Saker med status: Ferdigbehandlet
Saker med denne statusen:
2010
Årsrapport 2009 - Nasjonalr råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Rådet skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2009 følger omtrent samme mal som foregående år, men er noe mer utfyllende, og inneholder i tillegg et forord av Rådets leder. Den vedlagte rapporten er et utkast som herved legges frem til kommentarer og eventuelle forslag til utdypninger eller endringer fra Rådets medlemmer.
2009
Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)
Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.
Medisinsk utstyr – EUs regler og krav til dokumentasjon av sikkerhet og klinisk effekt.
Helsedirektoratet forvalter et regelverk som definerer de vesentlige krav medisinsk utstyr må oppfylle for å kunne markedsføres. Regelverket er basert på EU-direktivene for medisinsk utstyr. Gjennom en nylig revisjon av disse EU-direktivene har man blant annet skjerpet kravene til dokumentasjon av utstyrets egenskaper i forhold til klinisk effekt og sikkerhet. Det pågår også et arbeid som ser på behovet for mer omfattende endringer (en ”recast”) av EU-direktivene.
Konferansen "Helse i Utvikling 09"
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.
Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft
Tilbud om gentesting for arvelig bryst - og eggstokkreft har vært tilgjengelig siden slutten av 1990 tallet, men er pr i dag ikke en del av de nasjonale retningslinjene for behandling av bryst- eggstokkreft. Hittil har kvinner i hovedsak fått tilbud om testing dersom det er en familiehistorie som gir mistanke om opphoping av en arvelig kreftform. Hvem som har fått dette tilbudet samt hvilke mutasjoner det testes for, har regionale variasjoner. Fra fagmiljøer har det kommet forslag om at alle kvinner med nylig påvist bryst/ eggstokkreft bør tilbys genetisk testing, altså uten spesiell familiehistorie. Helsedirektoratet ønsker derfor å få en bred vurdering i Nasjonalt råd før det tas en endelig beslutning i denne saken.
Egenevaluering 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april 2007- 31.desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 vedtatt å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen har blitt gjennomført gjennom en såkalt SWOT undersøkelse blant Rådsmedlemmene.
Årsrapport 2008 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2008 følger omtrent samme mal som 2007, men er noe mer utfyllende, og inneholder et forord fra Rådets leder.
Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering hadde på sitt møte 8.september 2008 en drøftingssak om kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer. Oppfølgingen av denne saken ble drøftet igjen på Rådets møte 24.november 2008. Det var klart at sakens natur og oppfølging berørte flere sentrale problemstillinger ved Rådets arbeid og arbeidsform. Den viktigste prinsipielle problemstilling var imidlertid spørsmålet om hvilken status vedtak fattet i Rådet har, og som en følge av det; hvilken legitimitet Rådet har, og har mulighet for å oppnå i fremtiden.
Fra ”eksperimentell” via ”utprøvende” til ”etablert behandling”...
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har ved flere anledninger drøftet saker hvor spørsmålet knyttet til hvordan en behandling skal/bør oppfattes/forstås har dukket opp. Et eksempel på en sak hvor dette spørsmålet kommer opp er sak 08/130 ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Det finnes ulike problemstillinger som kan diskuteres i forhold til denne saken. Et viktig spørsmål dreier seg om det fortsatt er ønskelig å trekke et så tydelig skille mellom henholdsvis eksperimentell og utprøvende behandling som det i tidligere utredninger har vært lagt opp til?
2008
Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten
Flere forskningsrapporter og kunnskapsoppsummeringer viser at resultatene av visse typer behandling og prosedyrer påvirkes av antall behandlinger utført av behandleren eller behandlingsenheten. Det er altså i deler av helsetjenesten mulig å påvise en relasjon mellom pasientvolum og kvalitet. Gitt erkjennelsen av at pasientvolum påvirker behandlingskvaliteten, vil en kunne forvente at helsetjenesten utformes og organiseres slik at behandlere og behandlingsinstitusjoner har det nødvendige volum for å sikre god kvalitet. Denne erkjennelsen har av flere årsaker ikke vært gjennomgående drøftet, ei heller benyttet fullt ut som beslutningsgrunnlag i organisering av helsetjenesten og utforming av helsepolitikken. Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag den 24. november 2008 og som drøftingssak den 23. februar 2009. I det kommende møtet, den 8. juni 2009 er det lagt opp til en drøfting om konkrete tiltak for at erkjennelsen om relasjonen mellom volum og kvalitet, der den oppfattes som relevant, skal benyttes i utforming av helsetjenesten.
Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester
I "…og bedre skal det bli!" - Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) defineres ”kvalitetsbegrepet” ved hjelp av seks ulike elementer (dimensjoner). Sekretariatet har, i samråd med rådsmedlem Bjørn Guldvog, ønsket å presentere startegiens seks kvalitetsdimensjoner. Hensikten med dette er blant annet å gi rådsmedlemmene er innføring i tenkningen bak strategiens mål, samtidigsom det gis en kort statusrapport for arbeidet innenfor hvert av områdene. Denne gangen ser Rådet nærmere på målet om at "tjenestene skal være trygge og sikre".
Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.
Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?
Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?
Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mai 2008 en vignette med tittelen "Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler". Rådet vedtok under møtet at dette var en sak som man ønsket å gå videre med. Under Rådets behandling av den foreslåtte vignetten ble det også pekt på at de spørsmålene som der ble reist i ikke bare er aktuelle å drøfte i forhold til nye kreftlegemidler, men også en problemstilling som gjelder for legemidler på andre områder. Sekretariatet har på denne bakgrunnen forstått en bred utredning.
Positronemisjonstomografi (PET)
PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.
Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt
Antallet pasienter med alvorlig hjertesvikt øker. Alvorlig syke hjertesviktpasienter har dårlige prognoser. Hjertesvikt betegner en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok. Dette fører til at enkelte organ i kroppen får for dårlig blodtilførsel, noe som igjen kan føre til sekundær svikt av andre organsystemer som lunger, lever og nyrer. LVAD (Left Ventricular Assist Device) er mekaniske pumper som skal gi støtte til pasienter med hjertesvikt i endestadiet. Rådet diskuterte blant annet spørsmål knyttet til effekter og kostnader ved behandling med hjertepumpen VentrAssist®, samt spørsmål som vedrører organisering og finansering av dette tilbudet.
Egenevaluering og årsrapportering - Nasjonalt råd
I oppdragsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet om Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, er det fra Helse- og Omsorgsdepartementet skissert at Rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. I tillegg til dette har Rådet uttalt at det er ønskelig med en evaluering etter det første virkeåret. Det vedlagte notatet er ment som et utgangspunkt for å diskutere hvordan en slik evaluering kan gjennomføres.
Årskonferanse for kvalitet og prioritering - Helse i Utvikling 08
På møte 28.01.08 i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen ”...og bedre skal det bli”, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets –og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Målsettingen er å synliggjøre Rådets arbeid, og skape en møteplass for Rådets medlemmer og deres brukere i helsetjenesten. Sekretariatet har arbeidet med konferansen under ledelse av Berit Mørland, med støtte fra flere av Rådets medlemmer som har sagt seg villig til å være med i programkomiteen. Konferansen har fått navnet Helse i Utvikling 08, og arrangeres på Lillestrøm utenfor Oslo den 3. og 4. desember. Arbeidet pågår for fullt og i møtet vil Rådet orienteres om status for arrangementet og om konferansens program.
Forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten
Norsk forening for allmennmedisin utarbeidet i oktober 2007 et policydokument om forebyggende helsearbeid. Notatet beskriver tanker og etiske utfordringer som etter foreningens oppfatning burde ha interesse utover det allmennmedisinske miljøet. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, ønsket å forelegge Rådet en sak med denne tematikken. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet blitt bedt om å presentere noen tanker om kommunehelsetjensetens fremtidige rolle innenfor forebyggingsområdet.
Screening hos nyfødte – utvidelse av nåværende program?
