i over 50 år som har vært viktig for å bedre kreftbehandlingen og gi økt kunnskap. Tilsvarende kunnskap mangler for de store sykdomsgruppene innen hjerte- og karsykdommer som fortsatt er hovedårsaken til fleste dødsfall. En mulig problemstilling for Nasjonalt råd vil kunne være om det er etisk forsvarlig at vi behandler store pasientgrupper for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag med høy dødelighet og funksjonsnedsetting uten at vi har adekvate data på kvalitet og resultat av behandlingen.


Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten

Norsk forening for allmennmedisin utarbeidet i oktober 2007 et policydokument om forebyggende helsearbeid. Notatet beskriver tanker og etiske utfordringer som etter foreningens oppfatning burde ha interesse utover det allmennmedisinske miljøet. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, ønsket å forelegge Rådet en sak med denne tematikken. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet blitt bedt om å presentere noen tanker om kommunehelsetjensetens fremtidige rolle innenfor forebyggingsområdet.


Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.


Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).


Kvalitetsstrategien – veien videre

Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten ble utviklet i samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene og utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2005. Strategien fokuserte på fem innsatsområder. Innen hvert av disse innsatsområdene har arbeidsgrupper laget anbefalinger kalt: ”Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten”. Rådet vil bli forelagt anbefalingene, og bes drøfte hvilke anbefalinger som bør prioriteres, og hvordan anbefalingene kan gjennomføres ute i tjenestene.


Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten godkjente i møtet den 28. januar 2008 en vignett med tittelen ”Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalkreft”. Hovedspørsmålet som nå legges frem for Nasjonalt råd er, om man i Norge bør inkludere monoklonale antistoffer i standard behandling av metastatisk kolorektalkreft.


Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har betydelig forverret livskvalitet og forkortet levetid.Implanterbare hjertepumper (LVAD - Left Ventricular Assist Device) gir støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. I rådsmøtet november 2009 konkluderte rådet med at behandling med hjertepumpe var å anse som utprøvende og at hjertepumpe kun burde tilbys pasienter som ville ha nytte av den for en avgrenset periode (for eksempel i påvente av hjertetransplantasjon).I 2012 ønsket Stortinget denne saken behandlet i rådet etter et representantforslag. I rådsmøtet desember 2013 la rådet til grunn at implanterbar hjertepumpe kunne gi forlenget levetid og økt livskvalitet for nøye utvalgte pasienter med alvorlig hjertesvikt. Rådet anbefalte indikasjonen for varig implanterbar hjertepumpe skulle utvides til å gjelde selekterte pasienter med alvorlig hjertesvikt som ikke tilfredsstiller kriteriene for hjertetransplantasjon.


2007

Nasjonale retningslinjer og veiledere: Helsedirektoratets organisering av arbeidet

Helsedirektoratets (Hdir) utvikling av nasjonale retningslinjer og veiledere er et viktig virkemiddel for kvalitet, prioritering og for å redusere uønsket variasjon tjenestene. Hdir presenterte sitt arbeid i møtet januar 2008, og rådet ønsket at Hdir skulle legge frem saken på nytt for at Hdir skulle redegjøre for hvordan man kunne få til en bredere forankring av retningslinjearbeidet ute i både primær- og spesialisthelsetjenesten.I oktober 2013 sendte Hdir brev til rådet og gjorde rede for at man ønsket å trekke saken fra rådsbehandling. Direktoratet begrunnet dette med et pågående internt prosjekt som ville se på ulike løsninger for bedret organisering av arbeidet med retningslinjer. Rådet ønsket imidlertid  (møte desember 2013) å bli holdt orientert om dette prosjektet. En orientering var derfor satt på møteplanen 2. juni 2014, men saken ble utsatt pga liten tid.


Screening og intervensjonsprogram for å redusere mortalitet og alvorlig sykelighet ved immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte

I svangerskapet er det risiko for alvorlig immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte (alvorlig neonatal alloimmun trombocytopeni, (NAITP)) fordi alloantistoff av IgGklasse kan passere morkaken og feste seg til fosterets trombocytter, som så elimineres fra sirkulasjonen. NAITP er en sjelden tilstand, og kan påvises hos 1/1000-2000 nyfødte barn, det vil si fra 30-60 barn i Norge årlig. Den oppstår oftest hos kvinner som mangler human plate antigen 1a (HPA 1a).


Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Sosial- og helsedirektoratet ønsket å løfte spørsmålet om innføring av rutinemessig HPV-vaksinering av jenter som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inn i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Saken ble behandlet over to møter i rådet, 26. november 2007 og 26. mars 2008.


Korridorpasienter- hva hjelper?

De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.


System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal i følge Nasjonal helseplan vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/ medikamenter og behov for retningslinjer. Under behandlingen av denne saken diskuterte medlemmene i Rådet både muligheten for å få på plass et system for hvordan man tar i bruk ny teknologi, og hvilken rolle Rådet kan inneha i et slik system.


Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”

Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”?  Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.


Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet

Det er store geografiske forskjeller i bruken av hjemmerespiratorbehandling. Det er en stor forskjell (4-7 ganger) mellom fylker med høy og lav forekomst. Selv når det gjelder faglig godt etablerte indikasjoner, som pasienter med nevromuskulære lidelser, er forskjellen mellom fylker tydelig.


