Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Møte 7/6-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering erkjenner at rehabiliteringsfeltet er et omfattende felt med komplekse og sammensatte problemstillinger, spesielt for ungdom/unge voksne. Det er behov for å styrke tjenestens kvalitet, bla ved å styrke kunnskapsgrunnlaget.

Rådet anbefaler at ungdom og unge voksnes perspektiv og rehabiliterings-utfordringer skal omtales og ivaretas ved utvikling av veiledere, retningslinjer, planer osv.

Rådet ber om å bli forelagt status fra Helsedirektoratet for hvordan arbeidet med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering (2008-2011) er fulgt opp, og særlig hvordan arbeidet med barn/unge er ivaretatt.

Møte 15/2-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er av den oppfatning at rehabilitering for ungdom og unge voksne reiser en rekke meget viktige kvalitets- og prioriteringsspørsmål.

Rådet ønsker derfor i møte 19. april 2010 å diskutere saken på nytt. I den forbindelse er det trolig ikke nødvendig at det utarbeides nye saksdokumenter. Rådet ønsker imidlertid å få seg forelagt et revidert vedtaksforslag til diskusjon. Det er ønskelig at det nye vedtaksforslaget gjøres tydeligere både i forhold til rehabiliteringsinstitusjonenes status og mandat. I tillegg vil det bli gjort mer forpliktende for helsetjenestens aktører enn det som forelå til møtet 15. februar 2010.  

Møte 8/6-2009:
Nasjonalt råd ønsker å arbeide videre med de problemstillinger som skisseres i vignetten.

Møte 7/6-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering erkjenner at rehabiliteringsfeltet er et omfattende felt med komplekse og sammensatte problemstillinger, spesielt for ungdom/unge voksne.

Rådet anbefaler at Helsedirektoratets veileder til forskrift for habilitering og rehabilitering tydeliggjør hvilket ansvar og hvilke oppgaver de koordinerende enhetene skal ha overfor gruppen ungdom/unge voksne. Individuell plan vil være et viktig verktøy i denne sammenheng.

Rådet anbefaler at man i det videre arbeidet med Samhandlingsreformen sørger for at rehabiliteringsfeltet blir tilstrekkelig ivaretatt, og at ungdom/unge voksnes utfordringer blir særlig vektlagt. Fastlegen har en viktig rolle i arbeidet rundt ungdom/unge voksne med rehabiliteringsbehov, og må sørge for å være godt informert om aktuelle behov og tilbud.

Rådet anbefaler en gjennomgang av hvordan midlene til rehabilitering fordeler seg mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Gjennomgangen bør omfatte en vurdering av rehabiliteringsinstitusjonene, deres brukere, kunnskapsgrunnlag og resultater.

Rådet vil også be Helsedirektoratet om en vurdering av hvordan ulike rehabiliteringsinstitusjoner kan tilrettelegge sine tjenester for barn/ungdom/unge voksne, og en vurdering av om det er behov for institusjoner tilrettelagt for denne målgruppen.

For å sikre en god sammenheng mellom ulike planverk (eksempelvis individuell plan og individuell opplæringsplan) vil Nasjonalt råd anbefale at det utredes muligheter for en formell samkjøring av disse gjennom et lovforslag.

Rådet vil generelt anbefale at det i forbindelse med utarbeidelse og revisjon av nasjonale retningslinjer sørger for at spørsmål om rehabilitering ivaretas der det er relevant.

Rådet vil videre anbefale at det ved utvikling av behandlingslinjer for områder innen rehabilitering vektlegges betydningen av at ungdom og unge voksnes særlige utfordringer ivaretas.

Møte 15/2-2010:

Rådet vil generelt anbefale at det i forbindelse med utarbeidelse og revisjon av nasjonale retningslinjer sørger for at spørsmål om rehabilitering ivaretas der det er relevant.

Rådet vil videre anbefale at det ved utvikling av behandlingslinjer for områder innen rehabilitering vektlegges betydningen av at ungdom og unge voksnes særlige utfordringer ivaretas. Rådet anbefaler at man vektlegger forpliktende samhandling og samarbeid mellom forvaltningsnivåer og kompetansemiljøer innen fagfeltet.

Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utvikle veileder til forskrift for habilitering og rehabilitering. Rådet anbefaler at det gjennom denne veilederen tydeliggjøres hvilke oppgaver og hvilket ansvar de koordinerende enhetene skal ha overfor gruppen ungdom/unge voksne.

Rådet anbefaler at det arbeides for å sikre en god sammenheng mellom individuell plan (hjemlet i helse- og sosialtjenestelovgivningen) og individuell opplæringsplan (hjemlet i Opplæringsloven) og andre planer den unge har behov for. Rådet vil presisere kommunenes særlige ansvar for at dette ivaretas på en god måte. Rådet vil videre anbefale at Helsedirektoratet arbeider for at det etableres et lovforslag på dette området.

