Arkivnr.:
09/123
Status:
Ferdigbehandlet
Tema:
Rådets rutiner

Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering hadde på sitt møte 8.september 2008 en drøftingssak om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Oppfølgingen av denne saken ble drøftet igjen på Rådets møte 24.november 2008. Det var klart at sakens natur og oppfølging berørte flere sentrale problemstillinger ved Rådets arbeid og arbeidsform. Den viktigste prinsipielle problemstilling var imidlertid spørsmålet om hvilken status vedtak fattet i Rådet har, og som en følge av det; hvilken legitimitet Rådet har, og har mulighet for å oppnå i fremtiden.  

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten tar i sitt arbeid utgangspunkt i følgende formuleringer gitt i Nasjonal helseplan (2007-2010):

  • Hovedmålet med etableringen av Rådet er å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet.
  • Rådet skal bedre samhandlingen mellom nivåene og skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet i helsetjenesten.
Medlemmer oppfordres, i tråd med de overordnede signalene gitt i styrende dokumenter, om å følge Rådets vedtak.
Rådets medlemmer oppfordres, i tråd med de overordnede signalene som har vært gitt, om å følge opp Rådets vedtak dersom det ikke er fremkommet tydelige dissenser i møtet.

Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, introduserte saken. Han minnet om at de anbefalninger Rådet kommer med i utgangspunktet er å anse som rådgivende. Samtidig er det slik at det hviler visse forventinger på Rådets og dets medlemmer om at man følger opp de anbefalningene som gis.

Under den påfølgende diskusjonen ble det av flere pekt på som viktig at Rådets legitimitet på mange måter står og faller med at de vedtakene som fattes følges opp på en god måte. Samtidig ble understreket at rådets medlemmer representerer svært ulike organisasjoner og sektorer, og at deres ansvarsposisjoner dermed er svært ulike. Dette gjenspeiles videre i at ikke alle medlemmene har samme mulighet til å implementere Rådets vedtak.

Videre ble det pekt på at de fleste av de sakene som Rådet har behandlet så langt har omhandlet problemstillinger knyttet til spesialisthelsetjenesten. Flere tok derfor til orde for at det bør spilles inn flere saker som omhandler kommunehelsetjenesten. Fra kommunehelsetjenestens representanter ble det innrømmet at man ikke enda helt hadde fått etablert en god måte å identifisere og bringe inn slike saker.

Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av at Rådet hadde et stykke igjen når det gjaldt å tydeliggjøre hvilke(n) aktør(er) som forventes å følge opp vedtakene.