Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester
Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritetsbefolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder.
Møte 11/4-2011:
Redegjørelsen ble tatt til etterretning. Flere rådsmedlemmer ønsket saken raskt tilbake til som en drøftingssak i rådet.
Møte 11/4-2011:
Redegjørelsene tas til etterretning.
Møte 11/4-2011:
Bernadette Kumar innledet med å redegjøre for kunnskapsgrunnlaget for minoritetshelse i Norge. Det er over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrergruppen er heterogen (mer enn 200 ulike nasjonaliteter), og de tallmessig største er polakker og pakistanere. Kumar understreket behovet for bedre data for å forstå hvorfor forskjeller oppstår, for å kunne planlegge helsefremmende og forebyggende arbeid og for å kunne gi et likeverdig tilbud av helsetjenester.
Tove Strand redegjorde for prosjektet ”Styrking av likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet”. Målsetningen er at sykehusene og kommunen skal gi et likeverdig helsetilbud til alle brukere uavhengig av bakgrunn. Prosjektet er et 2-årig samhandlingsprosjekt mellom Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune. Det er en særlig utfordring at det per i dag ikke er lov å registrere etnisitet, og prosjektet mangler derfor data for måleindikatorer og rapportering. Andre tiltak som ble nevnt var utdanning av kulturveiledere, tilpasset helsefremmende informasjonsmateriell og ønske om å etablere en nasjonal telefontjeneste for tolke.
Manuela Ramin-Osmundsen presenterte AHUS’ arbeid for å yte gode helsetjenester i et multietnisk opptaksområde. AHUS fokuserer både på å yte likeverdige helsetjenester og å utvikle en velfungerende arbeidsplass for ansatte med ulik bakgrunn. Det pågår en rekke aktiviteter og prosjekter, mange i samarbeid med kommunene/bydelene. En utfordring som ble nevnt er å få minoritetsbefolkning til å bruke sykehusets forebyggende tiltak som barselkurs og kurs på lærings- og mestringssentre (LMS).
Bente Mikkelsen oppsummerte og konkluderte med at saken bør tilbake til rådet slik at det kan komme med noen klare anbefalinger. Mikkelsen foreslo for eksempel at foretakene kunne måles på tolkebruk. Videre problematiserte hun at sykehusets registre per i dag ikke kan inneholde informasjon om etnisitet. Hun foreslo også noen områder som bør prioriteres i dette arbeidet: språk og kommunikasjon, barn og unge samt noen områder i primærhelsetjenesten, for eksempel diabetes.
I diskusjonen var det enighet om å ta saken tilbake til rådet i neste møte. Rådet ønsket å komme med tydelige anbefalinger innen dette feltet. Sakskomplekset har en tydelig grenseflate mot politikk, og bør derfor sees i sammenheng med sosial ulikhet i helse. Det ble utrykt et ønske om at en bør vurdere kostnader og kostnadseffektivitet ved ulike tiltak før de iverksettes. Det ble pekt på at det tidligere har blitt vurdert som uønsket å registrere opplysninger om etnisitet, og Bernadette Kumar meldte seg til å se på de tidligere begrunnelsene for det.
Rådets leder oppsummerte med at det bør utarbeides et saksgrunnlag til neste møte som bla inneholder en prioritert liste over ulike satsingsområder. Sekretariatet i samarbeid med Bente Mikkelsen og Bernadette Kumar følger opp videre arbeid.
