Innføring av nye kreftlegemidler

Møtet 16/04-2012:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus.

Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres og forbedres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige. Tilbudet til den enkelte pasient gis i tråd med oppdaterte nasjonale handlingsprogram innenfor de rammene som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten. Innføring av ny og kostbar teknologi innenfor kreftområdet – herunder legemidler – bør inkorporeres i dette nye systemet. 

Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler

Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre data. I slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen.

Nasjonalt råd peker på at det er viktig å legge til rette for gode og verdige prosesser i livets sluttfase. Det er viktig at det legges til rette for samtaler med pasient og pårørende om når det er riktig å avslutte eller ikke iverksette behandling, men heller fokusere på god livskvalitet i den siste tiden av livet.

Møtet 13/02-2012:
Orienteringen tas til etterretning.

Møtet 16/04-2012:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager (alternativt vedtak 180 dager) fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus.

Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige.

Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i spesialisthelsetjenesten. Innføring av ny og kostbar teknologi innenfor kreftområdet – herunder legemidler – bør inkorporeres i dette nye systemet.

Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler, eller når det er uenighet om hvilket beslutningsgrunnlag som bør kreves før det kan gis anbefalinger om bruk.

Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre data.  I slike tilfeller kan en innføre legemiddelet midlertidig (betinget). Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IV-studier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen. Rådet anbefaler at RHFene sammen legger til rette for slike nasjonale studier.

Møtet 13/02-2012:
Orienteringen tas til etterretning.

Møtet 16/04-2012:
Stein Kaasa fra Helsedirektoratet og Kjell Magne Tveit fra Oslo universitetssykehus, presenterte gruppas konklusjoner og redegjorde for innstillingen.Det ble uttrykt tydelig støtte til det overordnede perspektivet om likebehandling og at beslutningene om kreftlegemidlene i størst mulig grad skal fattes på nasjonalt nivå. Det ble også understreket at det er viktig at klinikere som skal formidle begrensninger i behandlingstilbudet overfor pasienter, har støtte av ledelsen i helsetjenesten. Flere pekte på at det vil være en fordel å unngå at kreftlegemidler behandles på en helt annen måte enn andre legemidler.

Diskusjonen er utfyllende gjengitt i referatet fra møtet.

Møtet 13/02-2012:
Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog innledet kort (se presentasjon) og viste til at det er satt ned en arbeidsgruppe i Helsedirektoratet som skal bistå med å utarbeide et saksfremlegg. Arbeidsgruppa har medlemmer fra ulike deler av helsetjenesten. Mandatet er avledet av den diskusjonen rådet hadde ved behandlingen av vignetten i forrige møte. Saken skal legges frem i aprilmøtet, men det kommer også til å være forhold som skal følges opp i etterkant av det møtet. Foreløpig er en ikke kommet så langt med vurderingen av de fire konkrete legemidlene, men det er lagt opp til at beslutningene knyttet til legemidlene skal tas av Helsedirektoratet. I tråd med råd Nasjonalt råd har gitt tidligere, kan man prinsipielt tenke seg at noen av medikamentene kan tas inn i handlingsprogrammene i en tidsbegrenset periode.