Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?
Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.
Møte 14/2-2011:
Rådsmedlem Bente Mikkelsen innledet til vignetten. I kommentarrunden etter innledningen var det bred støtte for at dette var en sak rådet burde arbeide videre med i tiden fremover. Flere nevnte at ventetider er en viktig kvalitetsparameter, men at det er problematisk at det vi måler på, ikke nødvendigvis er den mest relevante indikator for god kvalitet på området. Det ble stilt spørsmål om det er viktig å belyse tilgang til helsetjenesten som sådan eller det videre interne forløp for utredning og behandling av pasientene. Det ble i forlengelsen av dette formulert flere mulige problemstillinger som det vil kunne være aktuelt arbeide videre med. Hvilke data om ventetider for hele behandlingsforløpet er mest hensiktsmessig å innehente? Det er også viktig å se på hvorfor antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten fortsetter å øke, med andre ord ble det stilt spørsmål om hva som skjer ”oppstrøms” i forkant av sykehusbehandlingen.
Videre ble data for sårbare grupper etterspurt (for eksempel for de eldste eldre). I forlengelse av dette ble også etnisk bakgrunn brakt opp som et aspekt som det kunne være viktig å se nærmere på. Ventetider må sees i lys av hva som er medisinsk forsvarlig og gir et adekvat servicenivå, men at operasjonaliseringen av begrepene ”forsvarlig” og ”adekvat” i seg selv utgjør en utfordring.
Bjørn-Inge Larsen oppsummerte med at rådet ønsker å drøfte disse problemstillingene videre, og at de utredes i nær dialog med RHFene. Saken bør i første omgang begrenses til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsforskriften og de tilhørende prioriteringsveilederne grupperer pasienter som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten inn i 2 grupper: De med rett til helsehjelp med tidsfrist og de med kun rett til nødvendig helsehjelp. Dette er et komplisert system, som kan være vanskelig å forstå. Rådets leder løftet derfor frem som en mulighet at man i den videre utredning av saken også burde se på om det vil være mulig å forenkle dagens regelverk.
