Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Møte 6/12-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten oppfatter at kvaliteten på den norske kreftomsorgen gjennomgående er god. Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen av helsetjenestens samlede ressurser.

Rådet mener, på bakgrunn av internasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte også i Norge. De førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag.

Rekonstruksjon bør være et eget tema i ”Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft” og arbeidsgruppens samlede kompetanse bør dekke alle fagfelt i behandlingsforløpet.

Rådet erkjenner at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev) er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må derfor både ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientenes preferanser vektlegges.

Det mangler gode analyser for samlet ressursbruk og medisinske effekter av rekonstruksjon på lang sikt, og kunnskapsgrunnlaget bør derfor styrkes. Det er også viktig å følge utviklingen i tjenestetilbudet til denne pasientgruppen, inkludert kunnskapsgenerering om livskvalitet. Rådet anbefaler en systematisk registrering av inngrep og utfall.

Møte 6/12-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten oppfatter at kvaliteten på den norske kreftomsorgen gjennomgående er god. Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen av helsetjenestens samlede ressurser.

Rådet mener, på bakgrunn av internasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av behandlingsforløpet for brystkreftopererte også i Norge. De førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag.

Rekonstruksjon bør være et eget tema i ”Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft” og arbeidsgruppens samlede kompetanse bør dekke alle fagfelt i behandlingsforløpet.

Rådet erkjenner at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev) er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må derfor både ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientenes preferanser vektlegges.

Det mangler gode analyser for samlet ressursbruk og medisinske effekter av rekonstruksjon på lang sikt, og kunnskapsgrunnlaget bør derfor styrkes. Det er også viktig å følge utviklingen i tjenestetilbudet til denne pasientgruppen. Rådet anbefaler en systematisk registrering av inngrep og utfall.

Møtet 6/12-2010:
Da vignetten ble diskutert ble det vurdert som sentralt at rådet avklarte hvorvidt rekonstruksjon skal betraktes som del av forløpet for behandling av brystkreft i Norge.

Plastikkirurg Sverre Harboe, Helsedirektoratet, innledet til saken. Han understreket at rekonstruktiv plastikkirurgi er en oppgave for offentlig helse­tjeneste, mens estetisk platsikkirurgi i hovedsak utføres i privat regi. Ulike pasientgrupper for offentlig plastikkirurgi er for eksempel brannskader, kroniske sår, rekonstruksjon av bryst og medfødte misdannelser som leppe-ganespalte.  Harboe gjennomgikk utviklingen av kirurgi for brystkreft og de ulike metodene for rekonstruksjon. Han avsluttet med en forhåpning om at rekonstruksjon vil bli en mulighet for langt flere i morgendagens behandlings­forløp for brystkreftpasienter.

Rådets leder innledet diskusjonen med å understreke at rådet var invitert til å drøfte om tilbud om brystrekonstruksjon bør være en del av behandlings­forløpet, og dermed høre inn under helsemyndighetenes sørge-for ansvar, eller ikke. Det vil innebære at kvinner som har fått fjernet brystet skal ha rett til å bli vurdert for rekonstruksjon. Det vil i seg selv øke kostnadene i helsevesenet. Siden det ikke foreligger noen grundig metodevurdering, ble  ikke rådet bedt om å vurdere hvilke metoder som bør velges. Avgrensingen ble akseptert.

Flere støttet at dette bør være en del av behandlingsforløpet, og dermed om­handles i handlingsprogrammet for brystkreft.

I diskusjonen hevdet flere at det var vanskelig å fatte et vedtak når man ikke var forelagt kost-nytte data. Det ble også etterlyst hvordan vedtaket ville påvirke den totale kapasiteten i offentlig plastikkirurgi. Man må forvente et økt behov for rekonstruksjon selv om mange tross alt får dette tilbudet også i dag. Dette vil både øke behov for plastikkirurgi totalt i landet, og kunne forsterke ulikheter mellom helseregionene. Det ble hevdet at fagområdet plastikkirurgi har vært nedprioritert i offentlig helsetjeneste i lang tid. Rådets leder foreslo muligheten om å fremme en sak om plastikkirurgi og kapasitet i offentlig sektor.

Det ble også drøftet om rådet ved å godta vedtaksforslaget gir uheldige signaler om utseende og kroppsideal. Fra brukerorganisasjonen, ble det imidlertid understreket at selv om noen avfinner seg med ett bryst vil mange ikke bli ferdige med sin kreftsykdom før brystet er rekonstruert.

Flere rådsmedlemmer minnet om avgrensingen som var gjort, og vedtaks­forslaget ble vedtatt med noen endringer.

Møtet 20/9-2010:
Forslagsstiller Hans Petter Aarseth redegjorde kort om bakgrunnen for forslaget til vignetten. Dagens prioriteringsveileder gir ikke rettighet på gruppenivå for slik rekonstruksjon, men det er også i dag rom for en individuell vurdering av enkeltpasienter.  Det springende punktet er blant annet hvordan man skal tolke prioriteringsforskriftens alvorlighetskrav for denne gruppen. Det som er særlig vanskelig er hvordan skal livskvalitet vurderes i forhold til alvorlighet? Dagens metode er ressurskrevende, og offentlig plastikkirurgi er presset.

I diskusjonen som fulgte ble det vurdert som sentralt å få avklart hvorvidt rekonstruksjon skal betraktes som del av forløpet for behandling av brystkreft. Dialog mellom ulike fagmiljø er dermed sentralt. Regionale ulikheter og kapasitet på plastikkirurgi bør også belyses. Det ble også bedt om en mer verdimessig belysning på det å leve med avvikende utseende. Det var enighet om at rådet bør behandle denne saken bredt.