Hjem > Saker >
ARKIVNR. 08/237 | STATUS: Ferdigbehandlet | TEMA: Kvalitet |

Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.  

Rådet tar sakens dokumenter og diskusjonen i møtet til orientering.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at definisjonen av tjenestekvalitet som er beskrevet i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten og gjengitt i Nasjonal helseplan (2007-2010) legges til grunn for det videre arbeidet med et nasjonalt system for kvalitetsindikatorer.

Rådet anbefaler at det internasjonale samarbeidet som Norge deltar i gjennom OECD og Nordisk ministerråd, legges til grunn for arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer. I dette ligger også at OECDs rammeverk og prioriterte kvalitetsdimensjoner, som samsvarer med definisjonen på tjenestekvalitet, bør være utgangspunkt og langsiktig målsetning for det norske systemet.

Rådet understreker at et velfungerende nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er viktig for å gi allmennheten innsyn i tjenestenes faglige resultatoppnåelse og ytelser i samfunnsmessig sammenheng. Kvalitetsindikatorene må derfor være offentlig tilgjengelige.

Rådet anser at et kvalitetsindikatorsystem bør tjene flere formål. Det anbefales derfor at Helsedirektoratet, i samarbeid med andre berørte parter, legger frem en vurdering for Rådet av hva som bør være prioriterte formål og målgrupper for et slikt system.

Rådet anbefaler at de nasjonale helsemyndigheter foretar en helhetlig gjennomgang av om de rettslige/juridiske rammebetingelsene er tilpasset hensynet til å sikre pålitelig og konsistent informasjon om tjenestenes kvalitet over tid.

Rådet anmoder Helsedirektoratet om å utarbeide et revidert sett av nasjonale kvalitetsindikatorer. I tillegg anmodes direktoratet om å utarbeide en helhetlig plan for utvikling og vedlikehold av et slikt system.

Liv Rygh fra Nasjonalt Kunnskapssenter presenterte saken og status for arbeidet.  I den påfølgende diskusjon pekte flere av Rådets medlemmer på viktigheten av å diskutere kvalitetsindikatorer for hele helsevesenet, og ikke bare i spesialisthelsetjenesten. Flere påpekte at det ikke var vanskelig å slutte seg til de generelle prinsippene som fremgikk av "Leders forslag til vedtak”.

Det ble påpekt at ulike kvalitetsregistre vil kunne være et viktig utgangspunkt for å arbeide videre med nasjonale kvalitetsindikatorer. Flere av Rådets medlemmer så derfor behov for å gå igjennom de mange kvalitetsregistrene som man allerede har, og ha en nærmere diskusjon omkring hvilke data som skal samles inn, omfang og hvem? Det ble også påpekt et behov for å se kvalitetsindikator systemet i sammenheng med andre prosjekter som eksempelvis ”Nasjonalt helseregisterprosjekt” (ledet av Departementsråd Anne Kari Lande Hasle, i Helse– og omsorgsdepartementet). Basert på disse innspillene foreslo Rådets leder at Rådet i denne omgang betraktet saken som en orienteringssak. Han ble deretter anmodet om å invitere Departementsråden til Rådet for å informere om status for og den overordnede tenkningen i disse arbeidene.

Sekretariatets leder, Berit Mørland, gav en presentasjon av de mulige problemstillinger som ligger i denne saken. Enkelte av Rådets medlemmer pekte på at utviklingen av kvalitetsindikatorer i spesialisthelsetjenesten i Norge så langt har vært drevet frem uten en overordnet plan. Det ble samtidig understreket eventuelt nye initiativ må sees i sammenheng med allerede pågående arbeider på dette området. I tillegg vil det og være fordelaktig å skjele til det arbeidet som pågår i andre land. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å peke på at denne saken i første omgang bør komme tilbake til Rådet som en temasak. På denne måten vil det være mulig å få til en bredere belysning av saken før Rådet tar endelig stilling til om den inneholder elementer som er egnet for diskusjon i Rådet.  Sekretariatet ble gitt ansvar for å følge opp saken videre.