Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”

Møte 8/6-2009:
Dagens kunnskap om bruken av individuell plan i norsk helsetjeneste tilsier at verktøyet kan være nyttig for brukerne og for de ulike tjenesteyterne.

Rådet støtter en videreført lovfestet rettighet for brukere med behov for individuell plan.

Vurdering av behov for individuell plan bør inngå som vanlig rutine i helsetjenesten arbeid.

Det er i dag ikke presisert hvilke tjenesteytere som har det overordnede koordinerende ansvaret for brukerne. Det bør lovfestes at det er kommunen som normalt har ansvaret for at det utarbeides en individuell plan for de brukerne som trenger det, og at det er et kommunalt ansvar å sikre at planen er i bruk.

Kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering kan være et naturlig ansvarspunkt for koordineringen av planen til den enkelte bruker. Det bør vurderes om dette skal tydeliggjøres ytterligere i lovverket.

Utdanningene av de ulike helseprofesjonene må inneholde kunnskap om individuell plan. Studentene må trenes i å samhandle på tvers av profesjonsgrenser i arbeid med individuell plan.

Rådet vil komme tilbake til hvordan individuell plan bør inngå i den elektroniske meldingsutvekslingen i helsetjenesten.

Rådet ser behov for en samlet evaluering av individuell plan som et verktøy i helsetjenesten. En slik evaluering vil også kunne innebære en gjennomgang av dagens regelverk.

Møte 20/4-2009:
Rådet ønsker å avslutte diskusjonen av denne saken i møtet 8/6-2009.

Møte 8/6-2009:
Diskusjonen tas til etteretning.

Fra diskusjonen 8/6-2009:
Nasjonalt råd påbegynte diskusjonen om individuell plan under møtet 20.april 2009 (se sak 24/09). Rådets medlemmer følte seg imidlertid ikke ferdige med diskusjonen, og det ble derfor besluttet å ta opp saken i møtet 8. juni 2009. Sekretariatet hadde, for ytterligere å belyse saken, bedt avdelingsdirektør Lisbeth Myhre fra Helsedirektoratet om å innlede om resultater fra ulike evalueringer av ordningen med individuell plan. For ytterligere detaljer, se presentasjonen på Rådets hjemmesider: www.kvalitetogprioritering.no

Under den påfølgende diskusjonen var det flere punkter som gikk igjen. For det første var flere rådsmedlemmer opptatt av at arbeidet med individuell plan burde være forankret i ledelsen både i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten. For det andre var rådsmedlemmene opptatt av at opplæring er viktig dersom individuell plan skal bli et godt verktøy. Flere tok derfor til orde for å styrke profesjonsutdanningene på området. For det tredje mente flere at ”individuell plan” måtte bli en del av den ordinære elektroniske meldingsutvekslingen i helsetjenesten. Sist men ikke minst ble det lagt pekt på at selv om vi vet en del om individuell plan er det fortsatt nødvendig å få til en samlet evaluering av verktøyet. 

Rådets leder rundet av diskusjonen med en oppsummering. I denne la han vekt på at det ikke var noen av rådsmedlemmene som hadde utfordret verktøyet ”individuell plan”. Videre hadde diskusjonen også vist at så langt var mye av det gode arbeidet som var foretatt i forbindelse med individuell plan basert på entusiasme.  I tillegg kunne det se ut som dagens regelverk ikke er tilstrekkelig presist i forhold til for eksempel ansvarsforhold. I forlengelsen av dette foreslo derfor leder at Rådets grundige diskusjon av ordningen med individuell plan burde munne ut i et mer konkret vedtak enn det som opprinnelig var tenkt. Rådets medlemmer sluttet seg til dette, og et revidert vedtaksforslag ble diskutert i plenum.  

