Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser
Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak.
Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.
Rådets leder, Bjørn Inge larsen, innledet med en kort forklaring på hvorfor han, i samarbeid med sekretariatet, hadde ønsket å få opp en egen temasak om bruk av samfunnsøkonomiske analyser innenfor helsesektoren. Han pekte blant annet på at Rådet tidligere har behandlet flere enkeltsaker, som for eksempel Sak 07/07 om Tysabri og 39/07 om Cochlea-implantater, hvor kost-nytte evalueringer har vært en del av saksdokumentene. Under møtet ble denne orienteringssaken derfor behandlet før drøftingssaken om HPV vaksine
(Sak 18/08).
Han gav deretter ordet til seniorrådgiver Kjartan Sælensminde fra Sosial- og helsedirektoratet. Sælensminde har ledet direktoratets arbeid med en nylig utgitt rapport (IS-1435) hvor det argumenteres for at samfunnsøkonomiske vurderinger bør inngå i beslutningsgrunnlaget på en systematisk måte. I presentasjonen understreket han at hovedbudskapet i denne omgang var å gi en introduksjon til den metodikken som ligger til grunn for slike analyser. I tillegg opplyste han at direktoratet satt i gang et arbeid med å få på plass retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser. Et utkast til retningslinjer vil forhåpentligvis være klare innen utgangen av 2008, og vil da kunne legges frem for Rådet.
Flere av rådets medlemmer fremhevet at det både er interessant og nyttig å gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser for å forbedre beslutningsgrunnlaget i konkrete saker. Enkelte understreket betydningen av å skille mellom sektorspesifikke (det såkalte helsetjenesteperspektivet) og mer sektorovergripende økonomiske analyser (dvs. det man ofte omtaler som samfunnsperspektivet). Et problem som vil kunne oppstå, er at man pådrar seg utgifter i en sektor samtidig som gevinstene innkasseres i en annen. Videre ble det av enkelte uttrykt skepsis til om denne typen analyser er like egnet for alle områder innenfor helsetjenesten. I forlengelsen av dette ble det også stilt et spørsmål om hvordan dette gjøres i andre land, og om man i Norge i så fall vil kunne ha noe å lære av disse. Til dette siste opplyste Sælensminde at det nok kan forholde seg slik, men at Norge og de andre Nordiske landene ligger langt fremme i utviklingen av metoder for denne typen analyser.
