Saker
2010
Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i de foreslåtte helseregistrene?
Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gjennomført en høring på hovedrapporten ”Gode helseregistre – bedre helse” fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt. Mange av rådets medlemmer har avgitt høringsuttalelse fra sine respektive organisasjoner. Det er en utfordring at helseregistre inneholder opplysninger om helseforhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte. I denne saken iviterers Nasjonalt råd til å diskutere hvordan er hensyn til personvern ivaretatt i prosjektet.
Strategier for lokalsykehusene
Diskusjoner om lokalsykehusenes funksjoner foregår internt i regionene, nasjonalt og i media. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere indirekte diskutert problemstillingen blant annet i forbindelse med sakene ”Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten” behandlet 23.februar og 8.juni 2009, og ”Fordeling av landsfunksjoner”, behandlet 26. mai 2008, 20. april 2009 og 15. februar 2010. Representantene for de 4 RHFene er bedt om å orientere rådet om sine strategier og planer, som en innledning til en mulig drøfting i rådet.
Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon
Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.
Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge
Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.
Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser?
Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 ble vedtatt av Stortinget på bakgrunn av St.melding nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Målet var å bedre tjenesten til mennesker med psykiske lidelser. Som ledd i en mer desentralisert allmennpsykiatrisk tjeneste var utbygging av distriktspsykiatriske sentre (DPS) (under spesialisthelsetjenesten), ett av hovedsatsningsområdene i opptrappingsplanen. Ved utgangen av 2008 var det etablert 78 DPSer som samlet dekker alle landets kommuner.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan
Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.
Helse i Utvikling 10
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering arrangerer konferanse 28. oktober 2010 i Oslo-området. Tema for konferansen er screening; først og fremst kreftscreening, hvor man ønsker en gjennomgang av de 5 kreftformer som er aktuelle for screening i Norge: bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata.
Årsrapport 2009 - Nasjonalr råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Rådet skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2009 følger omtrent samme mal som foregående år, men er noe mer utfyllende, og inneholder i tillegg et forord av Rådets leder. Den vedlagte rapporten er et utkast som herved legges frem til kommentarer og eventuelle forslag til utdypninger eller endringer fra Rådets medlemmer.
Hva vil de viktige prioritereringsspørsmålene være fremover?
Sekretariatet har i forbindelse med konferansen ”Helse i Utvikling 10” i samarbeid med ukemagasinet Mandag Morgen® fått utarbeidet to bakgrunnsdokumenter. Dokumentene sier noe om hva dagens ledere i helsesektoren ser på som de største prioriteringsutfordringene fremover. Sekretariatet har, i samråd med leder, ønsket å legge frem dokumentene for generell diskusjon blant Rådets medlemmer. Det er også tenkt at begge de to saksdokumentene vil kunne inngå i bakgrunnsmaterialet for den kommende evalueringen av rådet. Evalueringen, skal gjennomføres i løpet av 2010.
Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft
Tarm (kolorektal) kreft er en hyppig kreftform i Norge, både hos kvinner og menn. Den utvikler seg relativt langsomt ut fra forstadier, og skulle således egne seg godt for populasjonsscreening, og tidlig påvisning, ettersom overlevelse avhenger mye av hvor langt utviklingen er kommet. Det er gjort mange utredninger, også i Norge og senest fra Kunnskapssenteret i 2008, over populasjonsscreening for kolorektalkreft. Hensikten har vært å vurdere effekt av screening på mortalitet og insidens av tarmkreft samt en vurdering av testegenskaper for relevante screeningsmetoder.
Etablering av nasjonale kliniske faggrupper
Det ble drøftet i forbindelse med utformingen av tiltakene under kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan 2007-10 å etablere nasjonale faggrupper innen de ulike kliniske fagområdene. Dette ble ikke en del av planen, men i praksis har det blitt etablert slike grupper innenfor kreftområdet. Spørsmålet nå er derfor om erfaringene fra kreftgruppene bør tilsi at det etableres tilsvarende faggrupper på de andre kliniske områdene. I så fall vil dette kunne være et mulig tiltak i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15.
Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde
Rådet har ved flere anledninger drøftet problemstillinger knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi, blant annet knyttet til bruk av Lucentis i forhold til Avastin ved våt AMD. Saken er på nytt aktualisert ved en henvendelse til Rådet fra Legemiddelindustrien (LMI) i brev av 11. januar 2010. I brevet av refereres det til at myndighetene er svært tydelige på at utgangspunktet for behandling med legemidler er at det skal benyttes preparater med markedsføringstillatelse (MT), men uttrykker bekymring over at dette likevel i liten grad følges opp.
Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet
Det har lenge vært en mulighet å henvise norske pasienter til behandling i utlandet, der det ikke finnes relevante tilbud i Norge. Det kan være særskilte behov ved tilstanden eller manglende kompetanse eller utstyr i Norge. Implisitt i temaet ligger en utfordring om å diskutere kriterier for ”hva bør vi ikke gjøre i Norge”. Det bør også være en målsetting å ivareta likhet også i dette tilbudet.
Kvalitet i sykehjemstjenesten
Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester.Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt 200 000 brukere. Rundt 40 000 av disse bor på sykehjem, og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem.
Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning
I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.
2009
Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester
Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester er omfattende, og det kommunale tjenestetilbudet er komplekst og sammensatt. Kommunal selvstyre gjør at kommunene har en i stor grad av frihet både med hensyn til hvordan tjenestene organiseres og deres innhold. Det foregår allerede i dag et betydelig arbeid ute i kommunene med å måle kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det som fortsatt mangler er en felles forståelse av hva og på hvilken måte tjenestekvaliteten skal eller bør måles og evalueres (et monitoreringssystem).
Rusfeltet – hva er de største utfordringene?
Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar 2004. Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet?
Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling
Det har lenge vært en helsepolitisk målsetning at norske pasienter skal motta tjenester av høy kvalitet. I tillegg har det vært en målsetning at tjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har den senere tid uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd blant annet til å diskutere om dette er tilfellet, og om vi har systemer som fanger opp dette regelmessig og systematisk?
Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?
Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten?
Innføring av protonterapi i Norge?
Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten.
Evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble opprettet med bakgrunn i nåværende nasjonale helseplan (2007-2010). Rådets medlemmer er oppnevnt for perioden 1. april 2007 – 31. desember 2010. Det fremgår av helseplanen at rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. Under møtet 7/12-2009 legges det opp til en kort diskusjon omkring den kommende evalueringen.
Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land
I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem Målet med undersøkelsen er å danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember 2009.
Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)
Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.
Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i følge sitt mandat fokusere på "spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten". Helse- og omsorgsdepartementet har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt råd vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold.
Utfasing av metoder i helsevesenet
Dagens helsevesen har behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi. Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?
Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?
Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.
Medisinsk utstyr – EUs regler og krav til dokumentasjon av sikkerhet og klinisk effekt.
Helsedirektoratet forvalter et regelverk som definerer de vesentlige krav medisinsk utstyr må oppfylle for å kunne markedsføres. Regelverket er basert på EU-direktivene for medisinsk utstyr. Gjennom en nylig revisjon av disse EU-direktivene har man blant annet skjerpet kravene til dokumentasjon av utstyrets egenskaper i forhold til klinisk effekt og sikkerhet. Det pågår også et arbeid som ser på behovet for mer omfattende endringer (en ”recast”) av EU-direktivene.
Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 20. april 2009 en vignette med tittelen ”Prioritering i forbindelse med sjeldne/alvorlige sykdommer” (arkivnummer 09/224). Rådet besluttet å arbeide videre med sakens problemstillinger. Saken vil, etter planen behandles over to møter. I det første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger, herunder en diskusjon om de kriteriene som oppstilles i prioriteringsforskriftens § 2-1.
Konferansen "Helse i Utvikling 09"
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.
Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft
Tilbud om gentesting for arvelig bryst - og eggstokkreft har vært tilgjengelig siden slutten av 1990 tallet, men er pr i dag ikke en del av de nasjonale retningslinjene for behandling av bryst- eggstokkreft. Hittil har kvinner i hovedsak fått tilbud om testing dersom det er en familiehistorie som gir mistanke om opphoping av en arvelig kreftform. Hvem som har fått dette tilbudet samt hvilke mutasjoner det testes for, har regionale variasjoner. Fra fagmiljøer har det kommet forslag om at alle kvinner med nylig påvist bryst/ eggstokkreft bør tilbys genetisk testing, altså uten spesiell familiehistorie. Helsedirektoratet ønsker derfor å få en bred vurdering i Nasjonalt råd før det tas en endelig beslutning i denne saken.