Effekt av hjemmerespiratorbehandling ved KOLS

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en diagnose som anslagsvis 200 000 mennesker lever med i Norge. Hver år får 20 000 diagnosen. Nasjonalt Råd diskuterte først problemstillinger knyttet til kriterier for at en KOLS pasient bør få behandling med hjemmerespirator. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hvilke faglige, etiske, ressursmessige og prioriteringsmessige kriterier ligge til grunn for vurderingene i det enkelte tilfelle? Etter en kort dikusjon besluttet Rådet at det ikke på det nåværende tidspunktet ønsket å gå videre med disse problemstillingene.  


Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten

Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp.Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften. 


Kunnskapssenterets bestillerprosess for nye oppdrag: Rådets rolle

Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om bakgrunnen for saken. Før etableringen av Rådet var det en dialog rundt Kunnskapssenterets vedtekter, hvor det blant annet ble foreslått å knytte senterets bestillingsprosess for nye oppgaver opp mot Rådet. Ulike modeller for forholdet mellom Kunnskapssenteret og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var blitt diskutert. Herunder et forslag om å benytte et underutvalg av Rådet som senterets Bestillerforum.


Tidlig varsling av nye medisinske metoder

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, i følge sitt mandat, et særlig ansvar for spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi i sykehus. I denne saken fikk Rådet presentert et nytt web-basert system som er opprettet i den hensikt å kunne gi en oversikt over tidlige vurderinger av tekonologiske nyvinninger.  


Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenseten diskuterte i sine første møter de en rekke spørsmål knyttet til hvilke verdier som skal ligge til grunn for Rådets virksomhet. Rådet ble enig om at de viktigste verdiene er: åpenhet og effektivitet. I forlengelse av dette ble viktigheten av å få på plasse en arbeidsprosess som ivaretar og understøtter disse verdiene understreket.


Oppsummering av Sekretariatets idédugnad

Sekretariat inviterte onsdag 15.august til en idédugnad. Målsettingen med initiativet var å gi sekretariatet en bakgrunn og innspill om utfordringer og forventninger, slik at man står best mulig rustet til å utføre en god sekretariatsfunksjon. Rådet ble under behandlingen av denne saken gitt en orientering om idédugnaden.  


Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser

Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.  


Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat

Cochlea-implantat er avansert og relativt kostbart utstyr som kan gi døve og døvfødte hørselsfunksjon. I forbindelse med prosjektet riktig prioritering i spesialisthelsetjenesten kom diskusjonen om det å få implantat nummer to faller inn under Prioriteringsforskriftens begrep "rett til nødvendig helsehjelp".


Status for arbeidet med grafisk profil og eget nettsted for Nasjonalt råd

Medlemmene av Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for en periode på fire år. Rådet er satt sammen av representanter fra ulike organisajoner innenfor helsetjenesten. I denne saken fikk Rådets medlemmer en oppdatering på hvor langt arbeidet med egne hjemmesider og grafisk profil er kommet.


Søvnapnoe-syndrom – diagnostikk og behandling

De nordiske HTA-sentrene har ferdigstilt og publisert en felles rapportom diagnostikk og behandling av søvnapnoe. Det er innhentet og vurdert dokumentasjon på kriterier for diagnose, og effekt av ulike behandlingsmetoder. Det er samtidig gjort en kartlegging av behandlingspraksis i landene. Rapporten viser at det fantes det god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner. Det foreligger lite dokumentasjon på effekt av kirurgi, dvs ingen konklusjon kunne trekkes mht positiv effekt. Praksiskartleggingen, gjort i 2003, avdekket forbausende store forskjeller landene imellom, hvor ytterpunktene er Norge som ligger klart på topp i kirurgiske inngrep, og nesten ikke benytter bittskinner.


Rådets arbeid - arbeidsform

Nasjonalt råd har drøftet spørsmål i tilknytning til arbeidsform i møtene 16. april 2007 og 11. juni 2007. Diskusjonene har berørt temaer som for eksempel hvem som har rett til å fremme saker, hvordan saker utredes på best mulig måte samt viktigheten av å følge opp sakene etter at Rådet har fattet sine vedtak.


Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Behovet for offentlig finansierte kliniske studier ble første gang belyst i rådsmøtet 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter: 8. oktober 2007 og 28. januar 2008. Rådet sendte februar 2008 et brev til Helse· og omsorgsdepartementet og anmodet departementet til å ta stilling til en etablering av et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger.Saken er etterfulgt av to saker i rådet:Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdetOffentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag


Innføring av ny og kostbar teknologi - Tysabri

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til den norske praksisen for bruk av Tysabri (natalizumab), som er et nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserende-remitterende) multippel sklerose (RRMS).


Rådets kommunikasjonsstrategi

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til hvordan Rådets diskusjoner og vedtak formidles til omverdenen. Under diskusjoenen ble medlemmene i tillegg enige om hvilke prinsipper som skulle være gjeldene for arbeidet.  


Rådets sekretariat og rutiner for saksgang

Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er lagt til Najonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Under behandlingen av denne denne saken ble Rådet forelagt planene blant annet for Sekretariates bemanning og arbeidsrutiner.


Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin

Saken har vært drøftet i Rådet to ganger. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar 2008


Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år

I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.