Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft

Møte 20/9-2010:
Kolorektalkreft er et stort folkehelseproblem med stor sykelighet og dødelighet. I Norge er insidensen høy og økende. Selv med optimalisert behandling kan en ikke forvente vesentlig økning i 5-års overlevelse. Innføring av screening er det eneste kjente tiltaket som vil redusere sykelighet og dødelighet ved denne sykdommen.

Screening er ikke uproblematisk. Det kan skapes unødig frykt i befolkningen, og det vil være risiko for alvorlige komplikasjoner ved de videre undersøkelser etter positive screeningfunn. Rådet vil derfor anbefale en forsiktig tilnærming. Det bør startes et pilotprosjekt i et eller flere geografiske områder der et tilbud om screening går ut til en avgrenset befolkningsgruppe.

Rådet ber om at type FOBT-metode og aldersgruppe vurderes nøye. Piloten gjennomføres med tilstrekkelig prospektiv følgeevaluering slik at vi får sikker kunnskap om hvordan et slikt tilbud mottas i befolkningen, hvordan det mest hensiktsmessig kan gjennomføres, og også om eventuelle negative følger for den enkelte og i et folkehelseperspektiv. Balansert informasjon om mulig negative og positive effekter av screening skal følge invitasjon.

Det må sikres at screeningprosjektet ikke går utover den eksisterende kapasitet i spesialisthelsetjenesten i pilotområdet.

Møte 07/06-10:
Rådet ønsker at saken belyses fra flere sider før endelig vedtak fattes.

Møte 20/9-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har diskutert ulike aspekter ved innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Rådet legger til grunn at testmetodene FOBT og sigmoidoskopi begge gir redusert dødelighet av tarmkreft. Det er både fordeler og ulemper knyttet til å innføre et screeningprogram, og dette skal belyses nærmere i rådets kreftscreeningseminar 28. oktober. Rådet ønsker derfor ikke å konkludere i saken nå, men avvente seminaret og videreføre diskusjonen etter dette.

Møte 7/6-2010:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten tar til etterretning at det er dokumentert redusert dødelighet av kolorektal kreft etter gjentatte screeningsrunder, og at befolknings-screening ved hjelp av FOBT etterfulgt av koloskopi, er innført i mange europeiske land. Rådet tar også til etterretning at en nylig publisert studie viser redusert dødelighet etter engangs sigmoidoskopi.

Rådet slutter seg til den anbefaling som ble gitt til Helsedepartementet i januar 2010, om å starte et norsk screeningprogram for kolorektal kreft basert FOBT etterfulgt av koloskopi for positive testresultater, i aldersgruppen 50-74 år. På nåværende tidspunkt er dette den best dokumenterte metode mht kreftrelatert reduksjon av dødelighet, og også den metode som vil kreve minst oppbygging av spesialkompetanse i oppstarten.

Rådet mener imidlertid at screeningprogrammet bør innrettes slik at screeningmetode og resultater kan evalueres jevnlig.

Rådet mener at det er riktig å prioritere screeningprogrammet innenfor de økonomiske ressurser som gjøres tilgjengelig for norsk helsetjeneste.

Møte 20/9-2010:
Rådet har diskutert dette tema i flere møter, og erkjent at det er både fordeler og ulemper med et screeningprogram, samt flere uavklarte forhold ved kolorektal screening. Dette førte til at rådet ba om ytterligere belysning av saken. Til dette møte forelå et notat fra Kunnskapssenteret som særlig skulle belyse de absolutte helsegevinster, forhold rundt falske positive funn, samt totaldødelighet etter screening. Fra sekretariatet var det utarbeidet et notat som bl a sammenlignet forhold ved kolorektalscreening med andre pågående screeningprogram i Norge. Rådet har dessuten planlagt et fagseminar om kreftscreening, inkludert kolorektalscreening den 28.oktober dette år.På bakgrunn av dette var det presentert et vedtaksforslag, som innebar at en avgjørelse burde utsettes til etter fagseminaret om screening.

Flere rådsmedlemmer ga innledningsvis i diskusjonen uttrykk for at man på det nåværende tidspunkt neppe ville få mer kunnskap på temaet, men så frem til fremtidige resultater fra andre større studier. Det er fortsatt usikkerhet blant rådsmedlemmene knyttet til forekomst av alvorlig sykdom, falske negative, hva betyr oppmøteprosent, hvilken screening metode er egentlig den optimale. Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth mente det ikke ville komme fram vesentlig ny informasjon om dette på seminaret, og presenterte et alternativt vedtaksforslag som innebar en avklaring på dette møtet.

