Saker med status: Ferdigbehandlet

Utgifter til helse i Norge sammenliknet med andre land

I Norge var de totale helseutgiftene på ca. 250 milliarder kroner i 2011, noe som tilsvarer ca. 50 000 kroner per innbygger eller 9 % av brutto nasjonalproduktet (BNP). Størrelsen på forbruket av helsetjenester i Norge sammenliknet med andre land er et tema som stadig er oppe til debatt, da det synes å være utfordringer knyttet til hvilket tallmateriale som skal leggest til grunn i slike sammenlikninger.

Fagseminar: Fortsatt universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste?

Som en del av vedtaket i saken om sosial ulikhet i helse ( sak 2011/119 ) ga rådet sekretariatet følgende oppgave: " Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge."Sekretariatet arrangerte et faglig seminar 30. november 2012 i Oslo kongressenter. Utvalgte temaer, som for eksempel private helseforsikirnger og helsetjenester bleli drøftet.  Program og presentasjoner fra seminaret er tilgjengelig nederst til høyre på siden.

Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge for pasienter med tilstander der behandling i varmere klima blir ansett som fordelaktig. Ordningen har eksistert siden 1976. Omlag 3000 pasienter deltar hvert år. Ordningen kostet det offentlige 106 millioner kroner i 2011. Det er et begrenset antall diagnoser som kvalifiserer til å være med på slike reiser, og flere pasientgrupper ønsker å bli opptatt i ordningen.  

Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten – status for flytteprosjekt

Stortinget vedtok i 2011 at meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, som tidligere ble ivaretatt av Helsetilsynet, skal overtas av Nasjonalt kunnskapssenter. Bakgrunnen er at man ønsker større vekt på systematisk læring av uheldige hendelser, og man håper at meldefrekvensen øker som følge av at ordningen ivaretas av en institusjon som ikke også har en sanksjonerende rolle overfor helsepersonell.

Robotassistert kirurgi i Norge

Kirurgiske metoder er under stadig utvikling. Rådet ble i møtet 16. april 2012 presentert for en vignett om robotassistert kirurgi i Norge. Leder oppsummerte med at rådet ønsker en sak om bruk, videre utvikling og videre finansiering av robotkirurgi til behandling. Disse aspektene vil bli drøftet på møtet 17. september 2012, blant annet basert på tilgjengelig dokumentasjon av effekter og kostnader.

Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens

Professor Knut Engedal ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har foreslått for rådet at det bør utarbeides nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av demens. En regner med at 70000 personer i Norge har demens, mens 30000 personer har ulike grader av kognitiv svikt. Norge har siden 2007 hatt en demensplan, men det er ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer.

Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste – orientering om prosjekt

Rådet vedtok 7.12.2009 vignetten ”Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?”. I diskusjonen av vignetten ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten.Avdelingsdirektør Jon Torgeir Lunke i Helsedirektoratet har i sin masteroppgave for det erfaringsbaserte studiet i helseledelse og helseøkonomi tatt opp disse temaene. Som ledd i sin masteroppgave planlegger han å intervjue medlemmene i Nasjonalt råd om deres holdninger til prioriteringskriterier og behov for rammeverk for prioriteringsarbeidet i kommunal sektor.

Utviklingstrekkrapporten 2012

Helsedirektoratet har fra 2006 gitt ut Utviklingstrekkrapporten, som en analyse av utvalgte områder av helsesektoren. Utviklingstrekkrapporten 2012, som ble lansert 22. mars, har tittel ”Prioritering i helsesektoren - verdigrunnlag, status og utfordringer”.

Årsrapport 2012

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år.

Årsrapport 2011

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år.

