Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten støtter forslaget om at pasienter med korrekt indikasjon, i henhold til prioriteringsforskriftens § 2, som en hovedregel har rett til ett cochleaimplantat men ikke rett til to.

Rådet mener ut fra vurderinger fra fagmiljøene og pasientforeningene at mange kan ha nytte av to implantater, men at kostnadene vurdert i forhold til effektene allikevel ikke tilsier at to implantater bør rettighetsfestes nå.

Eventuell bruk av to implantater kan skje på individuell basis, med utgangspunkt i prioriteringsforskriften. Direktoratet oppfordres, sammen med fagmiljøet og hørselshemmedes organisasjoner, til å identifisere relevante kriterier, og å innarbeide disse i nasjonale retningslinjer/nasjonale veiledere.

Rådet erkjenner at nåværende kunnskapsgrunnlag med hensyn til både nytten av og kostnadene ved to cochlea-implantater bør styrkes. Det anbefales derfor at det iverksettes ytterligere forskning, for eksempel gjennom et nordisk samarbeid, om temaet.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten støtter forslaget om at pasienter med korrekt indikasjon, i henhold til prioriteringsforskriftens § 2, har rett til ett cochlea-implantat men ikke rett til to.

Rådet vil i den sammenheng understreke at enkelte pasienter likevel vil kunne ha nytte av to implantater. Vurderingen av dette skal da skje på individuell basis. Direktoratet oppfordres, sammen med fagmiljøet, til å identifisere de relevante kriteriene, og å innarbeide disse i nasjonale retningslinjer/nasjonale veiledere.

Rådet erkjenner at nåværende kunnskapsgrunnlag med hensyn til både nytten av og kostnadene ved to cochlea-implantater bør styrkes. Det anbefales derfor at det iverksettes ytterligere forskning, for eksempel gjennom et nordisk samarbeid, om temaet.

Assisterende direktør i SHdir, Bjørn Guldvog, innledet om saken. Spørsmålet om å rettighetsfeste to cochleaimplantater har vært drøftet i ØNH-gruppen i prosjektet ”Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten (se sak 17/07). Det er enighet om at pasienter med korrekt indikasjon i henhold til prioriteringsforskriften har rett til et implantat.

Diskusjonen dreier seg om det samme skal gjelde for implantat nummer to. Guldvog la i innledningen vekt på å få frem at saken er komplisert, hovedsakelig fordi kunnskapsgrunnlaget omkring cochlea-implantater er begrenset. Samtidig understreket han viktigheten av at Rådet også i slike saker må kunne komme frem til et vedtak, men da gjennom utøvelse av godt skjønn. Under diskusjonen ble det presisert viktigheten av å være pragmatisk i saker som denne. Ventetiden for å få ett implantat er lang, selv om man er i ferd med å bygge opp kapasitet på området. I tillegg er behandlingen, slik det fremgår av sakens dokumenter, relativt kostbar. Sykehusene får ikke tilført ekstra midler for å øke tilbudet. Under dagens finansieringsordning får sykehusene, på samme måte som for annen aktivitet, dekket 40 % av kostnadene ved CI-operasjoner gjennom ISF. Den resterende andel av kostnadene for slike operasjoner må tas fra rammebevilgningene. Dermed er det slik at dersom man øker antallet CI operasjoner så vil dette kunne gå på bekostning av annen pasientrettet aktivitet.

Det er viktig at alle som trenger det får tilbud om ett implantat. I forlengelsen av denne diskusjonen ble det stilt spørsmål ved praksis for prissetting av utstyret. Opplysninger i saksdokumentene tydet på at det forekommer ulike priser for det første og det andre implantatet. Fra spesialisthelsetjenesten ble det lovet å undersøke hvordan innkjøpspraksis er i dag, og å informere Rådet om dette.

Rådet var opptatt av at flere pasienter kan ha behov for og nytte av to implantater, men valgte likevel å ikke rettighetsfeste dette da kostnadene ble vurdert som for høye i forhold til den oppfatede helsegevinsten. To implantater vil derfor være gjenstand for en individuell vurdering.

For å oppnå god kvalitet og lik praksis anså flere av medlemmer det som viktig at SHdir, i samarbeid med fagmiljøet og brukerorganisasjonene, utarbeider felles indikasjonskriterier for implantat nummer to.

Rådet erkjente at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, både med hensyn til nytte og kostnader. Under diskusjonen ble det stilt spørsmål om det er rimelig at det er pasientene alene som skal ta belastningen ved den manglende forskningen på området. Det ble derfor anbefalt at det iverksettes ytterligere forskning (forsøk på å skaffe dokumentasjon), for eksempel gjennom et nordisk samarbeid, om temaet.