Egenevaluering 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april 2007- 31.desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 vedtatt å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen har blitt gjennomført gjennom en såkalt SWOT undersøkelse blant Rådsmedlemmene.
Årsrapport 2008 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2008 følger omtrent samme mal som 2007, men er noe mer utfyllende, og inneholder et forord fra Rådets leder.
Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering hadde på sitt møte 8.september 2008 en drøftingssak om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Oppfølgingen av denne saken ble drøftet igjen på Rådets møte 24.november 2008. Det var klart at sakens natur og oppfølging berørte flere sentrale problemstillinger ved Rådets arbeid og arbeidsform. Den viktigste prinsipielle problemstilling var imidlertid spørsmålet om hvilken status vedtak fattet i Rådet har, og som en følge av det; hvilken legitimitet Rådet har, og har mulighet for å oppnå i fremtiden.
Fra ”eksperimentell” via ”utprøvende” til ”etablert behandling”...
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har ved flere anledninger drøftet saker hvor spørsmålet knyttet til hvordan en behandling skal/bør oppfattes/forstås har dukket opp. Et eksempel på en sak hvor dette spørsmålet kommer opp er sak 08/130 ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Det finnes ulike problemstillinger som kan diskuteres i forhold til denne saken. Et viktig spørsmål dreier seg om det fortsatt er ønskelig å trekke et så tydelig skille mellom henholdsvis eksperimentell og utprøvende behandling som det i tidligere utredninger har vært lagt opp til?
Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.
Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering diskuterte denne saken første gang under sitt møte 23. februar 2009. Det var alminnelig enighet blant Rådets medlemmer om at dette var en viktig sak å diskutere for Nasjonalt råd. Den opprinnelige tittelen på saken var ”Etablering av en second opinion ordning for kreftpasienter”. Denne har nå blitt endret i samråd med forslagstiller.
2008
Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten
Flere forskningsrapporter og kunnskapsoppsummeringer viser at resultatene av visse typer behandling og prosedyrer påvirkes av antall behandlinger utført av behandleren eller behandlingsenheten. Det er altså i deler av helsetjenesten mulig å påvise en relasjon mellom pasientvolum og kvalitet. Gitt erkjennelsen av at pasientvolum påvirker behandlingskvaliteten, vil en kunne forvente at helsetjenesten utformes og organiseres slik at behandlere og behandlingsinstitusjoner har det nødvendige volum for å sikre god kvalitet. Denne erkjennelsen har av flere årsaker ikke vært gjennomgående drøftet, ei heller benyttet fullt ut som beslutningsgrunnlag i organisering av helsetjenesten og utforming av helsepolitikken. Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag den 24. november 2008 og som drøftingssak den 23. februar 2009. I det kommende møtet, den 8. juni 2009 er det lagt opp til en drøfting om konkrete tiltak for at erkjennelsen om relasjonen mellom volum og kvalitet, der den oppfattes som relevant, skal benyttes i utforming av helsetjenesten.
Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen)
Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer, helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette.
Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester
I "…og bedre skal det bli!" - Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) defineres ”kvalitetsbegrepet” ved hjelp av seks ulike elementer (dimensjoner). Sekretariatet har, i samråd med rådsmedlem Bjørn Guldvog, ønsket å presentere startegiens seks kvalitetsdimensjoner. Hensikten med dette er blant annet å gi rådsmedlemmene er innføring i tenkningen bak strategiens mål, samtidigsom det gis en kort statusrapport for arbeidet innenfor hvert av områdene. Denne gangen ser Rådet nærmere på målet om at "tjenestene skal være trygge og sikre".
Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.
Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?
Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?
Innføring av innsatsstyrt finansiering innefor psykisk helsevern
Denne vignetten har sin bakgrunn i temasaken om ”Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten – vurdering og tiltak”, som Rådet behandlet den 28. januar 2008. Rådets leder oppsummerte der diskusjonen med at problemer knyttet til finansieringen av tjenestene er aktuelle for videre behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. En mulig problemstilling for en slik vignett vil kunne være knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern. I etterkant av dette møtet har rådets medlem Torunn Alveng i tillegg fremmet et forslag om at Rådet ser nærmere på problemstillinger knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern.
Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten
Departementet har startet et arbeid med sikte på å etablere et nytt helhetlig system for styring av lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet for 2008 er de regionale helseforetakene i samarbeid bedt om å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke lands- og flerregionale, samt hvilke nasjonale kompetansesentra det er behov for i et 5- års perspektiv. Prosjektet ledes av Helse Vest RHF.
Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen "Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler". Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Sekretariatet har på denne bakgrunnen forstått en bred utredning.
Positronemisjonstomografi (PET)
PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.
Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt
Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker. Alvorlig syke hjertesviktpasienter har dårlige prognoser. Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok. Dette fører til at enkelte organ i kroppen får for dårlig blodtilførsel, noe som igjen kan føre til sekundær svikt av andre organsystemer som lunger, lever og nyrer. LVAD (Left Ventricular Assist Device) er mekaniske pumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Rådet diskuterte blant annet spørsmål knyttet til effekter og kostnader ved behandling med hjertepumpen VentrAssist®, samt spørsmål som vedrører organisering og finansering av dette tilbudet.
Egenevaluering og årsrapportering - Nasjonalt råd
I oppdragsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet om Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, er det fra Helse- og Omsorgsdepartementet skissert at Rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. I tillegg til dette har Rådet uttalt at det er ønskelig med en evaluering etter det første virkeåret. Det vedlagte notatet er ment som et utgangspunkt for å diskutere hvordan en slik evaluering kan gjennomføres.
Årskonferanse for kvalitet og prioritering - Helse i Utvikling 08
På møte 28.01.08 i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen ”...og bedre skal det bli”, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets –og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Målsettingen er å synliggjøre Rådets arbeid, og skape en møteplass for Rådets medlemmer og deres brukere i helsetjenesten. Sekretariatet har arbeidet med konferansen under ledelse av Berit Mørland, med støtte fra flere av Rådets medlemmer som har sagt seg villig til å være med i programkomiteen. Konferansen har fått navnet Helse i Utvikling 08, og arrangeres på Lillestrøm utenfor Oslo den 3. og 4. desember. Arbeidet pågår for fullt og i møtet vil Rådet orienteres om status for arrangementet og om konferansens program.
Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten
Norsk forening for allmennmedisin utarbeidet i oktober 2007 et policydokument om forebyggende helsearbeid. Notatet beskriver tanker og etiske utfordringer som etter foreningens oppfatning burde ha interesse utover det allmennmedisinske miljøet. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, ønsket å forelegge Rådet en sak med denne tematikken. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet blitt bedt om å presentere noen tanker om kommunehelsetjensetens fremtidige rolle innenfor forebyggingsområdet.
Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?
Det utføres per i dag nyfødtscreening for to sykdommer i Norge: medfødt hypotyreose og fenylketonuri (Føllings sykdom). Det foreligger et forslag om å utvide nyfødtscreeningen for 19 medfødte stoffskiftesykdommer i Norge. De medfødte sykdommene som det ønskes å screene for er sjeldne sykdommer i Norge.
Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser
Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak. Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.
Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mars 2008 en vignett med tittelen ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Forslagstiller var administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Under forberedelsene av saken har man sett seg nødt til å avgrense saken til kun å gjelde kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Hovedproblemstillingen, som nå legges frem til diskusjon i Nasjonalt råd, er om man i Norge bør tilby denne typen behandling på det nåværende tidspunkt.
Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling
Vi har hatt et personidentifiserbart nasjonalt kreftregister i over 50 år som har vært viktig for å bedre kreftbehandlingen og gi økt kunnskap. Tilsvarende kunnskap mangler for de store sykdomsgruppene innen hjerte- og karsykdommer som fortsatt er hovedårsaken til fleste dødsfall. En mulig problemstilling for Nasjonalt råd vil kunne være om det er etisk forsvarlig at vi behandler store pasientgrupper for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag med høy dødelighet og funksjonsnedsetting uten at vi har adekvate data på kvalitet og resultat av behandlingen.
Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.
Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Kvalitetsstrategien – veien videre
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten ble utviklet i samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene og utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2005. Strategien fokuserte på fem innsatsområder. Innen hvert av disse innsatsområdene har arbeidsgrupper laget anbefalinger kalt: ”Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten”. Rådet vil bli forelagt anbefalingene, og bes drøfte hvilke anbefalinger som bør prioriteres, og hvordan anbefalingene kan gjennomføres ute i tjenestene.
