Konstituering av rådet og gjennomgang av rådets mandat og arbeidsform
I forbindelse med nyoppnevningen av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har Helse- og omsorgsdepartementet revidert rådets mandat. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, vil i denne saken gi en presentasjon av mandatet. I tillegg vil det bli gitt en kort presentasjon av rådets arbeidsform.
Møte 11/4-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet.
Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn.
Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning.
Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform.
Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte.
Møte 11/4-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering tiltrer sekretariatets forslag til revidert arbeidsform som følge av den utvidede adgangen til å foreslå saker for behandling i rådet.
Rådet ønsker i hvert møte å få seg forelagt en liste over forslagene til saker som har kommet inn.
Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning.
Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform.
Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte.
Møte 11/4-2011:
Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med oppnevning av nytt råd for perioden 2011-2014 også foretatt enkelte endringer i rådets mandat. De viktigste endringene i mandatet, herunder den utvidede forslagsretten, ble gjennomgått og drøftet i møtet 11/4-2011. I det samme møtet ble sekretariatet bedt om å komme tilbake til rådet med et forslag til hvordan man praktisk kunne organisere mottak av forslag. Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork presenterte sekretariatets forslag.
I den korte diskusjonen som fulgte sluttet rådets medlemmer seg til sekretariatets forlag. Rådets medlemmer var imidlertid opptatt av at rådet ikke må oppfattes som en klageinstans for enkeltpasienter. Sekretariatet ble anbefalt ikke å tildele en personlig saksbehandler til hvert innkommet forslag. Videre ble det foreslått at det i listen over forslag som legges frem for rådet, tydelig fremgår at sekretariatet kun gir en anbefaling om at saker eventuelt avslås.
Møte 14/2-2011:
Rådets leder, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, holdt en kort innledning av mandatet og arbeidsformen til rådet. Presentasjonen er lagt ut på sakens side på: www.kvalitetogprioritering.no . I presentasjonen understreket han at rådet er en viktig arena både for å drøfte prioriteringsspørsmål og å synliggjøre dilemmaene helsetjenesten møter på ulike nivå. For eksempel i spørsmål om når det er hensiktsmessig eller nødvendig å si nei til helsetiltak. Departementsrådens uttalelse om implikasjoner av rådets konsensusvedtak, ikke minst i forhold til organisasjoner som ligger i linje under HOD ble gjentatt. Videre ble spørsmål knyttet rådets håndtering av saker der det ikke oppnås konsensus løftet frem. I forhold til mandatet fremhevet leder at det er nytt at alle skal kunne fremme saker for rådet. I den forbindelse må det utarbeides hensiktsmessige rutiner og kriterier for utvelgelse av saker. Hensikten med rutinene bør være at rådets sekretariat i neste omgang spiller inn de viktige sakene på en mest mulig transparent måte og i dialog med rådets leder.
I ordskiftet etter innlegget ble det understreket at det fremover vil være viktig å gi omsorgsfeltet, inklusive livskvalitetsaspekter oppmerksomhet i rådet. En operasjonalisering av punkt 6 i mandatet, med formuleringer om folkehelse og forebygging ble også etterspurt. Det ble videre pekt på at sakene som rådet behandler, ofte vil bevege seg i grenseflaten mellom prioritering og politikk. Det vil være uheldig om rådet ikke deltar i slike diskusjoner, særlig fordi prioriteringer i økende grad vil skje gjennom omprioriteringer og ikke vekst. Konsekvenser av manglende tilgang på kompetent arbeidskraft i helsetjenesten ble fremhevet som en viktig årsak til behovet for prioriteringer i årene som kommer. Flere fremhevet også at etiske problemstillinger vil bli viktig for rådet i kommende diskusjoner om både kvalitet og prioritering. Videre ble det pekt på viktigheten av en nyansert presentasjon av synspunkter i de sakene hvor det ikke kan oppnås konsensus. Det bør reklameres for muligheten for alle til å gi forslag om saker til rådet, mens dette også vil kreve kriterier for hvilke saker som presenteres for rådet og transparens i forhold til hvilke forslag til saker som forkastes.
Rådets leder oppsummerte diskusjonen blant annet med å peke på at ”Samhandlingsreformens” intensjoner om å ”venstreforskyve” helsetjenesten også bør prege saker for rådet. I tillegg oppfordret han rådets medlemmer til å delta i debatter om prioritering, men ønsket at den etablerte praksisen med at rådets leder og nestleder representerer rådet i media fortsetter. Dette var det støtte for i rådet. Det er ønskelig, men ikke alltid nødvendig å oppnå konsensus i beslutningssaker. Der det ikke oppnås konsensus vil rådets leder kunne fremlegge saken for HOD.