Helse i utvikling 12

”Helse i utvikling 12” ble arrangert 1. november 2012 på Ullevål Stadion i Oslo. Tema for konferansen var prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

Strategi 2020 - Helse Midt-Norge

Daniel Haga vil orientere om Helse Midt-Norges strategiprosess. Den løfter betydelige dilemmaer knyttet til fire hovedutfordringer: befolkningens behov og sammensetning endres, kravet til dokumentert kvalitet øker, ansatte blir en knapphets ressurs og økomomien til sykehusene kan ikke fortsette å øke.

Innføring av vaksine mot rotavirusinfeksjon

Folkehelseinstituttet anbefalte høsten 2011 å innføre vaksine mot rotavirusinfeksjon i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Rotavirus smitter vanligvis ved nærkontakt og gir magesyke (gastroenteritt) som rammer praktisk talt alle barn i verden før de fyller fem år. I Norge er rotavirussykdom sjelden dødelig, men den forårsaker om lag 900 sykehusinnleggelser og 5-10000 legebesøk hvert år for barn under fem år. Rådet skal vurdere om vaksine bør anbefales, og vil diskutere en eventuell innføring av vaksine opp mot de tre prioriteringskriteriene alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet. 

Resultater fra Commonwealth undersøkelsen og OECD rapporten Health at a glance 2011

Norge deltok i 2011 for tredje gang i Commonwealth Funds (CWF) sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Formålet med årets undersøkelse var å kartlegge hvordan personer med kronisk sykdom eller helsesvikt vurderer helsetjenestenes ytelser. Under­søkelsen inkluderte spørsmål om generelt syn på helsetjenesten, tilgjengelighet, pasientsentrert helsehjelp, pasientsikkerhet, samhandling, medbestemmelse og kostnader knyttet til helsehjelp. Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna vil gi en orientering.

Innføring av legemidler i Norge

Det er ventet at rådet fremover vil kunne bli forelagt flere saker som omhandler konkrete spørsmål om nye legemidlers plass i klinisk praksis, blant annet knyttet til retningslinjearbeid. Rådet ble derfor oppdatert på dagens ordning for innføring av legemidler i Norge.

Regulering av naturlegemidler

Utgangspunkt for saken er en økende bruk av naturlegemidler i befolkningen. Mange av disse preparatene har konkrete medisinske effekter, andre har interaksjoner med legemidler, atter andre har bivirkninger som kan potenseres ved samtidig bruk av "skolemedisin". Et eksempel er Johannesurt som kan interferere negativt på samtidig bruk av cellegift. Statens legemiddelverk har ansvar for regulering av naturlegemidler i Norge, og Direktør Gro Wesenberg orienterte i møtet.

Innføring av nye kreftlegemidler

Det utvikles stadig nye kreftlegemidler som kan gi pasienter med alvorlig sykdom et tilbud om livsforlengende behandling. Utstrakt bruk av disse nye legemidlene vil kreve store ressurser. Fordi det utvikles mange nye legemidler innen kreftområdet, er det sannsynlig at flere slike avgjørelser vil måtte tas i nær framtid. I Norge tas de fleste slike beslutninger om anbefalt bruk i arbeidsgruppene som utarbeider nasjonale retningslinjer for kreft. Helsedirektoratet opprettet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som utredet de viktigste problemstillingene. Dette ble lagt fram for nasjonalt råd på møtet 16. april (Se saksframlegg). På møtet 4. juni vil Helsedirektoratet legge fram videre arbeid med konkrete kreftlegemidler.

Informasjon om utviklingen i helsetjenesten – SAMDATA

SAMDATA er sammenlikningsdata for spesialisthelsetjenesten og presenterer data og indikatorer på ressursinnsats (kostnader og personell), ressursutnytting (produktivitet) og bruk av tjenester. Dataene omfatter både somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt kostnader og finansiering for den samlede spesialisthelsetjenesten. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen vil gi en presentasjon basert på tall fra SAMDATA publisert i begynnelsen av september. Presentasjonen vil bli gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet 19. september.

Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel

Bakgrunnen for saken var en uttrykt bekymring blant allmennleger om at en organisert screening for barseldepresjon er under innføring i Norge, uten at dette har vært vurdert av sentrale helsemyndigheter.

Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd. Det er lagt opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag til forskningstemaer fra relevante aktører og prioritere temaforslagene. Det ble utlyst midler på temaet "individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter" og 3 søknader ble innvilget våren 2012. Rådet vedtok i møtet 4. juni 2012 å skrive et brev til Helse- og omsorgsdepartementet med vurderinger av om de opprinnelige ambisjonene med OIKS er ivaretatt. Utkast til brev ble drøftet i møtet 17. september 2012, og brevet oversendt medio oktober.

30 dagers overlevelse etter innleggelse ved norske sykehus

I Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten pågår et forskningsprosjekt som har til hensikt å utvikle gode metoder for å utarbeide overlevelsesindikatorer. I forskningsprosjektet kartlegges også mulige feilkilder knyttet til det at data trekkes ut av sykehusenes pasientadministrative systemer. Foreløpige analyser fra prosjektet ble i juni 2011 publisert i form av et notat fra Kunnskapssenteret. Notatet ble gjenstand for betydelig omtale og debatt i dags- og fagpresse. I denne saken vil rådets medlemmer bli gitt en orientering om overlevelseindikatorene.

Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen vil i 2012 fremme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker, som en oppstart av dette arbeidet, å drøfte innholdet i meldingen med medelmmene av Nasjonalt råd for kvalitet og priroitering.

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder

Helsedirektoratets veileder "Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren" har høringsfrist 7. oktober. Sjeldne sykdommer er på oppfordring fra rådet grundig drøftet i veilederen.

Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte-  og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundær­forebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer. Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet var invitert til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.

Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon

Rådet behandlet på møtet den 11. april 2011 en temasak om minoritetshelse og likeverdige helse­tjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftings­saker, og denne saken er første del av en slik oppfølging. Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre.  I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn. I møtet 4. juni 2012 ble en ny rapport fra Folkhelseinstituttet presentert.

Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Befolkningens helse påvirkes av mange forhold som ligger utenfor helse­sektoren som utdanning, jobb, inntekt, levevaner og etnisk bakgrunn. I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Slike forskjeller er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelsen i uke 17–19 og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Etableringen av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet er en sak som det for tiden er betydelig allmenn og politisk interesse for og uenighet omkring. Helsedirektoratet har ønsket at Nasjonalt råd skal diskutere om man skal etablere et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet.

Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester

Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritets­befolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder.

Konferansen "Helse i Utvikling 11"

Rådet arrangerte konferanse 27. og 28. oktober i Oslo kongressenter. Arrangementet hadde ca 270 påmeldte deltagere. I etterkant av seminaret er det gjennomført en evaluering, som viste at deltekerene var godt fornøyde med konferansen. Helse i utvikling er en arena som synliggjør rådet og rådets virksomhet. Rådsmedlemmene var bedt om å vurdere dette arrangementet, med tanke på å begynne en diskusjon om rådets arrangementer/konferanser i 2012. 

Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Rådet anbefalte i 2008 at det burde etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriterings­beslutninger. Etter at rådet var ferdig med sin behandling ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). HOD vil derfor orientere om departementets arbeid og rådets rolle i den nye satsingen.

Rådets mandat og arbeidsform

Sekretariatet har mottatt flere spørsmål og innspill om rådets arbeidsform. Disse vil bli behandlet på møtet 17. september 2012.

Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten - innspill til nytt rundskriv

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har utarbeidet en ny forskrift om ”om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten”. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Departementet har ønsket at Nasjonalt råd skal involveres i arbeidet med nytt rundskriv til forskriften.

Årsrapport 2010 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2010 vil følge samme mal som foregående år.

