Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon
Rådet behandlet på møtet den 11. april 2011 en temasak om minoritetshelse og likeverdige helsetjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftingssaker, og denne saken er første del av en slik oppfølging.
Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre. I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn.
I møtet 4. juni 2012 vil en ny rapport fra Folkhelseinstituttet bli presentert.
Møte 6/6-2011:
Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet.
Samhandlingsreformen, som trer i kraft 1.1.2012, stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helsetilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge 1.1.2012. Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet.
Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester.
Møte 6/6-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos enkelte grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Likeledes at informasjon om landbakgrunn per i dag ikke er tilgjengelig, verken i sentrale helseregistre eller medisinske kvalitetsregistre.
Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet.Rådet ser det derfor som ønskelig at det i større grad legges til rette for kopling mellom ulike personidentifiserbare helseregistre og opplysninger om landbakgrunn.
Rådet ber om at HOD i arbeidet med Nasjonalt Helseregisterprosjekt legger til rette for bedre utnyttelse av de eksisterende helseregistrene i tråd med rådets vedtak.
Møte 6/6-2011:
For å belyse saken hadde sekretariatet, i samråd med forslagstiller, invitert tre innledere: Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, Camilla Nervik fra Datatilsynet, Aki De Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
(Se presentasjoner).
I diskusjonenvar medlemmene var samstemte i at det er et behov for mer og bredere kunnskap på området. Videre var de enige i at det haster med å få frem informasjonen, særlig med hensyn til de nye kravene som samhandlingsreformen stiller til oversikt og planlegging både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det ble pekt på at informasjonen også ville kunne benyttes for å prioritere opp tiltak til ulike innvandrergrupper. Flere av medlemmene understreket samtidig at man i ønsket om å frembringe gode data ikke måtte glemme at det også måtte stilles krav til at det var relevante data som samles inn. Det ble også etterlyst noe mer refleksjon om hva som kunne være eventuelle ulemper ved å frembringe slike data.
Flere etterspurte hva som er lovlig innenfor dagens regelverk. Camilla Nervik understreket at kopling av landbakgrunn (ikke sensitivt) mot helseopplysninger (sensitivt) ikke er uproblematisk, og at nytteverdien av koplingen må være stor. For samtykkebaserte registre må samtykke innhentes eksplisitt for dette formålet. Dersom man ønsker å legge landbakgrunn permanent inn i helseregistre som er regulert av forskrift, vil det kreves forskriftsendringer. Prosjekter må godkjennes av REK eller Datatilsynet før koplinger kan gjøres.
I løpet av diskusjonen kom det frem en rekke forslag til endringer av vedtaket, og det ble derfor utarbeidet et nytt forslag til vedtak.
