Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Rådet anbefaler at det etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger.

Slik offentlig finansiert forskning har som mål både å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene og samtidig gjøres mer kostnadseffektiv eller rimeligere.

Både helsemyndighetene, brukerorganisasjoner, helsetjenesten og forsknings/fagmiljøer kan fremme konkrete forslag til enkeltstudier som bør gjennomføres.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har en rådgivende rolle og kan drøfte prioritering av aktuelle forskningstema/studier. Rådet anbefaler at et slikt system benytter seg av Forskningsrådet til å vurdere prosjektforslag og tildele endelige oppdrag.

Nasjonalt råds drøfting skal ligge til grunn for de styringssignalene som HOD gir Forskningsrådet årlig knyttet til midlene.

Rådet anbefaler at finansieringsmekanismer til denne type forskning kommer fra nye friske midler øremerket til dette formålet. Det er behov for en bevilgning på 50-100 millioner kroner årlig til dette formålet.

Saken sendes til Helse – og omsorgsdepartementet for videre oppfølging. Det utarbeides et samlet dokument som følger saken.

Saken sendes samtidig på en ny høring for ytterligere forankring og konkretisering. Tilbakemeldingene vil bli oppsummert og oversendt til departementet

Rådet anbefaler at det etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Dette systemet bør i liten grad baseres på eksisterende forskningsressurser.

Rådet anbefaler at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering bør ha en overordnet rolle for å drøfte prioritering av aktuelle forskningstema/studier og drøfte bestillinger av kliniske studier.

Rådet anbefaler at et slikt system benytter seg av Forskningsrådet til å beslutte,vurdere, og tildele endelige oppdrag.

Rådet anbefaler at finansieringsmekanismer til denne type forskning kommer fra nye friske midler øremerket til dette formålet og eventuelt fra eksisterende midler eller en prioriteringsavgift på legemidler (og om mulig annen teknologi). Omfang og fordeling må vurderes nærmere.

Rådet anbefaler at (enten a eller b):

a) Saken sendes til Helse – og omsorgsdepartementet for videre utredning med saksdokumentene som grunnlag.

b) Saken sendes til Helse- og omsorgsdepartementet etter en ny begrenset høring

til universitetene, allmennmedisinske forskningsenheter, RHFene, NFR, SHDir og SLV der man fokuserer på å få konkrete tilbakemeldinger.

Seniorrådgiver Karianne Johansen i Sekretariatet innledet. Hun pekte på at dette var tredje gang Rådet behandlet saken. Sekretariatet har siden sist, som et ledd i saksforberedelsene, gjennomført en høringsrunde i aktuelle forsknings- og universitetsmiljøer. Under presentasjonen ble det gitt en oppsummering av høringssvarene.

Etter en lang og omfattende diskusjon sa Rådets medlemmer seg enige med høringsinstansene i at finansiering og organisering av denne typen forskning bør være en offentlig oppgave. Det ble tatt frem fra tidligere diskusjoner at problemstillinger og prioritering av denne type forskning skal være styrt av behovene i helsetjenestene. Enkelte rådsmedlemmer ønsket å presisere at formålet med denne typen forskning er å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene og samtidig gjøres mer kostnadseffektiv eller rimeligere.

Flere av Rådets medlemmer ønsket å sende saken ut på en ny høringsrunde. Begrunnelsen for dette var et ønske om at også de kliniske miljøene, i tillegg til forskningsmiljøene som allerede har blitt hørt, burde bli gitt anledning til å uttale seg. En slik bredere høringsrunde, ble det argumentet, ville også øke sannsynligheten for på sikt å få til en vellykket implementerting av et system for offentlig initierte kliniske studier.

Det var noe ulikt syn på om man burde vente med å sende over saken til Helse- og omsorgsdepartementet før svarene fra en slik høringsrunde forelå. Rådsmedlemmene sluttet seg, etter noe diskusjon, til et forslag om å oversende saken slik den står per i dag til Departementet, samtidig som Sekretariatet ble bedt om å ta initiativ til en ny høringsrunde. Med hensyn til finansieringens størrelse ble det antydet at et beløp mellom 50 og 100 millioner kroner burde settes av til slik forskning. Dette beløpet vil kunne sikre oppstart av fra 5 til 10 studier per år.

Rådets leder konkluderte med at saken, slik den står nå, burde oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet. Han ba om at Sekretariatet utarbeider et oversendelsesskriv som sammenfatter Rådets drøfting og vedtak i saken.

Videre ble Sekretariatet bedt om å sende saken ut på høring. Eventuelle høringsuttalelser som kommer inn vil bli ettersendt til HOD.