Rådets arbeid - arbeidsform

Orienteringer og diskusjon tas til etterretning.

Rådets diskusjon 11. juni 2007

Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet med en orientering om saken.Det ble påpekt at Rådets medlemmer er personlig oppnevnt av Helse-og omsorgsdepartementet. Det påligger ingen forpliktelse å saksbehandle aktuelle saker i egen organisasjon, men det kan være en fordel.

Rådet er ikke et forvaltningsorgan, det er derfor viktig at Rådets rolle som rådgivende fremtrer tydelig. Det ble bemerket at brukerperspektivet må tas med flere steder i dokumentet og at kunnskapsbasert praksis bør nærmere defineres i henhold til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestens definisjon. Det ble også anbefalt at listen der Sekretariatet eventuelt kan innhente relevant dokumentasjon og nødvendige utredninger utvides.

Det ble anbefalt å korte ned notatet.

Rådets diskusjon 16. april 2007

Rådets leder Bjørn Inge Larsen innledet med en orientering om notatet. Han ba om nærmere innspill på følgende:

• Dagsorden på møtene 
• Utfordringer rådets medlemmer så med hensyn på rollen som informant til egen organisasjon og det generelle prinsipp at Rådets leder uttaler seg på vegne av Rådet i sakene.
• I hvilken grad møtene skal være åpne eller lukket.
• Forslaget angående å ikke ha separate arbeidsutvalg i Rådet.

Rådet understreket viktigheten av sakene som Rådet skal behandle må være aktuelle og at sakspapirene måtte være tilgjengelig i god tid før møtet. Rådet hadde ulike innspill til hvordan nye saker skal bli presentert for rådet og hvordan valg av disse skulle foretas. Flere av rådsmedlemmene påpekte viktigheten av å ha en åpen og offentlig prosess. Det ble henvist til prinsippet i RHFene angående åpne møter i deres organisasjon.

Det ble påpekt at de medlemmene som representerer primærhelsetjenesten ikke har samme organisasjonsoppbygging rundt seg som medlemmene fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil kunne bli en utfordring med hensyn på hvilke saker som fremmes og hvordan aktuelle saker tas tilbake i egen organisasjon. Rådet påpekte nødvendigheten av å bruke tid på å finne en prosess som fungerer for denne delen av helsetjenesten som sikrer at viktig saker når frem. Rådet diskuterte også viktigheten av å evaluere seg selv og sitt eget arbeid.

Rådet diskuterte nytten av å komme frem til konsensus i saker Rådet behandler. Rådene vil stå sterkere dersom det ligger konsensus i Rådet bak vedtaket. Samtidig vil Rådet også behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå konsensus. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon (jfr. representasjonen fra primærhelsetjenesten og kommunene). Derfor blir synliggjøring av dilemmaer og usikkerhetsmomenter også viktig i Rådets saksbehandling.

Ingen har fått endret ansvar pga. Rådet, så Rådets rådgivende konklusjoner vil ofte være rettet mot medlemmene i Rådet selv.

Det ble reist spørsmål angående habilitet. Det vil være et viktig prinsipp å informere om habilitets konflikter i forbindelse behandling av enkelt saker. Det ble vist til bl.a. Norges forskningsråd hvor hvert møte innledes med at medlemmene erklærer eventuelle habilitetskonflikter i forhold til saker på dagsorden.