Positronemisjonstomografi (PET)

Møte 7/12-2009
Rådet takker for Kunnskapssenterets rapport som har gitt et viktig grunnlag for rådets diskusjon om det fremtidige behov for PET teknologien i Norge.

Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man har de syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. De faglige retningslinjene for kreftutredning og behandling som beskrives i handlingsprogrammene for kreftomsorgen vil gi føringen for det antallet undersøkelser per år som helseforetakene skal legge til grunn.

Rådet forutsetter at handlingsprogrammene beskriver en bruk av PET på områder der teknologien har dokumentert og god nytte, og at nytten står i et rimelig forhold til kostnadene.

Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret. Rådet ber RHFene utarbeide en beskrivelse av hva dette vil kreve av personell opp mot 2020.

Finansieringsordningene for bruk av PET bør innrettes slik at de legger til rette for den anvendelsen som angis i krefthandlingsplanene. Man bør unngå en finansiering som kan gi et overforbruk av teknologien.

Rådet forventer at de regionale helseforetakene i samarbeid med universitetene styrer den fremtidige utviklingen i antall syklotroner og PET-scannere i tråd med vedtaket.

Rådet ber RHFene bidra til at nytten ved bruken av denne teknologien kan evalueres på en god måte.

Møte 24/11-2008:
Rådet anbefaler at det arbeides videre med å etablere en status for bruk av og fremtidig behov for positronemisjonstomografi (PET) i Norge.

Rådet anbefaler at det tilstrebes å angi et mer presist behov og kunnskapsgrunnlag for teknologien.

Dette arbeidet bør koordineres som en del av Kreftstrategien 2006-2010. Rådet ber Helsedirektoratet om å utvikle nasjonale retningslinjer for å harmonisere bruk på kreftområdet, og sikre klare indikasjonsgrenser.

Rådet ønsker å komme tilbake til en prinsipiell diskusjon omkring organisering av PET- tilbudet i Norge, samt mulige finansieringsmodeller.

Møte 7/12-2009:
Rådet takker for Kunnskapssenterets rapport som har gitt et viktig grunnlag for rådets diskusjon om det fremtidige behov for PET/CT teknologien i Norge.

Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET/CT slik at man har totalt 4 relevant plasserte syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. Dette vil med dagens teknologi gi mulighet for minst 10000 undersøkelser per år i 2020.

Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret.

Rådet anbefaler at det tas initiativ til utarbeidelse av en handlingsplan for hva dette vil kreve av personell opp mot 2020.

Møte 24/11-2008:
Rådet henstiller til Helsedirektoratet å sørge for at anbefalinger om bruk av PET/CT inkluderes i krefthandlingsplanene ut fra den anvendelse som skisseres i Kunnskapssenterets rapport.

Rådet anbefaler at det arbeides videre med å etablere en status for bruk av og fremtidig behov for positronemisjonstomografi (PET) i Norge.

Rådet anbefaler at det tilstrebes å angi et mer presist behov og kunnskapsgrunnlag for teknologien, både ut fra norske data og en eventuell ny kunnskapsoppsummering

Dette arbeidet bør koordineres som en del av Kreftstrategien 2006-2010. Rådet ber Helsedirektoratet om å utvikle nasjonale retningslinjer for å harmonisere bruk på kreftområdet, og sikre klare indikasjonsgrenser.

Rådet ønsker å komme tilbake til en prinsipiell diskusjon omkring organisering av PET- tilbudet i Norge, samt mulige finansieringsmodeller.

Fra møte 7/12-2009:
Forskningsleder i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Inger Natvig Norderhaug innledet om saken. Hennes presentasjon er også tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no).