Åpen diskusjon av dagsaktuelle helsepolitiske tema

I møtet 20. september ble det forslått at man burde sette av noe tid i hvert møte til diskusjon av dagsaktuelle saker. Til dette møtet har det kommet innspill om:Rådets rolle i høringsarbeidet om Nasjonal helse- og omsorgsplanSykehjemskøerArbeid med likeverdighet, med vekt på minoriteterHva er riktige ambisjoner for ventetid

Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon

Bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon, ”off-label” bruk, omfatter forskrivning av registrerte legemidler utenfor godkjent bruksområde. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere behandlet en sak som berører denne problemstillingen: ”Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin”. Hvordan kan eller bør den norske helsetjenesten håndtere off-label bruk av legemidler? 

Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenstene

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble under møtet 7 desember 2009 gitt en orientering om de norske resultatene i den internasjonale Commonwealth undersøkelsen. Undersøkelsen viste at Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på flere områder som kvalitetsmåling, sammenligning med andre utøvere og kvalitetsvurdering av egen praksis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har blitt bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede et kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 

Strategier for lokalsykehusene

Diskusjoner om lokalsykehusenes funksjoner foregår internt i regionene, nasjonalt og i media. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere indirekte diskutert problemstillingen blant annet i forbindelse med sakene ”Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten” behandlet 23.februar og 8.juni 2009, og ”Fordeling av landsfunksjoner”, behandlet 26. mai 2008, 20. april 2009 og 15. februar 2010. Representantene for de 4 RHFene er bedt om å orientere rådet om sine strategier og planer, som en innledning til en mulig drøfting i rådet.

Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i helseregistrene?

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gjennomført en høring på hovedrapporten ”Gode helseregistre – bedre helse” fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt. Mange av rådets medlemmer har avgitt høringsuttalelse fra sine respektive organisasjoner. Det er en utfordring at helseregistre inneholder opplysninger om helseforhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte. I denne saken iviterers Nasjonalt råd til å diskutere hvordan er hensyn til personvern ivaretatt i prosjektet.  

Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten arrangerer et fagseminar i Helsedirektoratet 28. oktober 2010. Tema for seminaret er kreftscreening. 5 kreftformer som er aktuelle for screening i Norge (bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata) vil bli belyst.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan

Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.

Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge

Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.

Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Kreft i tykk- og endetarm (kolorektalkreft) forekommer hyppig i Norge, både hos kvinner og menn. Kolorektalkreft utvikler seg over lang tid fra forstadier, og  overlevelsen avhenger mye av stadium ved diagnosetidspunktet. Denne kreftformen skulle således egne seg godt for screening.  Det er gjort flere studier og oppsummeringer om screening for kolorektalkreft, både internasjonalt og nasjonalt fra Kunnskapssenteret. Hensikten har vært å vurdere effekt av screening på mortalitet og insidens av kolorektalkreft samt å vurdere testegenskaper for relevante screeningsmetoder.

Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning

I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.

Hva vil de viktige prioritereringsspørsmålene være fremover?

Sekretariatet har i forbindelse med konferansen ”Helse i Utvikling 10” i samarbeid med ukemagasinet Mandag Morgen® fått utarbeidet to bakgrunnsdokumenter. Dokumentene sier noe om hva dagens ledere i helsesektoren ser på som de største prioriteringsutfordringene fremover. Sekretariatet har, i samråd med leder, ønsket å legge frem dokumentene for generell diskusjon blant Rådets medlemmer. Det er også tenkt at begge de to saksdokumentene vil kunne inngå i bakgrunnsmaterialet for den kommende evalueringen av rådet. Evalueringen, skal gjennomføres i løpet av 2010.

Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet

Det har lenge vært en mulighet å henvise norske pasienter til behandling i utlandet, der det ikke finnes relevante tilbud i Norge. Det kan være særskilte behov ved tilstanden eller manglende kompetanse eller utstyr i Norge. Implisitt i temaet ligger en utfordring om å diskutere kriterier for ”hva bør vi ikke gjøre i Norge”. Det bør også være en målsetting å ivareta likhet også i dette tilbudet.

