Arkivnr.:
2011/52
Status:
Ferdigbehandlet
Tema:
Funksjonsfordeling

Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten - innspill til nytt rundskriv

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har utarbeidet en ny forskrift om ”om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten”. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Departementet har ønsket at Nasjonalt råd skal involveres i arbeidet med nytt rundskriv til forskriften.

Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus m.m. 

Nasjonalt råd mener at det er behov for en sterkere styring av disse tjenestene. Særlig gjelder dette i forhold til oppfølging og etablering av et dynamisk styrings- og evalueringssystem som kan fange opp den medisinske og teknologiske utviklingen, slik at det gjøres riktige prioriteringer. 

Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig. 

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon. 

Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. 

Rådet anbefaler også at det etableres en lett tilgjengelig og fortløpende oppdatert informasjon om tjenestene til bruk for fagmiljø og pasienter/brukere. 

Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus m.m. 

Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig.  

Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon.

Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. 

Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet.

Møte 14/2-2011:
Seniorrådgiver Torgeir Løvig i Helsedirektoratet innledet i saken. I sin presentasjon gikk han gjennom de nye begrepene som nå benyttes i forskriften for å betegne ulike nasjonale tjenester. Han gav deretter en kort gjennomgang av det arbeidet som ligger bak den nylig vedtatte forskriften (som trådte i kraft 1. januar 2011). Avslutningsvis skisserte Løvig enkelte mulige problemstillinger for den videre diskusjonen, herunder arbeidsfordelingen mellom Helsedirektoratet og Nasjonalt råd. Hele presentasjonen er lagt ut på sakens side på www.kvalitetogprioritering.no.

Under den påfølgende diskusjonen ble en rekke ulike temaer av betydning for utformingen av det kommende rundskrivet kommentert. Flere av rådets medlemmer var for det første opptatt av sammensetningen i kompetansetjenestenes referansegrupper. Blant annet ble det foreslått at lederen av referansegruppen burde komme fra en annen helseregion enn den hvor tjenesten var hjemmehørende. Dette for å ivareta at det ikke kun blir hjemmeregionen som føler seg forpliktet over for den enkelte nasjonal tjeneste, samtidig som dette vil kunne være et tiltak for å unngå at det utvikler seg geografiske ulikhet i tilgangen til tjenestene. I tillegg ble det fremhevet som viktig at brukernes rolle ble tydeliggjort, og at det alltid bør være brukerrepresentanter i referansegruppen. En annen gruppe som også bør få en tydeligere rolle er representanter for primærhelsetjenesten. Det ble også understreket at referansegruppene burde anbefales å ta en mer aktiv rolle enn det de ofte har gjort til nå. 

Et annet punkt som flere av medlemmene var opptatt av var hvordan de nasjonale tjenestene skal jobbe for å bygge opp kunnskapsgrunnlaget på det området de har ansvar for. Det ble derfor anbefalt at man i rundskrivet søkte å beskrive noe nærmere hvilke metoder man kan benytte. Det ble videre pekt på at det allerede finnes betydelig metodekunnskap på området i Norge, men at det fortsatt er behov for å tenke noe mer omkring hvordan denne kunnskapen kan spres til tjenestene. En mulighet som ble løftet frem var etablering av et nettverk for læring og spreding av metodekunnskap slik at kompetansetjenestene kan lære av hverandre. En mulig rolle for Kunnskapssenteret i å støtte dette ble pekt på. I forlengelsen av dette ble det også fremhevet som viktig å tenke på hvordan tjenestene kan bygge opp formidlingskompetanse både i forhold til brukere og det øvrige tjenesteapparatet. Enkelte rådsmedlemmer pekte også på at det i det kommende rundskrivet bør søkes å gjøre en tydeligere grenseoppgang mellom nasjonale tjenester og forskningsmiljøer. 

Flere rådsmedlemmer var også opptatt av hvordan man kunne sørge for robuste nok miljøer for små pasientgrupper. En viktig del av den kompetansen som disse tjenestene burde inneha, handler også om det å leve livet med en sjelden lidelse. I forlengelsen av dette ble det også pekt på viktigheten av å ivareta interessene for de veldig små gruppene for eksempel gjennom å vurdere om kompetansetjenester også burde bygges på tvers av landegrensene (for eksempel på Nordisk nivå). Det ble også pekt på som viktig at man for kompetansetjenester på sjeldenområdet også fremover sørger for tilstrekkelig robuste finansieringsordninger. 

Avslutningsvis ble det uttrykt et ønske om å legge inn en formulering som understreket behovet for en tydelig styring av disse tjenestene. Det ble også pekt på at kapittel 4 i forskriften forutsetter den samme styringen av både de flerregionale og nasjonale tjenestene, noe som også var i samsvar med anbefalningene i RHFenes rapport om nasjonale tjenester (oversendt HOD 23/12-2009). Rådet leder støttet dette og takket samtidig medlemmene for de mange innspillene til det kommende rundskrivet.