Det utføres per i dag nyfødtscreening for to sykdommer i Norge: medfødt hypotyreose og fenylketonuri (Føllings sykdom). Det foreligger et forslag om å utvide nyfødtscreeningen for 19 medfødte stoffskiftesykdommer i Norge. De medfødte sykdommene som det ønskes å screene for er sjeldne sykdommer i Norge.
Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser
Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak. Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.
Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 26. mars 2008 en vignett med tittelen ”Kateterbasert implantasjon av hjerteklaffer”. Forslagstiller var administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Under forberedelsene av saken har man sett seg nødt til å avgrense saken til kun å gjelde kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Hovedproblemstillingen, som nå legges frem til diskusjon i Nasjonalt råd, er om man i Norge bør tilby denne typen behandling på det nåværende tidspunkt.
Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling
Vi har hatt et personidentifiserbart nasjonalt kreftregister i over 50 år som har vært viktig for å bedre kreftbehandlingen og gi økt kunnskap. Tilsvarende kunnskap mangler for de store sykdomsgruppene innen hjerte- og karsykdommer som fortsatt er hovedårsaken til fleste dødsfall. En mulig problemstilling for Nasjonalt råd vil kunne være om det er etisk forsvarlig at vi behandler store pasientgrupper for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag med høy dødelighet og funksjonsnedsetting uten at vi har adekvate data på kvalitet og resultat av behandlingen.
Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.
Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Hjemmerespiratorbehandling
I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. For en del av pasientene krever behandlingen heltids oppfølging, Dette er en tjeneste som både er ressurkrevende og vanskelig å gjennomføre. Saken omfatter en lang rekke utfordrende og prinsippielle spørsmål. Rådet har fattet vedtak i saken. Helsedirektoratet skal ferdigstille kliniske retningslinjer og en veileder om organisatoriske og administrative forhold. Det er mulig at rådet vil bli forelagt ytterligere problemstillinger som kommer opp i dette arbeidet.
Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten godkjente i møtet den 28. januar 2008 en vignett med tittelen ”Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalkreft”. Hovedspørsmålet som nå legges frem for Nasjonalt råd er, om man i Norge bør inkludere monoklonale antistoffer i standard behandling av metastatisk kolorektalkreft.
2007
Søvnapnoe-syndrom – diagnostikk og behandling
De nordiske HTA-sentrene har ferdigstilt og publisert en felles rapportom diagnostikk og behandling av søvnapnoe. Det er innhentet og vurdert dokumentasjon på kriterier for diagnose, og effekt av ulike behandlingsmetoder. Det er samtidig gjort en kartlegging av behandlingspraksis i landene. Rapporten viser at det fantes det god dokumentasjon på positiv effekt av både pustemasker og bittskinner. Det foreligger lite dokumentasjon på effekt av kirurgi, dvs ingen konklusjon kunne trekkes mht positiv effekt. Praksiskartleggingen, gjort i 2003, avdekket forbausende store forskjeller landene imellom, hvor ytterpunktene er Norge som ligger klart på topp i kirurgiske inngrep, og nesten ikke benytter bittskinner.
Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser
Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.
Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin
Saken har vært drøftet i Rådet to ganger. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar 2008
Oppsummering av Sekretariatets idédugnad
Sekretariat inviterte onsdag 15.august til en idédugnad. Målsettingen med initiativet var å gi sekretariatet en bakgrunn og innspill om utfordringer og forventninger, slik at man står best mulig rustet til å utføre en god sekretariatsfunksjon. Rådet ble under behandlingen av denne saken gitt en orientering om idédugnaden.
Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger
Denne saken har blitt belyst over flere møter i Rådet. Første gang den 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter. Den 08. oktober 2007 og 28. januar 2008. Saken er nå oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.
Status for arbeidet med grafisk profil og eget nettsted for Nasjonalt råd
Medlemmene av Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for en periode på fire år. Rådet er satt sammen av representanter fra ulike organisajoner innenfor helsetjenesten. I denne saken fikk Rådets medlemmer en oppdatering på hvor langt arbeidet med egne hjemmesider og grafisk profil er kommet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenseten diskuterte i sine første møter de en rekke spørsmål knyttet til hvilke verdier som skal ligge til grunn for Rådets virksomhet. Rådet ble enig om at de viktigste verdiene er: åpenhet og effektivitet. I forlengelse av dette ble viktigheten av å få på plasse en arbeidsprosess som ivaretar og understøtter disse verdiene understreket.
Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet
Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling har et pasientregister som viser at det er store geografiske forskjeller i bruken av hjemmerespiratorbehandling. Det er stor forskjell (4-7 ganger) mellom fylker med høy og lav forekomst. Det er flere mulige grunner til den store ulikheten i praksis. Fra kompetansesenteret antydes det at forskjellene til en viss grad skyldes aktivitet og behandling initiert av enkelte engasjerte fagpersoner. Det kan også skyldes forskjeller i kompetanse, og bevissthet om behandlingsformen.
Tidlig varsling av nye medisinske metoder
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, i følge sitt mandat, et særlig ansvar for spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi i sykehus. I denne saken fikk Rådet presentert et nytt web-basert system som er opprettet i den hensikt å kunne gi en oversikt over tidlige vurderinger av tekonologiske nyvinninger.
Kunnskapssenterets bestillerprosess for nye oppdrag: Rådets rolle
Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om bakgrunnen for saken. Før etableringen av Rådet var det en dialog rundt Kunnskapssenterets vedtekter, hvor det blant annet ble foreslått å knytte senterets bestillingsprosess for nye oppgaver opp mot Rådet. Ulike modeller for forholdet mellom Kunnskapssenteret og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var blitt diskutert. Herunder et forslag om å benytte et underutvalg av Rådet som senterets Bestillerforum.
Mammografiscreening av kvinner i alderen 40-49 år
I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i forskjellige fora, både faglige og i medier, tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert regelmessig screening. Kunnskapssenteret har på eget initiativ oppsummert kunnskap om nytte og mulig skade ved dette tiltaket. Bakgrunnen for vår oppsummering var denne begynnende diskusjon omkring problemstillingen i norske medier og fagmiljøer, og en økende interesse internasjonalt for å diskutere effekten av tiltaket.
Rådets kommunikasjonsstrategi
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til hvordan Rådets diskusjoner og vedtak formidles til omverdenen. Under diskusjoenen ble medlemmene i tillegg enige om hvilke prinsipper som skulle være gjeldene for arbeidet.
Rådets sekretariat og rutiner for saksgang
Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er lagt til Najonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Under behandlingen av denne denne saken ble Rådet forelagt planene blant annet for Sekretariates bemanning og arbeidsrutiner.
Rådets arbeid - arbeidsform
Nasjonalt råd har drøftet spørsmål i tilknytning til arbeidsform i møtene 16. april 2007 og 11. juni 2007. Diskusjonene har berørt temaer som for eksempel hvem som har rett til å fremme saker, hvordan saker utredes på best mulig måte samt viktigheten av å følge opp sakene etter at Rådet har fattet sine vedtak.
Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”
Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”? Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.
Cochlea-implantat hos voksne - ensidig versus tosidig implantat
Cochlea-implantat er avansert og relativt kostbart utstyr som kan gi døve og døvfødte hørselsfunksjon. I forbindelse med prosjektet riktig prioritering i spesialisthelsetjenesten kom diskusjonen om det å få implantat nummer to faller inn under Prioriteringsforskriftens begrep "rett til nødvendig helsehjelp".
Korridorpasienter- hva hjelper?
De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.
Innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet
Sosial- og helsedirektoratet har drøftet saken med Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. På bakgrunn av disse drøftingene ønsker Sosial- og helsedirektoratet å løfte spørsmålet om innføring av rutinemessig HPV-vaksinering av jenter som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet inn i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Saken ble behandlet over to møter i Rådet. Den 26. november 2007 og 26. mars 2008.
Innføring av ny og kostbar teknologi - Tysabri
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i denne saken spørsmål knyttet til den norske praksisen for bruk av Tysabri (natalizumab), som er et nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserende-remitterende) multippel sklerose (RRMS).
Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten
Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp. Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften.