Årsrapport 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Rådet skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2009 følger omtrent samme mal som foregående år, men er noe mer utfyllende, og inneholder i tillegg et forord av Rådets leder. Den vedlagte rapporten er et utkast som herved legges frem til kommentarer og eventuelle forslag til utdypninger eller endringer fra Rådets medlemmer.

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem Målet med undersøkelsen er å danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember 2009.

Evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble opprettet med bakgrunn i nåværende nasjonale helseplan (2007-2010). Rådets medlemmer er oppnevnt for perioden 1. april 2007 – 31. desember 2010. Det fremgår av helseplanen at rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. Under møtet 7/12-2009 legges det opp til en kort diskusjon omkring den kommende evalueringen.

Innføring av protonterapi i Norge?

Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten.

Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling

Det er en målsetning at helsetjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted, egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. På møtet ble saken belyst med innledninger fra Bjørn Møller (Kreftregisteret), Rolf Kåresen (Helse Sør-Øst RHF) og Hilde Iversen (Kunnskapssenteret). Dataene viste at det er forholdsvis små forskjeller på regionalt nivå, men at forskjellene på sykehusnivå må kunne sies å være betydelige.

Rusfeltet – hva er de største utfordringene?

Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar 2004. Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet?

Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)

Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.

Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i følge sitt mandat fokusere på "spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten". Helse- og omsorgsdepartementet har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt råd vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold. 

Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.

Utfasing av metoder i helsevesenet

Dagens helsevesen har  behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi.Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?

Medisinsk utstyr – EUs regler og krav til dokumentasjon av sikkerhet og klinisk effekt.

Helsedirektoratet forvalter et regelverk som definerer de vesentlige krav medisinsk utstyr må oppfylle for å kunne markedsføres. Regelverket er basert på EU-direktivene for medisinsk utstyr. Gjennom en nylig revisjon av disse EU-direktivene har man blant annet skjerpet kravene til dokumentasjon av utstyrets egenskaper i forhold til klinisk effekt og sikkerhet. Det pågår også et arbeid som ser på behovet for mer omfattende endringer (en ”recast”) av EU-direktivene.

Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 20. april 2009 en vignette med tittelen ”Prioritering i forbindelse med sjeldne/alvorlige sykdommer” (arkivnummer 09/224). Rådet besluttet å arbeide videre med sakens problemstillinger. Saken vil, etter planen behandles over to møter. I det første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger, herunder en diskusjon om de kriteriene som oppstilles i prioriteringsforskriftens § 2-1.

Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft

Tilbud om gentesting for arvelig bryst - og eggstokkreft har vært tilgjengelig siden slutten av 1990 tallet, men er pr i dag ikke en del av de nasjonale retningslinjene for behandling av bryst- eggstokkreft. Hittil har kvinner i hovedsak fått tilbud om testing dersom det er en familiehistorie som gir mistanke om opphoping av en arvelig kreftform. Hvem som har fått dette tilbudet samt hvilke mutasjoner det testes for, har regionale variasjoner. Fra fagmiljøer har det kommet forslag om at alle kvinner med nylig påvist bryst/ eggstokkreft bør tilbys genetisk testing, altså uten spesiell familiehistorie. Helsedirektoratet ønsker derfor å få en bred vurdering i Nasjonalt råd før det tas en endelig beslutning i denne saken.

Konferansen "Helse i Utvikling 09"

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.

Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering hadde på sitt møte 8.september 2008 en drøftingssak om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Oppfølgingen av denne saken ble drøftet igjen på Rådets møte 24.november 2008. Det var klart at sakens natur og oppfølging berørte flere sentrale problemstillinger ved Rådets arbeid og arbeidsform. Den viktigste prinsipielle problemstilling var imidlertid spørsmålet om hvilken status vedtak fattet i Rådet har, og som en følge av det; hvilken legitimitet Rådet har, og har mulighet for å oppnå i fremtiden.