Fylkesmennene rapporterer årlig inn til Helsedirektoratet arbeidet med kommunale koordinerende enheter. Rådet anbefaler at fylkesmennene gis i oppdrag å særlig følge opp de koordinerende enheters rolle i forhold til ungdom/unge voksne.

Møte 7/6-2010:
Saken er behandlet i flere tidligere møter. Det forelå et forslag til vedtak som oppfølging fra diskusjonen i rådsmøtet 15. februar, samt kommentarer til dette fra et medlem i rådet. Flere av rådsmedlemmene ga uttrykk for at vedtaksforslaget var for detaljert, at flere av forslagene vil ivaretas i Samhandlings­reformen og det kom forslag om å utarbeide et mer kortfattet og spisset vedtak.

Møte 15/2-2010:
Rådsmedlem Hans Petter Aarseth innledet med at rådet i sin behandling av vignetten om rehabilitering hadde ønsket å avgrense problemstillingen. I denne saken er det gjort en avgrensning i forhold til rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov. Å sikre gode rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Rådgiver Mads Andreassen og rådgiver Christine Øverli Eriksen, Helsedirektoratet, holdt et innlegg knyttet til ungdom og rehabilitering. Innlegget er tilgjenglig på rådets nettside.

Gjennom innlegget ble det påpekt at ungdom med funksjonsnedsettelser har større utfordringer enn annen ungdom. Høsten 2009 gjennomførte Helsedirektoratet en kartlegging av tilbudet til unge voksne i private rehabiliteringsinstitusjoner. Det fremkommer her at unge voksne kun utgjør en liten andel av pasientene. I tillegg viser undersøkelsen liten etterspørsel fra NAV og RHFene om tilbud for denne aldergruppen.  Videre ble det påpekt betydningen av en helhetlig tilnærming til rehabiliteringen. Rehabilitering er ikke kun den medisinske og treningsmessige delen av behandlingen, men må også sees i sammenheng med ungdoms behov for utdanning og arbeid.  

Diskusjonen innledet med en takk for et godt innlegg og gode innspill.

Det ble under diskusjonen påpekt at Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet, og at strategien ikke er utarbeidet ut fra et helhetsperspektiv. Koordinerende enheter i kommunene har en sentral rolle i koordinering av tjenester for mennesker med sammensatte vansker og problemstillinger, men synes ikke å fungere etter intensjonen. Videre ble fastlegens rolle i arbeidet med unge voksne med særlige helsetjenestebehov fremholdt som meget betydningsfullt, men fastlegene har ikke nok informasjon om hva som virker godt. Det kom videre frem spørsmål om behovet for egne rehabiliteringsinstitusjoner for gruppen ungdom/unge voksne burde utredes nærmere. Flere antydet også at plasseringen av slike institusjoner, utenfor hjemmekommunen, kunne være lite hensiktsmessig.

Flere av rådets medlemmer mente at leders forslag til vedtak ikke var tilstrekkelig forpliktende. De ønsket derfor å få seg forelagt et nytt og spisset vedtak til diskusjon. Rådets leder konkluderte derfor med at rådet ønsker å diskutere et nytt vedtak i saken rådets møte 19. april 2010. Rådets medlemmer ble oppfordret til å spille inn momenter til det nye vedtaket.

Møte 8/6-2009:
Forslagstiller, divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet, presenterte bakgrunnen for forslaget. Han la vekt på at det for tiden er stor oppmerksomhet rettet mot rehabiliteringsfeltet, og at det er et felt preget av til dels store ulikheter og motsetninger. Flere av Rådets medlemmer la vekt på at vignetten nok var noe vid, og at det i den videre behandlingen av saken ville være nødvendig å avgrense. I forlengelsen av dette ble det blant annet pekt på at det er nødvendig å få på plass en felles forståelse av området, for eksempel gjennom å be om en kunnskapsoppsummering. En slik oppsummering bør i så fall også ta opp i seg spørsmål knyttet til effekt av rehabilitering, internasjonale erfaringer og organisatoriske problemer. Flere ønsket å få seg forelagt en mer overordnet sak med henblikk på å klargjøre ansvarsforhold, finansiering, dimensjonering, avtaleverk m.m.. Andre pekte på at det er viktig å ha fokus på brukernes mål med og rolle i rehabiliteringen. Rådets leder konkluderte med at dette er en sak som Rådet ønsker å komme tilbake til. Sekretariatet vil starte opp utredningsarbeidet, men Helsedirektoratet og andre vil måtte bistå i den videre utredningen.