Norderhaug innledet med å beskrive dagens situasjon. Deretter ga hun en beskrivelse av hvordan Kunnskapssenteret hadde arbeidet med å estimere behovet for PET i perioden fra 2009 til 2020 ved å utnytte eksisterende dokumentasjon, kunnskap fra relevante fagmiljøer innen kreft, samt befolkningsstatistikk og kreftprognoser, og var kommet frem til  5 ulike scenerier frem mot 2020 Til tross for  usikkerheten som knytter seg til estimatene,  tyder alle  på at behovet for PET i år 2020 vil være større enn dagens kapasitet. Kunnskapssenterets utredning har tatt utgangspunkt i PETs anvendelse i kreftdiagnostikk, Rådets diskusjon var derfor også preget av dette. Kreftdiagnostikken omfatter per d.d. ca 85 % av bruken, men det er også aktuelt å bruke PET innenfor neurologi (epilepsi) og kardiologi. Ved utvikling av nye tracere kan denne aktiviteten øke, noe som også antydes i sceneriene fra Kunnskapssenteret.

Rådet utrykte tilfredshet med det grundige arbeidet som Kunnskapssenteret har gjort i forkant av dette møtet. Rådet var i den påfølgende diskusjonen blant annet opptatt av usikkerheten knyttet til hvor konkrete i forhold til anskaffelser man skal være i sine anbefalinger. Det ble samtidig understreket hvor viktig det er at man i den videre ”utrullingen” av PET teknologien, ikke bidrar til økte forskjeller i pasienters tilgang å bli diagnostisert med denne teknologien.

Private gaver har allerede spilt en rolle for etablering av PET i Norge. Rådet ønsket derfor velkommen en offentlig plan, både ut fra kliniske og geografiske behov, som kan benyttes som føring overfor eventuelle tilbud fra private finansieringskilder.

Hvordan driften av PET maskiner skal finansieres er en annen problemstilling som man må ta stilling til, og det vil være viktig at finansieringsordningen ikke legger opp til et kunstig overforbruk av teknologien.

En større satsning på PET vil kreve store ressurser på personellsiden som det i dag er mangel på. Det vil således være av stor betydning at det også satses på utdanning og systematisk rekruttering av personell. Flere rådsmedlemmer ønsket en ytterligere konkretisering av dette. Det ble også tatt til orde for at Rådet generelt diskuterte hvordan erkjente kompetansebehov i helsetjenesten tas videre i systemet.

Møte 24/11-2008:
Klinikksjef Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken på Rikshospitalet HF gav en innledende presentasjon om teknologien og problemstillingene i saken. Smeland har sammen med andre eksperter deltatt i en arbeidsgruppe ledet av Rådets sekretariat. Arbeidsgruppen har avgitt en rapport som grunnlag for drøftingen i Rådet. Avdelingsdirektør Leena Kiviluoto, Avdeling for pasientklassifisering, økonomi og analyse i Helsedirektoratet, redegjorde deretter for alternative finansieringsformer for PET.

I orienteringen fra Smeland opplyste han at kreftdiagnostikk og behandling er det mest sentrale kliniske bruksområdet for PET. I tillegg er det visse bruksområder innen nevrologi og kardiologi. I tillegg er PET nødvendig infrastruktur for avansert biomedisinsk forskning samt for utprøving av målrettede legemidler mot kreft. Det fremgikk også at det er store forskjeller i estimert behov for PET kapasitet mellom forskjellige land. Smeland pekte på at dagens system for henvisning til PET kun gjør det mulig å kartlegge data om rekvirenten, men ikke om pasient og antatt diagnose.

Under den påfølgende diskusjonen ble det stilt spørsmål ved den store satsingen på PET i Danmark. Hva vet danskene om dette som ikke vi vet i Norge? Smeland tilskrev denne utviklingen at det har vært et sterkt fagmiljø for PET i Danmark, og at enkelte fagpersoner i dette miljøet er blant de fremste i verden. Han mente disse miljøene og personene har bidratt til den sterke satsingen. Det bør derfor i det videre arbeidet innhentes informasjon om antall syklotroner og skannere i Danmark. Da geografi er viktig, kan det ha betydning for hvordan man organiserer PET-tilbudet fra land til land.

Flere rådsmedlemmer pekte på at handlingsprogrammene innen kreftbehandling som er under utvikling må inkludere vurderinger og anbefalinger om hvilken plass PET bør ha i diagnostikk og behandling av de respektive kreftformer. Samtidig ble det gitt uttrykk for at alle faglige retningslinjer for relevante sykdommer må inkludere slike vurderinger om PET.

