Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Møte 15/2-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten vil på sitt neste møte diskutere innspill til nasjonal helseplan for helse- og omsorgstjenesten (2011-2015). De føringer som er gitt i forbindelse med utarbeidelsen av ”Samhandlingsreformen” vil inngå som en del av denne diskusjonen. 

Møte 7/12-2009:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å være en aktiv deltager i den videre debatten om Samhandlingsreformen.

Rådet ber derfor sekretariatet om at reformen blir et fast punkt på agendaen i rådsmøtene fremover.   

Møte 21/9-2009:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tar de nyttige og gode diskusjonene til etteretning.

Nasjonalt råd ønsker å arbeide  videre med flere av de temaene som har kommet opp både i form av fremtidige vignetter og drøftingssaker.

Vedtak 8/6-2009:
Rådet tar Helseministerens orienteringen til etterretning.

Møte 7/12-2009:
Utformes i møtet.

Møte 21/9-2009:
Utformes i møtet.

Møte 15/2-2010:
Sekretariatets leder Berit Mørland orienterte om at føringer fra Samhandlingsreformen vil inngå i den nye Nasjonale plan for helse - og omsorgstjenester (2010-2015).  Et utkast til planen vil bli sendt på høring fra HOD i juni dette år. Rådets mulighet til å diskutere og levere innspill til planen vil derfor i praksis være på rådets neste møte 19. april. Sekretariatet vil forberede en sak til dette møtet.

Møte 7/12-2010:
Ekspedisjonssjef Nils Fredrik Wisløff, Helse – og omsorgsdepartementet, ble ønsket velkommen til møtet og holdt en orientering om arbeidet med reformen så langt. Han kunne blant annet opplyse om at Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget i april 2010.

I tillegg pekte han på at det fra departementets side legges opp til det løpet av 2010 foreligge en ny lov om samhandling, som etter planen vil tre i kraft 1. januar 2012. Et annet sentralt dokument for det videre arbeidet med samhandlingsreformen vil være Nasjonal helseplan for perioden 2011-2015 hvor bl a prioriteringsproblematikken vil bli ytterligere utdypet. I tillegg pekte han på at viktige føringer vil bli lagt både i statsbudsjettet for 2012 og kommuneøkonomiproposisjonen for 2012 (som begge vil bli lagt frem og behandlet av Stortinget i løpet av 2011).

På innholdssiden la han særlig vekt på at det vil bli stilt nye krav til kommunene, og mye av det som i dag skjer på sykehusene vil om 5-10 år gjøres i kommunene.  Det er ikke bare kommunene som vil få en ny rolle i samhandlingsreformen, reformen vil også få implikasjoner for spesialisthelsetjenesten. I forhold til Nasjonalt råds rolle understreket Wisløff at rådets sammensetning tilsier at dette vil være et viktig organ i forhold til utformingen av den fremtidige helsetjeneste. Rådet er en viktig arena for prosess og samhandling som gir rike muligheter til en bred drøfting av faglige og organisasjonsmessige utfordringer i helsetjenesten.

Flere av rådsmedlemmene ga uttrykk for støtte til og oppslutning om en samhandlingsreform. Under rådets diskusjon ble blant annet kommunenes endrede oppgaver/utvidede oppgaver kommentert.  Det vil være av stor betydning at kommunene gjøres i stand til å ta imot de nye oppgavene og pasientene som kommer, og at kunnskap og kompetanse tilflyter kommunene. Det vil videre være viktig at det nå utmeisles noe konkret, slik at man allerede nå kan starte dette arbeidet.

Videre ble det av flere fremholdt som viktig å bruke brukerorganisasjonenes kunnskap og kompetanse aktivt i utviklingen av nye og bedre helsetjenester.

Flere av rådsmedlemmene uttrykte ønske om at spørsmål og problemstillinger knyttet til Samhandlingsreformen ble et fast punkt på agendaen til rådsmøtene fremover.

Diskusjon 21/9-2009:
Sekreteriatets leder Berit Mørland innledet kort i forhold til Rådets rolle som en aktiv aktør i forhold til å ha synspunkter og viktige innspill til Stortingsmeldingen.

Under debatten ble ulike problemstillinger ved Stortingsmeldingen løftet frem. Flere av rådets medlemmer kommenterte kommunenes fremtidige rolle.

Kommunene vil få en meget viktig og ny rolle i den nye samhandligsreformen. Rådet har til nå arbeidet lite med problemstillinger knyttet til kommunene. En viktig oppgave fremover vil bli å se på kommunenes prioriteringer. Forskning og kompetanse på kommunens arena vil også bli et område for utvikling.  Det legges videre opp til et forpliktende avtalesystem mellom kommuner/samarbeidende kommuner og helseforetak.

Fremtidige finansieringsordninger var et annet punkt som ble fremhevet i debatten. Det er ennå noe uklart hvordan finansieringsordingene vil bli, og hvordan endringer vil virke  i den nye reformen. Dette vil Rådet komme tilbake til på et senere møte.

Samtidig er det viktig for Rådet å tenke kvalitet i tjenestene. Nå er kommunenes tilbud varierende. Det bør etableres standarder (kravspesifikasjon) som sannsynligvis vil kreve et utvidet samarbeid mellom kommunene.

Fastlegens rolle i samhandlingsreformen ble også kommentert. Fastlegene besitter verdifull fagkompetanse som kommunene vil kunne ha stor nytte av. Slik systemet er i dag er fastlegene selvstendig næringsdrivende, og det ligger ingen mulighet for å styre fastlegens virksomhet, og fastlegene kan selv definere hvilke arenaer de vil operere på. Det er behov for et mer forpliktende faglig nettverk

Det ble også pekt på at samhandlingsreformen vil stille nye krav til helsepersonells kompetanse, og de ulike utdanningsinstitusjonene vil få en viktig rolle i forhold til utvikling og implementering av dette i sine utdanninger.

I oppsummeringen la Rådets leder vekt på de nyttige innspill innkommet i denne første runde. Behandlingen av Statsbudsjettet i Stortinget vil også kunne gi føringer for Rådets valg av temaer. Saken vil bli fulgt opp videre i forhold til fremtidige møter i Rådet.

Diskusjon 8/6-2009:
Rådets leder ønsket Helseminister Bjarne Håkon Hanssen og statssekretær Ketil Lindseth fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) velkommen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten.

Bjarne Håkon Hanssen gav deretter en muntlig orientering om status for det pågående arbeidet med stortingsmeldingen om regjeringens samhandlingsreform. Meldingen, som nå på det nærmeste er klar, vil etter planen bli lagt frem for Stortinget 19. juni 2009. I presentasjonen la ministeren særlig vekt på å få frem at reformen først og fremst er en kommunehelsereform. Et annet viktig element er å få et sterkere fokus på forebyggingsarbeidet, og da den sekundærforebygging som foregår innenfor helsetjenesten. Videre gav han et kort innblikk i de virkemidler som er tenkt brukt for å kunne gjennomføre reformen.

Etter gjennomgang fikk Rådets medlemmer anledning til å komme med kommentarer og stille spørsmål til helseministeren. Leder oppsummerte med å si at han forutsetter at stortingsmeldingen kommer til å inneholde flere problemstillinger som vil være relevante for videre diskusjon i Rådet.