Nasjonale retningslinjer og veiledere: Sosial- og helsedirektoratets organisering av arbeidet
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har en nasjonal normerende rolle for helse og sosial tjenesten, på tvers av regioner og tjenestenivå. I dette arbeidet er utvikling av nasjonale retningslinjer og veiledere et viktig virkemiddel for god kvalitet, riktig prioritering og for å redusere uønsket variasjon. SHdir ber Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten om å vurdere hvor egnet tenkningen, berepsavklaringen og organiseringen, vil kunne være for direktoratets interne utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og veileder.
Drøftingen tas til etterretning.
Rådet ber om at Sosial- og helsedirektoratet legger frem saken på nytt. Direktoratet bes, som en del av saksforberedelsene, om å legge frem en oversikt over ferdig utarbeidede retningslinjer, retningslinjer som er under utarbeidelse og planlagte etningslinjer. I tillegg ønsker Rådet at SHdir redegjør for hvordan man kan få til en bredere forankring av retningslinjearbeidet ute i både primær og spesialisthelsetjenesten.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten kan gi anbefalinger i forhold til igangsettelse av arbeid med nye nasjonale retningslinjer for å bidra til at prioriterte områder blir valgt og til en god forankring av arbeidet ute i fagmiljøene
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering kan ved behandling av aktuelle problemstillinger, anbefale oppstart av nasjonale retningslinjearbeider hvis det ansees som egnet for å løse problemet.
Divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth, innledet isaken. Han la vekt på at hensikten, sett fra direktoratets ståsted, med denne sakenhar vært å forankre tenkningen omkring retningslinjearbeidet i Rådet. Videre er dette en type sak som berører både kvalitets og prioriteringsarbeidet.
Flere av Rådets medlemmer pekte under den påfølgende diskusjonen på at arbeidet med retningslinjer er svært viktig. Likevel er det slik at mange opplever at arbeidet med å få på plass retningslinjene går svært langsomt. En fare er dermed at retningslinjene er utdatert før de har blitt ferdigstilt. Et annet problem, som flere var opptatt av, er at det er vanskelig å finne informasjon om hvilke retningslinjer som er underutarbeidelse, hvilke som er satt på vent og når de er planlagt ferdigstilt. Videre ble det pekt på at det er behov for å få på plass et system som også er med å på å sikre implementering av de retningslinjene som utarbeides både i første- og andrelinjetjenesten.
Rådets medlemmer pekte også på at saken for en stor del omhandlet den interne styring i SHdir. Det ble derfor foreslått at man burde opprette en ”styringsgruppe” for arbeidet. En slik gruppe burde bestå av flere eksterne aktører, blant annet fra aktuelle fagmiljøer som vil kunne gi råd om behov for retningslinjer. På denne måten ville man både kunne sikre en raskere levering av retningslinjer og implementering av retningslinjene ute i tjenestene. Videre ble det anbefalt i større grad å ta i bruk retningslinjer utarbeidet av andre aktører og miljøer.
Under diskusjonen ble det lagt vekt på at man ønsket å få en bred diskusjon i Rådet om hvordan man kan få på plass et nasjonalt system for å identifisere de områder hvor det er behov å utarbeide retningslinjer. Det ble også pekt på at man burde søke å finne et system hvor også Kunnskapssenterets oppsummeringer ble inkludert med tanke på å implementere rådene i praksis. Rådets leder konkluderte med at SHdir bes komme tilbake til Rådet med en bredere anlagt sak om temaet.