Mange rådsmedlemmer var opptatt av hvilken gevinst PET vil ha i praksis, som diagnostisk hjelpemiddel, og som et hjelpemiddel for å monitorere effekt av behandlingen. Enkelte pekte på at PET som diagnostisk hjelpemiddel kan ha direkte innvirkning på valg av terapi, og realistisk målsetning for terapien. Å stille riktig diagnose tidlig i et sykdomsforløp kan forventes å gi besparelser, og således økonomisk gevinst. Samtidig ble det understreket at betydningen av å avklare diagnose har en verdi i seg selv for den enkelte, uansett om det påvirker overlevelse eller ikke. PET skanneren er avhengig av tilgang på radiofarmaka fremstilt ved hjelp av en såkalt syklotron. Flere rådsmedlemmer pekte derfor på at en fornuftig ressursbruk på denne infrastrukturen krever koordinering og enighet nasjonalt. Når det gjelder finansieringsmodeller for PET pekte flere rådsmedlemmer på at det ikke er ønskelig å finansiere PET undersøkelse som sådan, men som en del av DRG. Det er ikke ønskelig å komme i en situasjon hvor aktører tjener mer, jo flere PET undersøkelser de gjennomfører.

Fra rådets leder ble det understreket at finansieringssystemet gjerne kan utformes slik at frittstående PET sentre ikke får tilgang på offentlig finansiering. Flere av rådsmedlemmene uttrykte at de så det som naturlig at alle de medisinske universitetsmiljøene bør ha tilgang til PET. Dette ble ikke konkret drøftet videre i dette møtet. Det ble også pekt på at det er et behov for å kartlegge risiko for stråling, spesielt med hensyn til personellet, og hva dette innebærer i forhold til arbeidsrutiner og HMS.

Lederen for rådet oppsummerte at dette anses å være en regionsykehusfunksjon. Han understreket betydningen av ordninger for å monitorere aktiviteten, med registrering på diagnose og henvisningsårsak. Slik monitorering vil gi mer fullstendig informasjon om bruk, og vil danne grunnlag for den videre planlegging av PET kapasitet. Videre belyste diskusjonen i rådet behovet for at relevante retningslinjer inkluderer anbefalinger for bruk av PET. Rådets leder understreket at denne saken skal tilbake til Rådet ved en senere anledning.

Fra møte 26/5-2009:
Denne saken har bakgrunn i idédugnaden som sekretariatet arrangerte august 2007. Et av spørsmålene som ble reist da var omkring PET-scannere (bildelesere): ”Hvor mange skannere bør Norge ha og for hvilke indikasjoner bør teknologien tilbys?” Teknologien er tatt i bruk i de fleste vestlige land og Rikshospitalet HF (Radiumhospitalet) fikk sitt PET-senter i 2006. Det andre planlagte PET senteret i Norge er i regi av Haukeland Universitetssykehus (Helse Bergen HF) og Universitetet i Bergen som er planlagt å være i drift i løpet av 2008. PET er en avansert teknologi som er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av infrastruktur.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, gav en introduksjon til de mange mulige problemstillinger som ligger i saken. Under diskusjonen ble det pekt på det fortsatt gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt, kostnader osv. for PET som diagnostisk hjelpemiddel. I tillegg inneholder saken spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, utarbeidelse av retningslinjer mm. Rådets medlemmer var imidlertid samstemte i at dette er en sak som man ønsker å gå videre med.

Rådets leder oppsummerte derfor diskusjonen med at Helse Sør-Øst, i samarbeid med Sekretariatet, bør ha et ansvar for det videre arbeidet med å utrede og spisse sakens problemstillinger.

Sekretariatet har i samarbeid med Helse Sør-Øst etablert en prosjektgruppe som vil utrede saken for Rådet. Gruppen består i tillegg av personer fra Rikshospitalet HF, Helse Bergen HF, Krefthandlingsplanene og Kunnskapssenteret. Gruppen vil bidra til bakgrunnsinformasjon for Rådets behandling av saken den 24. november 2008.