Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt
Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker. Alvorlig syke hjertesviktpasienter har dårlige prognoser. Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok. Dette fører til at enkelte organ i kroppen får for dårlig blodtilførsel, noe som igjen kan føre til sekundær svikt av andre organsystemer som lunger, lever og nyrer. LVAD (Left Ventricular Assist Device) er mekaniske pumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Rådet diskuterte blant annet spørsmål knyttet til effekter og kostnader ved behandling med hjertepumpen VentrAssist®, samt spørsmål som vedrører organisering og finansering av dette tilbudet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering legger til grunn for sine anbefalninger at pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet har svært dårlige leveutsikter.
Rådet legger videre til grunn at den kliniske effekten av behandling med hjertepumpen VentrAssist® enda ikke er tilstrekkelig dokumentert. Behandling med denne typen hjertepumper anses derfor fortsatt å være av utprøvende art.
Rådet legger også til grunn at det påløper betydelige kostnader i forbindelse med implantasjon av hjertepumper. Det er imidlertid ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.
Rådet anbefaler derfor at bruken av implanterbare hjertepumper kun bør tilbys pasienter som vil ha nytte av den for en avgrenset periode (for eksempel i påvente av hjertetransplantasjon). Mekaniske hjertepumper skal således ikke erstatte hjertetransplantasjoner (HTx) som den foretrukne langtidsbehandlingen for pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet.
Rådet ser det i tillegg som naturlig at denne aktiviteten knyttes opp mot den nasjonale funksjonen som er tillagt Rikshospitalet HF innenfor hjertetransplantasjon.
Finansieringen av behandlingen bør sees i sammenheng med det pågående arbeidet i Helsedirektoratet med innføring av nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten.Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering legger til grunn for sine anbefalninger at pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet har svært dårlige leveutsikter.
Rådet legger videre til grunn at den kliniske effekten av behandling med hjertepumpen entrAssist® enda ikke er tilstrekkelig dokumentert. Behandling med denne typen hjertepumper anses derfor fortsatt å være av utprøvende art.
Rådet legger også til grunn at det påløper betydelige kostnader i forbindelse med implantasjon av hjertepumper. Det er imidlertid ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.
Rådet anbefaler derfor at bruken av implanterbare hjertepumper kun bør tilbys pasienter som vil ha nytte av den for en avgrenset periode (for eksempel i påvente av hjertetransplantasjon). Mekaniske hjertepumper skal således ikke erstatte hjertetransplantasjoner (HTx) som den foretrukne langtidsbehandlingen for pasienter med alvorlig hjertesvikt i endestadiet.
Rådet ser det i tillegg som naturlig at denne aktiviteten knyttes opp mot den nasjonale funksjonen som er tillagt Rikshospitalet HF innenfor hjertetransplantasjon.
Finansieringen av behandlingen bør sees i sammenheng med det pågående arbeidet i Helsedirektoratet med innføring av nye og kostnadskrevende metoder i helsetjenesten.
Odd R. Geiran, professor og avdelingssjef ved Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet innledet med en presentasjon om saken. I sakspapirene fikk Rådet forelagt et metodevarsel fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Denne teknologien betraktes per i dag ikke som et alternativ for pasienter der vanlig transplantasjon ikke er mulig. Kostnadene anses å være for høye. Samtidig har det til nå ikke vært betraktet som ønskelig av etiske årsaker. Det finnes imidlertid spesielle situasjoner, for eksempel forpasienter som nylig har vært gjennom kreftbehandling og hvor det er ønskelig med litt mer tid før en kan transplantere på vanlig måte med påfølgende bruk av immunsupprimerende legemidler.
Rådets leder pekte på at rådet tidligere har kommet frem til en antatt betalingsevne på om lag 0,5 millioner kroner for et kvalitetsjustert leveår, på tvers av pasientgrupper og forskjellige teknologier. Enkelte rådsmedlemmer var også i denne saken opptatt av hvordan rådets vedtak bør implementeres, og tok til orde for at saksdokumentene bør sendes på høring for å sikre legitimitet og gjennomføringskraft i rådets vedtak. De øvrige rådsmedlemmene fulgte ikke opp disse synspunktene.
Flere rådsmedlemmer stilte spørsmål om denne teknologien vil tas i bruk på andre sykehus enn Rikshospitalet. Geiran redegjorde for at fagmiljøet i Bergen hadde prøvd å iverksette virksomhet på området, men hadde kommet til at pasientgrunnlaget var for lite, og at de ikke hadde en god nok infrastruktur i forhold til å finne de rette pasientene.
På spørsmål om fremtidsvisjonen for denne type behandling svarte Geiran at leverandørene av pumper har som visjon å utvikle en pumpe som kan erstatte vanlig transplantasjon. Problemene som må overvinnes er knyttet til å overføre energi over intakt hud fra batteri til pumpe, samt forhold knyttet til koagulering.
Enkelte rådsmedlemmer var i tillegg opptatt av faren for glidning i indikasjonskriterier. Dialysebehandling og nyretransplantasjon ble nevnt som et nærliggende eksempel.
Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker og denne pasientgruppen har en meget dårlig prognose. Kliniske undersøkelser viser at mekaniske hjertepumper er en meget god behandling for pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Siden behandlingen med implanterbar hjertepumpe er meget ressurskrevende ønskes det at Nasjonalt råd drøfter om denne behandlingen skal tilbys alle aktuelle pasienter som vil ha nytte av den i påvente av en hjertetransplantasjon.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, ga i Rådets møte 28. januar 2008 en introduksjon til de mulige problemstillinger som ligger i denne saken. Flere av rådsmedlemmene kommenterte at dette er en viktig sak fordi den på en illustrerer de utfordringer helsevesenet står overfor når det gjelder innføring av ny og kostbar teknologi/behandling. Videre ble det pekt på at det er sannsynlig at det vil kunne bli en betydelig økning av antall pasienter som vil være aktuelle for denne typen behandling. Rådets leder konkluderte derfor med at Rådet ønsker seg forelagt en sak om implanterbare hjertepumper så snart den er tilstrekkelig utredet av forslagsstiller.