Fra diskusjonen 20/4-2009:
Sekretariatet hadde invitert tre innledere. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Lisbeth Myhre orienterte kort om hva som er utarbeidet av informasjonsmateriell om ”individuell plan” (IP). Videre presenterte hun noen av de erfaringer direktoratet har samlet inn gjennom de regionale konferansene som ble avholdt i 2008. Hun understreket at det fortsatt var tegn som tydet på at det var varierende grad av kunnskap om ordningen både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Den neste innlederen, kommunaldirektør Finn Strand i Bergen kommune, sa seg enig i at IP et godt verktøy. Han la samtidig vekt på å få frem at det ikke nødvendigvis er en enkel jobb å få på plass en individuell plan for alle de som vil kunne ha nytte av det. Særlig pekte han på utfordringer innenfor områdene rusomsorg og psykiatri. I tillegg var han opptatt av at IP som verktøy også representerer en organisatorisk utfordring for kommunene. IP er et samordningsverktøy som skal tas i bruk innenfor et system som i stor grad er tuftet på spesialisering. Den siste innlederen, Elisabeth Arntzen direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Øst RHF, gav deretter en redegjørelse for regionens IP-prosjekt. I prosjektet, som har gått over to år, har målsetningen vært å spre kunnskap om IP, i tillegg til å arbeide aktivt for at det skal tas i bruk i større utstrekning. Det har også vært en målsetning å formidle at en individuell plan ikke behøver å være et omfattende dokument. RHFet har derfor, i samarbeid med brukerrepresentanter, blant annet utarbeidet en mal for planene som mer har form av en kortfattet sjekk- eller telefonliste med navn på aktuelle ansvarspersoner. Alle presentasjonene er lagt ut på: www.kvalitetogprioritering.no     

Flere rådsmedlemmer understreket at en viktig suksessfaktor for arbeidet med IP var å gjøre det så enkelt som mulig. Enkelte hadde også gjort seg erfaringer med at man sjelden kom langt med å forsøke ”å prakke det på” brukere som ikke vil ha en slik plan. Det var også flere rådsmedlemmer som pekte på at det nå er viktig å få på plass en felles evaluering av denne satsningen. En slik evaluering bør i så fall ta mål av seg til blant annet å finne ut om det er de som kan nyttiggjøre seg en plan som faktisk blir prioritert, og om det oppfattes som nyttig for brukeren.

I sin oppsummering la Rådets leder vekt på at det var tydelig at både innledere og rådsmedlemmer opplever IP som et viktig redskap i arbeidet med å koordinere tjenester. På bakgrunn av dette foreslo han at Rådet burde fortsette diskusjonen i det neste møtet (8. juni 2009). Rådets medlemmer sluttet seg til dette forslaget.

Fra diskusjon 23/2-2009:
Flere av Rådets medlemmer understreket at dette er en svært viktig sak, som det ikke vil være klokt å legge bort. For å bringe saken videre ble det foreslått at man i første omgang løfter den inn for Rådet som en tema-/orienteringssak. En måte å belyse noen av vignettens problemstillinger vil kunne være å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette forslaget fikk alminnelig tilslutning. Sekretariatet ble derfor oppfordret til å arbeide videre med saken.

Fra diskusjon 26/11-2007:
Det var noe uenighet blant Rådets medlemmer om hvorvidt denne saken var egnet for behandling i Nasjonalt råd. Flere medlemmer pekte på at problemet med å få innført ordningen skyldes at det er mange aktører som er gitt et ansvar for å følge opp. Samtidig ble det påpekt at ”individuell plan ikke er en kur for alle problemer. Rådets leder oppsummerte med at Rådet vil få seg forelagt en sak om ”individuell plan” på et senere tidspunkt. Før dette kan skje vil det kunne være nødvendig å diskutere hvordan man på best mulig måte kan belyse spørsmålet om organisatoriske barrierer og individuell plan, for eksempel gjennom innhenting av opplysninger om temaet. Videre ble det anbefalt at saken utredes videre av SHdir og Rådet med henblikk på å sikre at individuelle planer blir utviklet for relevante brukere.