Utfasing av metoder i helsevesenet

Møte 7/12-2009:
Rådet viser til den store økning i utvikling av ny teknologi som kan gi nye diagnostikk- og behandlingsmetoder i helsevesenet, og erkjenner at en systematisk fjerning av ineffektive eller mindre kostnadseffektive metoder vil kunne frigi ressurser til nye tiltak.

Rådet foreslår at det utarbeides et sett med kriterier og rammeverk, inkludert incentiver for helsepersonell, for å fjerne mindre effektive metoder.

Rådet ser at RHFene allerede i noen grad etterspør hva som kan fases ut. Rådet anbefaler at man i et nytt system for innføring av ny og kostbar teknologi, foretar en systematisk vurdering av mulig utfasing av eksisterende teknologi, og at dette legges inn i forutsetningene ved innføring av teknologier over en viss kostnad.

Rådet støtter arbeidet med standardiserte prosedyrer for hele pasientforløpet, og ber om at man der aktivt vurderer hva som skal videreføres, og hva som kan fases ut.

Rådet oppfordrer alle som utarbeider og systematisk reviderer retningslinjer at det eksplisitt vurderes hva som ikke lenger skal være en del av tjenesten.

Rådet ønsker fortsatt å diskutere mulige enkeltteknologier som bør fases ut, og ber om å bli holdt fortløpende orientert om den internasjonale utviklingen.

Møte 7/12-2009:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet vignetten med samme tittel i møtet 8/6-2009. Det ble innledningsvis gitt en orientering ved fagdirektør og sekretariatsleder Berit Mørland. Presentasjonen er tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no).

Mørland la i sin presentasjon vekt på at det er faglige begrunnelser som skal og bør legges til grunn for utfasing av metoder. Hun understreket samtidig at målsettingen for dette arbeidet primært bør være en omfordeling av ressurser til en mer effektiv tjeneste (ikke en samlet innsparing). Utfasing av metoder er aktuelt innen diagnostikk, forebygging, behandling, pleie og rehabilitering. Det vil også være like aktuelt innenfor både primær- og spesialisthelsetjenesten.  Internasjonalt arbeides for tiden aktivt med å etablere generelle systemer eller modeller, som ”automatisk” kan tre i kraft når noe nytt introduseres, eller som kan benyttes til en rutinemessig generell gjennomgang av eksisterende teknologi.

Under den påfølgende debatten ble det påpekt nødvendigheten av en bevisstgjøring omkring utfasing av metoder/teknologi. Utfasing må være kunnskapsbasert fundert og utviklingen må være styrt. Det bør videre iverksettes et systematisk arbeid og utvikles planer for hvordan dette arbeidet skal gjøres. For spesialisthelsetjenesten bør det først og fremst knyttes til standardisering av behandlingsprosedyrer - ”hva skal beholdes, hva skal ut”. Det vil være veldig viktig at dette arbeidet også knyttes opp mot primærhelsetjenesten, hvor man kunne ønske en egen utredning om hvilke diagnostiske prosedyrer som er viktige, hvilke ikke. Det ble videre understreket betydningen av at man gjennom utdanning av helsepersonell også løfter frem disse problemstillingene, og det må arbeides aktivt for å lære opp både studenter og helsepersonell i å stille kritiske spørsmål.

Flere var også opptatt av at det ofte er lettere å legge til en metode enn å fjerne dem. Derfor er det nyttig å ha klare kriterier for denne type aktiviteter. Enkelte rådsmedlemmer vektla ytterligere betydningen av å utvikle standardiserte prosedyrer, og hvor det videre bør utarbeides rutiner for å gjennomgå, vurdere og evaluere prosedyrene/metodene. Ved revisjon og utvikling av retningslinjer bør det også vurderes hva som bør utfases og ikke lenger være en del av helsetjenesten.

Rådets leder konkluderte med å understreke at Norge bør kunne lære mye fra de internasjonale perspektiver og enkeltinitiativ her, og utfordret Kunnskapssenteret via sine kontakter, å holde Nasjonalt råd godt orientert.

Møte 8/6-2009:
Sekretariatets leder Berit Mørland orienterte kort om bakgrunnen for sekretariatets forslag. Hun la vekt på at mye av Rådets oppmerksomhet så langt har vært knyttet til spørsmål om innføring av ny teknologi. Internasjonalt er det også en betydelig interesse for hvordan man kan få på plass gode ordninger/beslutningssystemer for utfasing av metoder som har vist seg ikke å virke, eller hvordan man kan erstatte dem med bedre dokumenterte tiltak. Det var en generell enighet blant Rådets medlemmer om at dette var en sak som egnet seg godt for videre behandling. Flere understreket at dette ikke kun handler om behandling, men også for eksempel diagnostikk. Problemstillingen kan også være viktig å vurdere i forhold til tiltak i primærhelsetjenesten. Det ble foreslått at man i det kommende utredningsarbeidet burde ha som målsetning å finne frem til generelle modeller for arbeidet. Enkelte pekte også på at det i stor grad handler om å etablere en insentivstruktur som gjør at utøvere innefor helsetjenesten endrer sin praksis. Rådets leder oppsummerte på denne bakgrunn med at det vil bli arbeidet videre med de problemstillinger som er skissert i vignetten.