Årsrapport 2008 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2008 følger omtrent samme mal som 2007, men er noe mer utfyllende, og inneholder et forord fra Rådets leder.  

Egenevaluering 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april 2007- 31.desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 vedtatt å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen har blitt gjennomført gjennom en såkalt SWOT undersøkelse blant Rådsmedlemmene.

Fra ”eksperimentell” via ”utprøvende” til ”etablert behandling”...

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har ved flere anledninger drøftet saker hvor spørsmålet knyttet til hvordan en behandling skal/bør oppfattes/forstås har dukket opp. Et eksempel på en sak hvor dette spørsmålet kommer opp er sak 08/130 ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Det finnes ulike problemstillinger som kan diskuteres i forhold til denne saken. Et viktig spørsmål dreier seg om det fortsatt er ønskelig å trekke et så tydelig skille mellom henholdsvis eksperimentell og utprøvende behandling som det i tidligere utredninger har vært lagt opp til?

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Flere forskningsrapporter og kunnskapsoppsummeringer viser at resultatene av visse typer behandling og prosedyrer påvirkes av antall behandlinger utført av behandleren eller behandlingsenheten. Det er altså i deler av helsetjenesten mulig å påvise en relasjon mellom pasientvolum og kvalitet. Gitt erkjennelsen av at pasientvolum påvirker behandlingskvaliteten, vil en kunne forvente at helsetjenesten utformes og organiseres slik at behandlere og behandlingsinstitusjoner har det nødvendige volum for å sikre god kvalitet. Denne erkjennelsen har av flere årsaker ikke vært gjennomgående drøftet, ei heller benyttet fullt ut som beslutningsgrunnlag i organisering av helsetjenesten og utforming av helsepolitikken. Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag den 24. november 2008 og som drøftingssak den 23. februar 2009. I det kommende møtet, den 8. juni 2009 er det lagt opp til en drøfting om konkrete tiltak for at erkjennelsen om relasjonen mellom volum og kvalitet, der den oppfattes som relevant, skal benyttes i utforming av helsetjenesten.

Positronemisjonstomografi (PET)

PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.

Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen "Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler". Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Sekretariatet har på denne bakgrunnen forstått en bred utredning.

Hjemmerespiratorbehandling

I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt råd har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok å drøfte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling.

Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?

Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?

Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Departementet har startet et arbeid med sikte på å etablere et nytt helhetlig system for styring av lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten. I oppdragsdokumentet for 2008 er de regionale helseforetakene i samarbeid bedt om å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke lands- og flerregionale, samt hvilke nasjonale kompetansesentra det er behov for i et 5- års perspektiv. Prosjektet ledes av Helse Vest RHF.

Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester

I "…og bedre skal det bli!" - Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) defineres ”kvalitetsbegrepet” ved hjelp av seks ulike elementer (dimensjoner). Sekretariatet har, i samråd med rådsmedlem Bjørn Guldvog, ønsket å presentere startegiens seks kvalitetsdimensjoner. Hensikten med dette er blant annet å gi rådsmedlemmene er innføring i tenkningen bak strategiens mål, samtidigsom det gis en kort statusrapport for arbeidet innenfor hvert av områdene. Denne gangen ser Rådet nærmere på målet om at "tjenestene skal være trygge og sikre". 

Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.  

Egenevaluering og årsrapportering - Nasjonalt råd

I oppdragsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet om Nasjonalt råd for kvalitet og  prioritering i helsetjenesten, er det fra Helse- og Omsorgsdepartementet skissert at Rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. I tillegg til dette har Rådet uttalt at det er ønskelig med en evaluering etter det første virkeåret. Det vedlagte notatet er ment som et utgangspunkt for å diskutere hvordan en slik evaluering kan gjennomføres.

Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mars 2008 en vignett med tittelen ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Forslagstiller var administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Under forberedelsene av saken har man sett seg nødt til å avgrense saken til kun å gjelde kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Hovedproblemstillingen, som nå legges frem til diskusjon i Nasjonalt råd, er om man i Norge bør tilby denne typen behandling på det nåværende tidspunkt.

Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak.Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.

Årskonferanse for kvalitet og prioritering - Helse i Utvikling 08

På møte 28.01.08 i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen ”...og bedre skal det bli”, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets –og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Målsettingen er å synliggjøre Rådets arbeid, og skape en møteplass for Rådets medlemmer og deres brukere i helsetjenesten.Sekretariatet har arbeidet med konferansen under ledelse av Berit Mørland, med støtte fra flere av Rådets medlemmer som har sagt seg villig til å være med i programkomiteen. Konferansen har fått navnet Helse i Utvikling 08, og arrangeres på Lillestrøm utenfor Oslo den 3. og 4. desember.Arbeidet pågår for fullt og i møtet vil Rådet orienteres om status for arrangementet og om konferansens program.

Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?

Det utføres per i dag nyfødtscreening for to sykdommer i Norge: medfødt hypotyreose og fenylketonuri (Føllings sykdom). Det foreligger et forslag om å utvide nyfødtscreeningen for 19 medfødte stoffskiftesykdommer i Norge. De medfødte sykdommene som det ønskes å screene for er sjeldne sykdommer i Norge.

Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten

Norsk forening for allmennmedisin utarbeidet i oktober 2007 et policydokument om forebyggende helsearbeid. Notatet beskriver tanker og etiske utfordringer som etter foreningens oppfatning burde ha interesse utover det allmennmedisinske miljøet. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, ønsket å forelegge Rådet en sak med denne tematikken. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet blitt bedt om å presentere noen tanker om kommunehelsetjensetens fremtidige rolle innenfor forebyggingsområdet.

Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.

Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten godkjente i møtet den 28. januar 2008 en vignett med tittelen ”Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalkreft”. Hovedspørsmålet som nå legges frem for Nasjonalt råd er, om man i Norge bør inkludere monoklonale antistoffer i standard behandling av metastatisk kolorektalkreft.

Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt

Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok. Dette fører til at enkelte organ i kroppen får for dårlig blodtilførsel, noe som igjen kan føre til sekundær svikt av andre organsystemer som lunger, lever og nyrer. Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker. LVAD (Left Ventricular Assist Device) er mekaniske pumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet.Rådet diskuterte i 2008 blant annet spørsmål knyttet til effekter og kostnader ved behandling med hjertepumpe. Rådet mente den gang at behandling med hjertepumpe var å anse som utprøvende. 15. februar 2012 ble det fremmet et representantforslag i Stortinget om innføring av hjertepumpe som varig behandling. Statstsråden ønsket saken vurdert av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.  

Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet

Sosial- og helsedirektoratet har drøftet saken med Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. På bakgrunn av disse drøftingene ønsker Sosial- og helsedirektoratet å løfte spørsmålet om innføring av rutinemessig HPV-vaksinering av jenter som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inn i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Saken ble behandlet over to møter i Rådet. Den 26. november 2007 og 26. mars 2008.

Korridorpasienter- hva hjelper?

De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal i følge Nasjonal helseplan vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/ medikamenter og behov for retningslinjer. Under behandlingen av denne saken diskuterte medlemmene i Rådet både muligheten for å få på plass et system for hvordan man tar i bruk ny teknologi, og hvilken rolle Rådet kan inneha i et slik system.

Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”

Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”?  Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.

Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet

Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten

Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp.Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften. 

Kunnskapssenterets bestillerprosess for nye oppdrag: Rådets rolle

Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om bakgrunnen for saken. Før etableringen av Rådet var det en dialog rundt Kunnskapssenterets vedtekter, hvor det blant annet ble foreslått å knytte senterets bestillingsprosess for nye oppgaver opp mot Rådet. Ulike modeller for forholdet mellom Kunnskapssenteret og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var blitt diskutert. Herunder et forslag om å benytte et underutvalg av Rådet som senterets Bestillerforum.

