Hjem > Saker >
ARKIVNR. 06/236 | STATUS: Ferdigbehandlet | TEMA: Innføring av ny teknologi |

Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år

I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.

Rådet ser at dokumentasjon for helsemessig gevinst i alderen 40-49 år er begrenset. Rådet bemerker at vurderinger i forhold til det totale kostnadsbildet mangler. Det må erkjennes at kunnskapen bygger på historiske data, og at dagens screening kan tenkes å gi bedre resultater grunnet teknologiutviklingen. Rådet ønsker at gruppen 45-49 belyses nærmere mht helsemessige gevinster. Rådet anbefaler at man kommer tilbake til forhold knyttet til individuell initiert screening. Både med hensyn til offentlig finansiering, og meldeplikt for både positive og negative mammografier.

Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om saken. Direktør John-Arne Røttingen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innledet om sakes problemstillinger og hovedkonklusjoner i den foreliggende rapporten. ”Mammografiscreening av kvinner 40-49 år” ettersendes. Rådet diskuterte problemstillingen som rapporten tar opp. Enkelte medlemmer i rådet påpekte at rapporten hadde begrensninger, og at den for eksempel ikke sier noe om den helsemessige gevinsten ved mammografiscreening av kvinner 45-49 år. Den inneholder ingen etiske refleksjoner rundt mortalitet versus redusert livskvalitet ved brystbevarende operasjon. Andre i rådet mente at rapporten var god, og kunne benyttes til å informasjon på en objektiv og nøytral måte, men at den ikke sier noe om høyrisikogrupper. Det ble også påpekt viktigheten av å se på den offentlige finansieringen, og egenandelen ved individuell screening versus det offentlige mammografiprogrammet. Det vil også være viktig å se på meldeplikten av resultater ved slik individuell screening.

Hva har skjedd etter vedtaket?

  • Det pågår nå arbeid med å se på de helseøkonomiske konsekvensene av mammografiscreening og gjøre beregninger med hensyn på reduksjon av risiko for død i populasjonen 45 – 49 år med og uten screening.
  • Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, Kunnskapssenteret m.fl.har mottatt kopi av brev fra Kreftforeningen til Helse- og omsorgsdepartementet, som går mot en del av vurderingene som er utført. Brevet er vedlagt sakspapirer til Rådet.
  • Kunnskapssenteret vil kommentere brevet i et eget brev til HOD.
  • Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å belyse egenandelene og finansieringen av screening i og utenfor det eksisterende mammografiprogrammet.
  • Sekretariatet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har vært i kontakt med Kreftregisteret. Kreftregisteret arbeider også med denne problemstillingen, og dette arbeidet vil kunne være aktuelt å drøfte i Rådet når det er ferdigstilt.
  • Arbeidet er fortsatt ikke mottatt hos Sekretariatet.