Hjemmerespiratorbehandling
I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. For en del av pasientene krever behandlingen heltids oppfølging, Dette er en tjeneste som både er ressurkrevende og vanskelig å gjennomføre. Saken omfatter en lang rekke utfordrende og prinsippielle spørsmål. Rådet har fattet vedtak i saken. Helsedirektoratet skal ferdigstille kliniske retningslinjer og en veileder om organisatoriske og administrative forhold. Det er mulig at rådet vil bli forelagt ytterligere problemstillinger som kommer opp i dette arbeidet.
Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten godkjente i møtet den 28. januar 2008 en vignett med tittelen ”Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalkreft”. Hovedspørsmålet som nå legges frem for Nasjonalt råd er, om man i Norge bør inkludere monoklonale antistoffer i standard behandling av metastatisk kolorektalkreft.
2007
Søvnapnoe-syndrom – diagnostikk og behandling
De nordiske HTA-sentrene har ferdigstilt og publisert en felles rapportom diagnostikk og behandling av søvnapnoe. Det er innhentet og vurdert dokumentasjon på kriterier for diagnose, og effekt av ulike behandlingsmetoder. Det er samtidig gjort en kartlegging av behandlingspraksis i landene. Rapporten viser at det fantes det god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner. Det foreligger lite dokumentasjon på effekt av kirurgi, dvs ingen konklusjon kunne trekkes mht positiv effekt. Praksiskartleggingen, gjort i 2003, avdekket forbausende store forskjeller landene imellom, hvor ytterpunktene er Norge som ligger klart på topp i kirurgiske inngrep, og nesten ikke benytter bittskinner.
Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser
Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.
Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin
Saken har vært drøftet i Rådet to ganger. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar 2008
Oppsummering av Sekretariatets idédugnad
Sekretariat inviterte onsdag 15.august til en idédugnad. Målsettingen med initiativet var å gi sekretariatet en bakgrunn og innspill om utfordringer og forventninger, slik at man står best mulig rustet til å utføre en god sekretariatsfunksjon. Rådet ble under behandlingen av denne saken gitt en orientering om idédugnaden.
Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger
Denne saken har blitt belyst over flere møter i Rådet. Første gang den 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter. Den 08. oktober 2007 og 28. januar 2008. Saken er nå oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.
Status for arbeidet med grafisk profil og eget nettsted for Nasjonalt råd
Medlemmene av Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for en periode på fire år. Rådet er satt sammen av representanter fra ulike organisajoner innenfor helsetjenesten. I denne saken fikk Rådets medlemmer en oppdatering på hvor langt arbeidet med egne hjemmesider og grafisk profil er kommet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenseten diskuterte i sine første møter de en rekke spørsmål knyttet til hvilke verdier som skal ligge til grunn for Rådets virksomhet. Rådet ble enig om at de viktigste verdiene er: åpenhet og effektivitet. I forlengelse av dette ble viktigheten av å få på plasse en arbeidsprosess som ivaretar og understøtter disse verdiene understreket.
System for håndtering av ny teknologi i sykehus
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal i følge Nasjonal helseplan vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/ medikamenter og behov for retningslinjer. Under behandlingen av denne saken diskuterte medlemmene i Rådet både muligheten for å få på plass et system for hvordan man tar i bruk ny teknologi, og hvilken rolle Rådet kan inneha i et slik system.
Effekt av hjemmerespiratorbehandling ved KOLS
Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er en diagnose som anslagsvis 200 000 mennesker lever med i Norge. Hver år får 20 000 diagnosen. Nasjonalt Råd diskuterte først problemstillinger knyttet til kriterier for at en KOLS pasient bør få behandling med hjemmerespirator. I tillegg ble det stilt spørsmål ved hvilke faglige, etiske, ressursmessige og prioriteringsmessige kriterier ligge til grunn for vurderingene i det enkelte tilfelle? Etter en kort dikusjon besluttet Rådet at det ikke på det nåværende tidspunktet ønsket å gå videre med disse problemstillingene.
Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet
Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling har et pasientregister som viser at det er store geografiske forskjeller i bruken av hjemmerespiratorbehandling. Det er stor forskjell (4-7 ganger) mellom fylker med høy og lav forekomst. Det er flere mulige grunner til den store ulikheten i praksis. Fra kompetansesenteret antydes det at forskjellene til en viss grad skyldes aktivitet og behandling initiert av enkelte engasjerte fagpersoner. Det kan også skyldes forskjeller i kompetanse, og bevissthet om behandlingsformen.
Screening og intervensjonsprogram for å redusere mortalitet og alvorlig sykelighet ved immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte
I svangerskapet er det risiko for alvorlig immunbetinget nedsatt mengde trombocytter hos nyfødte (alvorlig neonatal alloimmun trombocytopeni, (NAITP)) fordi alloantistoff av IgGklasse kan passere morkaken og feste seg til fosterets trombocytter, som så elimineres fra sirkulasjonen. NAITP er en sjelden tilstand, og kan påvises hos 1/1000-2000 nyfødte barn, det vil si fra 30-60 barn i Norge årlig. Den oppstår oftest hos kvinner som mangler human plate antigen 1a (HPA 1a).
Tidlig varsling av nye medisinske metoder
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, i følge sitt mandat, et særlig ansvar for spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi i sykehus. I denne saken fikk Rådet presentert et nytt web-basert system som er opprettet i den hensikt å kunne gi en oversikt over tidlige vurderinger av tekonologiske nyvinninger.
Kunnskapssenterets bestillerprosess for nye oppdrag: Rådets rolle
Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om bakgrunnen for saken. Før etableringen av Rådet var det en dialog rundt Kunnskapssenterets vedtekter, hvor det blant annet ble foreslått å knytte senterets bestillingsprosess for nye oppgaver opp mot Rådet. Ulike modeller for forholdet mellom Kunnskapssenteret og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var blitt diskutert. Herunder et forslag om å benytte et underutvalg av Rådet som senterets Bestillerforum.
Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år
I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.
Rådets kommunikasjonsstrategi
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til hvordan Rådets diskusjoner og vedtak formidles til omverdenen. Under diskusjoenen ble medlemmene i tillegg enige om hvilke prinsipper som skulle være gjeldene for arbeidet.
Rådets sekretariat og rutiner for saksgang
Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er lagt til Najonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Under behandlingen av denne denne saken ble Rådet forelagt planene blant annet for Sekretariates bemanning og arbeidsrutiner.
Rådets arbeid - arbeidsform
Nasjonalt råd har drøftet spørsmål i tilknytning til arbeidsform i møtene 16. april 2007 og 11. juni 2007. Diskusjonene har berørt temaer som for eksempel hvem som har rett til å fremme saker, hvordan saker utredes på best mulig måte samt viktigheten av å følge opp sakene etter at Rådet har fattet sine vedtak.
Nasjonale retningslinjer og veiledere: Sosial- og helsedirektoratets organisering av arbeidet
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har en nasjonal normerende rolle for helse og sosial tjenesten, på tvers av regioner og tjenestenivå. I dette arbeidet er utvikling av nasjonale retningslinjer og veiledere et viktig virkemiddel for god kvalitet, riktig prioritering og for å redusere uønsket variasjon. SHdir ber Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten om å vurdere hvor egnet tenkningen, berepsavklaringen og organiseringen, vil kunne være for direktoratets interne utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og veileder.
Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”
Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”? Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.
Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat
Cochlea-implantat er avansert og relativt kostbart utstyr som kan gi døve og døvfødte hørselsfunksjon. I forbindelse med prosjektet riktig prioritering i spesialisthelsetjenesten kom diskusjonen om det å få implantat nummer to faller inn under Prioriteringsforskriftens begrep "rett til nødvendig helsehjelp".
Korridorpasienter- hva hjelper?
De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.
Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet
Sosial- og helsedirektoratet har drøftet saken med Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. På bakgrunn av disse drøftingene ønsker Sosial- og helsedirektoratet å løfte spørsmålet om innføring av rutinemessig HPV-vaksinering av jenter som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inn i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Saken ble behandlet over to møter i Rådet. Den 26. november 2007 og 26. mars 2008.
Innføring av ny og kostbar teknologi - Tysabri
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til den norske praksisen for bruk av Tysabri (natalizumab), som er et nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserende-remitterende) multippel sklerose (RRMS).
Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten
Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp. Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften.