Tidlig varsling av nye medisinske metoder

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, i følge sitt mandat, et særlig ansvar for spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi i sykehus. I denne saken fikk Rådet presentert et nytt web-basert system som er opprettet i den hensikt å kunne gi en oversikt over tidlige vurderinger av tekonologiske nyvinninger.  

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenseten diskuterte i sine første møter de en rekke spørsmål knyttet til hvilke verdier som skal ligge til grunn for Rådets virksomhet. Rådet ble enig om at de viktigste verdiene er: åpenhet og effektivitet. I forlengelse av dette ble viktigheten av å få på plasse en arbeidsprosess som ivaretar og understøtter disse verdiene understreket.

Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser

Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.  

Oppsummering av Sekretariatets idédugnad

Sekretariat inviterte onsdag 15.august til en idédugnad. Målsettingen med initiativet var å gi sekretariatet en bakgrunn og innspill om utfordringer og forventninger, slik at man står best mulig rustet til å utføre en god sekretariatsfunksjon. Rådet ble under behandlingen av denne saken gitt en orientering om idédugnaden.  

Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat

Cochlea-implantat er avansert og relativt kostbart utstyr som kan gi døve og døvfødte hørselsfunksjon. I forbindelse med prosjektet riktig prioritering i spesialisthelsetjenesten kom diskusjonen om det å få implantat nummer to faller inn under Prioriteringsforskriftens begrep "rett til nødvendig helsehjelp".

Status for arbeidet med grafisk profil og eget nettsted for Nasjonalt råd

Medlemmene av Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for en periode på fire år. Rådet er satt sammen av representanter fra ulike organisajoner innenfor helsetjenesten. I denne saken fikk Rådets medlemmer en oppdatering på hvor langt arbeidet med egne hjemmesider og grafisk profil er kommet.

Søvnapnoe-syndrom – diagnostikk og behandling

De nordiske HTA-sentrene har ferdigstilt og publisert en felles rapportom diagnostikk og behandling av søvnapnoe. Det er innhentet og vurdert dokumentasjon på kriterier for diagnose, og effekt av ulike behandlingsmetoder. Det er samtidig gjort en kartlegging av behandlingspraksis i landene. Rapporten viser at det fantes det god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner. Det foreligger lite dokumentasjon på effekt av kirurgi, dvs ingen konklusjon kunne trekkes mht positiv effekt. Praksiskartleggingen, gjort i 2003, avdekket forbausende store forskjeller landene imellom, hvor ytterpunktene er Norge som ligger klart på topp i kirurgiske inngrep, og nesten ikke benytter bittskinner.

Rådets arbeid - arbeidsform

Nasjonalt råd har drøftet spørsmål i tilknytning til arbeidsform i møtene 16. april 2007 og 11. juni 2007. Diskusjonene har berørt temaer som for eksempel hvem som har rett til å fremme saker, hvordan saker utredes på best mulig måte samt viktigheten av å følge opp sakene etter at Rådet har fattet sine vedtak.

Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Denne saken har blitt belyst over flere møter i Rådet. Første gang den 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter. Den 08. oktober 2007 og 28. januar 2008. Saken er nå oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Innføring av ny og kostbar teknologi - Tysabri

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til den norske praksisen for bruk av Tysabri (natalizumab), som er et nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserende-remitterende) multippel sklerose (RRMS).

Rådets kommunikasjonsstrategi

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til hvordan Rådets diskusjoner og vedtak formidles til omverdenen. Under diskusjoenen ble medlemmene i tillegg enige om hvilke prinsipper som skulle være gjeldene for arbeidet.  

Rådets sekretariat og rutiner for saksgang

Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er lagt til Najonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Under behandlingen av denne denne saken ble Rådet forelagt planene blant annet for Sekretariates bemanning og arbeidsrutiner.

Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin

Saken har vært drøftet i Rådet to ganger. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar 2008

Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år

I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.