Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet

Møte 11/4-2011:
Orienteringen ble tatt til etterretning.

Møte 14/2-2011:
Orienteringen tas til etterretning.

Møte 11/4-2011:
Nasjonalt Råd ber sekretariatet om å ferdigstille innspill til utkast til programplan, og at det der tas hensyn til de innspill som er kommet til uttrykk i diskusjonen i møtet.

Møte 14/2-2011:
Orienteringen tas til etterretning.

Møte 11/4-2011:
En satsing på offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringer og beslutninger i helsetjenesten innenfor et bredt spekter diagnoser ble diskutert i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og foreslått i 2008. På dette grunnlag har Helsedepartementet besluttet å etablere et nasjonalt forskningsprogram for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet fra 2011, jf føringer i Prp 1 S (2010-2011). Programmet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. 

I mandatet til Nasjonalt råd står det at ”Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier”(mandatpunkt 8). Under møtet 14/2-2011 ble Nasjonalt råd orientert om status i saken av seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet, som også ga en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. Programplan for ”offentlig initierte kliniske studier” er under utarbeidelse av NFR med innspill fra sekretariatet for Nasjonalt Råd.  

Seniorrådgiver Karianne Solaas i NFR presenterte utkastet til programplanen. Den overordnede målsettingen er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for gode beslutninger innenfor kreftbehandling og -omsorg. Det legges opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag fra relevante aktører inklusive beslutningstakere i helsevesen og forvaltning, kliniske forskningsmiljøer, brukerorganisasjoner og næringsliv og prioritere temaforslagene. Forskningsrådet utlyser prosjektmidler på grunnlag av de prioriterte temaene, behandler søknader, tildeler forskningsmidler og følger opp prosjekter. Det er planlagt at invitasjon til temaforslag sendes ut i begynnelsen av mai, med frist 1. juli, og at temaforslagene prioriteres i Nasjonalt råd i møte 19. september.  

I diskusjonen som fulgte ble det reist spørsmål om Nasjonalt råd var et egnet forum for å prioritere temaforslag spesifikt innen kreftbehandling og -omsorg.  Det ble imidlertid også fra enkelte rådsmedlemmer gitt uttrykk for begeistring for planen. Man anså det som hensiktsmessig at Nasjonalt råd hadde ansvar for å sørge for at relevante problemstillinger ble belyst, mens NFRs oppgave vil være å sikre studienes kvalitet. Videre ble det pekt på at det var fare for midlene som var bevilget (ca 100 millioner kroner totalt fordelt over fem år) var for lite til å kunne generere tilstrekkelig antall studier av tilfredsstillende kvalitet og størrelse for å dekke den overordnede målsettingen.  

Rådets leder anbefalte at man ikke forsøkte å endre strukturen i programplanen nå. Det ble fra Helsedepartementet understreket at Nasjonalt råd har fått tildelt den foreslåtte rollen i sitt nye mandat. Det ble bedt om sekretariatet finner et hensiktsmessig nivå å diskutere de aktuelle forslagene på når saken skal legges frem for Nasjonalt råd i møtet 19. september.

Møte 14/2-2011:
Seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet innledet med bakgrunn for saken. Hun ga også en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. I det nye mandatet står det at ”Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier”(mandatpunkt 8). 

I diskusjonen ble det stilt spørsmålstegn ved at navnet på programmet er ”offentlig initierte kliniske studier”, mens det vedlagte notatet fra HOD også nevner at andre forskningsdesign kan være relevante. Det ble også spilt inn at vurdering av design og kvalitet ikke kan ligge til rådet, men bør være en oppgave for programstyret. Flere av rådsmedlemmene fremhevet dette som et godt tiltak, men at det samtidig er viktig at man søker å klargjøre rollefordelingen mellom Nasjonalt råd og Norges forskningsråd. 

Rådets leder understreket i sin oppsummering at det er en underliggende skjevhet i hvordan klinisk forskning i genereres i dag. De midlene som Helse- og omsorgsdepartementet har avsatt til det nye programmet skal være med på å bidra til en bedre ballanse i forskningsfinansieringen. Avslutningsvis uttrykte han et ønske om at programmet vil være med på også å bidra til forskning som gir grunnlag for like gode, men billigere behandlingsregimer.