Seksjonsleder Atle Fretheim fra Kunnskapssenteret innledet og gikk gjennom rapporten ”Forventede virkninger ved innføring av screening for kolorektalkreft i Norge”.  Hovedfunn er at et nasjonalt screeningprogram basert på FOBT kan forventes å føre til mellom 50 og 300 færre dødsfall som følge av kolorektalkreft per år. Et sted mellom 10 og 100 alvorlige hendelser som følge av oppfølgingsundersøkelser med koloskopi. Resultatene so foreligger tyder på at screening med sigmoidoskopi gir redusert total dødelighet, mens dette er mer usikkert når det gjelder FOBT. Fretheim presenterte også den finske modellen for prospektiv randomisert innføring av kolorektal screening.

Professor Stein Kaasa (NTNU og Helsedirektoratet) innledet med å si at det er viktig å ha debatt rundt innføring av screeningprogram. Fagmiljøene har sagt nei til PSA screening og mammografiscreening til kvinner under 50 år. Det er lite sannsynlig med mye ny kunnskap fra studier nå , vi vet nok til å begynne i Norge. Villscreening kan bli et problem også i Norge. Kaasa mente også at screening gir en god anledning for helsetjenesten til å ta opp helseatferd.

Det nye vedtaksforslag fra Hans Petter Aarseth legger opp til å innføre et pilotprosjekt med FOBT-basert screening. FOBT er valgt som screeningmetode fordi man oppfatter dette som den eneste praktisk mulige metode å starte med. Det bør imidlertid være rom for å endre til andre metoder om kunnskap og kompetanse ligger til rette for det. I diskusjonen som fulgte ble det argumentert for at Norge er sent ute med å innføre kolorektal screening. Belastningen med falske positive tester ble også drøftet, og her har rådsmedlemmene ulike vurderinger. Det ble hevdet at det er en stor psykososial belastning som illustrerer det etiske dilemmaet med å ”ikke skade friske for å hjelpe syke”. Fra andre hold ble det innvent at i realiteten er ikke dette så stor belastning, de fleste er likevel glade for å ha vært undersøkt. Det ble understreket at det foreslåtte pilotprosjektet må evalueres grundig med midler til følgeforskning (oppmøte, etterinnkallingsrate, funn, pasientopplevelse etc.).

Etter oppfordring fra møtets leder, ble det alternative forslaget justert i løpet av diskusjonen, slik at hele rådet stiller seg bak det endelige vedtaket, noe som oppfattes som en styrke for konklusjonen.

Møte 07/06-10:
Stein Kaasa innledet (presentasjon ligger på rådets hjemmeside). Insidensen av koloreltalkreft øker kraftig i Norge, og er nå høyest i Norden. Kaasa ønsket at rådet på bakgrunn av saksgrunnlaget skulle gi sin støtte til innføring av et screening­program for kolorektalkreft basert på metoden FOBT med påfølgende koloskopi av positive funn. Han åpnet også for at ytterligere forskning vil kunne gi grunnlag for bedre testmetoder. Flere av rådsmedlemmene støttet Kaasa.

Det ble også etterspurt en tydeligere presentasjon av effekten; hvordan påvirkes dødeligheten (totalt og av kolorektalkreft)?  Er andre måter å redusere den økende insidensen på (primærforebygging).

Tor Carlsen og Stein Kaasa vil bistå sekretariatet med å utarbeide et nytt saks­grunnlag. Dette bør være kortfattet, og for eksempel inneholde oppsummeringer av større rapporter, og gjerne sammenlikne med tall fra andre kreftscreeningprogram.

Møte 15/2-2010:
Forslagsstiller Hans Petter Aarseth innledet kort til saken. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at Nasjonalt råd skal diskutere innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Det var derfor bred enighet i rådet om at saken burde komme tilbake som en drøftingssak. Samtidig som det ble understreket at rådet da ønsket alle saksdokumenter i saken. I tillegg ble det uttrykt et ønske om at det i sakens dokumenter også burde inngå et notat eller lignende som tok for seg de mer generelle problemstillingene som screening reiser.