System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Møte 21/9-2009:
Rådet tar orienteringen til etterretning.

Fra møte 28/1-2008:
Diskusjonen tas til orientering.

Møte 21/9-2009:
Diskusjonen tas til orientering.

Fra møte 21/9-2009:
Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth, Helsedirektoratet, holdt en orientering knyttet til rapporten ”Nye og kostnadskrevende metoder – forslag til system for håndtering av ny teknologi i helestjenesten”. Helse- og omsorgsdepartementet ga, i etterkant av Rådets første behandling av saken, Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skulle utrede et system for håndtering av ny teknologi i sykehus. Rapporten fra Helsedirektoratet ble oversendt departementet i juni 2009. Presentasjonene er tilgjengelig på: www.kvalitetogprioritering.no

• De overordnede målene ved det skisserte beslutningssystem er:mest mulig likeverdig tilgang til nye metoder,
• raskere tilgang til nye behandlingsformer,
• et system som både er godt ledelsesforankret og kunnskapsbasert

I rapporten skisseres et beslutningssystem hvor Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er tiltenkt en fremtidig rolle. Men da først og fremst som en arena for diskusjon av prinsipielle aspekter ved ny teknologi som veiledning for hvordan tilsvarende tilfeller kan håndteres gjennom beslutningsprosesser i RHFene eller nasjonale retningslinjer. Aktuelle problemstillinger for Rådet kan være:

• Hva anses som akseptabelt kostnad-effekt forhold?
• Hva anses som relevante kliniske effekter?
• Nye metoder for sjeldne sykdommer/tilstanderInnføring av nasjonale screeningprogram.

Under Rådets diskusjon kom det frem flere ulike problemstillinger og spørsmål som er viktig å ta med i det videre arbeidet. Flere av innspillene var knyttet til problemstillinger rundt retten til helsehjelp.  Blant annet ble det stilt spørsmål ved når går eksperimentell behandling over til å bli utprøvende behandling, og når trer retten til helsehjelp inn i denne type behandling? Det er mulig å gi helsehjelp som er lovende, men lovende behandling gir ikke rett til helsehjelp. Videre kom det frem innspill i forhold til at man vanskelig kan tenke seg forskning som rettighetsbasert, og at utprøvende behandling på et eller annet tidspunkt vil gå over til å bli etablert behandling (som omfattes av retten til helsehjelp).

Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, oppsummerte diskusjonen med å minne om at denne saken var lagt frem som en ”orienteringssak”. Det var således, fra forslagstiller side, ikke lagt opp til at det skulle trekkes konklusjoner på det nåværende tidspunkt. Nasjonalt råds fremtidige diskusjoner av denne saken vil i stor grad avhenge av hvordan Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å gå videre med etableringen av et system for innføring av ny teknologi.

Fra møte 28/1-2008:
Assisterende direktør i Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten, Berit Mørland introduserte saken. Rådets medlemmer påpekte at dette er et tema som naturlig hører inn under Rådets mandat. Videre ble viktigheten av å påbegynne et arbeid med tanke på å få på plass et system for håndtering av ny teknologi før den introduseres i helsetjenesten understreket.

Det har vært lansert ulike forslag til hvordan man et slik system kan se ut også i Norge. Men fortsatt savnes et samlet initiativ. Når det gjelder utformingen av dette systemet vil det være mulig foreta ytterligere undersøkelser av de systemene som man finner i andre vestlige land.

I sin oppsummering av diskusjonen la Rådets leder vekt på at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt ut ulike signaler omkring etableringen av et slik system. Rådet ber derfor HOD om å ta initiativ til å få på plass en bred prosess på dette området. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å delta aktivt både i det videre arbeidet med å få på plass et slik system, og som en sentral aktør når systemet er etablert.