Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten
Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp.
Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften.
Møte 21/9-2009:
Rådet tar orienteringen til etterretning.
Møtet 11/6-2007:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener veilederne kan bli viktige virkemidler for å få til større regional likhet i pasientenes rettslige stilling i spesialisthelsetjenesten.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering anbefaler at man i veilederen forklarer hva begrepet ”rett til nødvendig helsehjelp” betyr i et mer forståelig og alminnelig språk som også kan benyttes i informasjon til pasienter, herunder i standardbrev til pasientene om tildelt rett.
Møtet 21/9-2009:
Orenteringen tas til etterretning.
Møtet 11/6-2007:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener veilederne kan bli viktige virkemidler for å få til større regional likhet i pasientenes rettslige stilling i spesialisthelsetjenesten. Rådet oppfordrer de regionale helseforetakene om å gjøre prosjektet og hensikten med veiledere for rettighetstildeling kjent på aktuelle nivåer i HFene.
Vedrørende begrepsbruk:
Alternativ 1)
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ber helsemyndighetene om å ta initiativ for å endre Pasientrettighetslovens og Prioriteringsforskriftens begrep ”rett til nødvendig helsehjelp” til et begrep der den alminnelige forståelsen samsvarer med lovens og forskriftens intensjon.
Alternativ 2)
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering anbefaler at man i veilederen ”oversetter” begrepet ”rett til nødvendig helsehjelp” til et mer forståelig og alminnelig språk som enklere kan benyttes av pasienter og yrkesutøvere.
Vedrørende vurderinger av uavklarte tilstander:
Alternativ 1)
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ber helsemyndighetene utrede, vurdere og anbefale hva som bør være veiledende sannsynligheter for en del ulike verstefallstilstander for at en pasient skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp i form av videre undersøkelser og diagnostikk. Med et slikt alternativ tar samfunnet eksplisitt stilling til hva man oppfatter som akseptabel usikkerhet i helsetjenesten.
Alternativ 2)
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ber helsemyndighetene arbeide videre med et mer skjønnsmessig, normativt utsagn som beslutningsstøtte for legen i valgsituasjonen. Det logiske innholdet i et slikt utsagn kan f.eks. være at legen på best mulige måte og i den enkelte situasjon må avveie verstefallssykdommens alvor, mulighetene for å gi effektiv behandling og de samlede kostnadene ved utredning og behandling slik at den forventede nytten av tiltaket står i et rimelig forhold til øvrige tiltak som får rett til nødvendig helsehjelp. Med et slikt alternativ vil man sannsynligvis fremdeles måtte akseptere en viss ulikhet i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp.
Assisterende direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet, holdt en orientering om status for arbeidet med prioriteringsveilederne. 30 av i alt 32 prioriteringsveiledere er nå ferdigstilt. Formålet med veilederne skal være å bidra til større grad av likhet i tildeling av ”rett til nødvendig helsehjelp” gjennom en mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften.
Kunnskapssenteret skal på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomføre analyse av rettighetstildeling og prioriteringspraksis etter innføring av prioriteringsveilederne. Prosjektleder Lise Lund Håheim, Kunnskapssenteret, ga Rådet en orientering om arbeidet så langt med undersøkelsen.
Data fra Norsk pasientregister (NPR) skal benyttes i analysene. Formålet er med undersøkelsen er å studere om og på hvilken måte introduksjonen av prioriteringsveilederne påvirker prioriteringspraksis. I tillegg ønsker man å studere variasjon mellom helseregionene og mellom helseforetakene i de ulike helseregionene.
Et moment som kom frem under diskusjonen var knyttet til fastlegenes henvisninger. Det burde vært en mulighet å evaluere fastlegenes erfaringer? Praksiskonusulentordningen (PKO) omfatter fastleger på deltid i sykehus, med ansvar for å følge med i inn- og utskrivninger av pasienter. Det ble stilt spørmål om kvalitetsutvikling av henvisninger fra lege til spesialisthelsetjenesten kunne være et tema for Rådet. Det ble videre pekt på praksiskonsulentordningen, en ordning som kan være et bidrag i forhold til at de enkelte henvisningene blir videreutviklet og forbedret.
Rådets medlemmer fikk under møtet utdelt et eksemplar hver av en prioriteringsveileder, inkludert veiledertabell.
Møtet 11/6-2007:
På vegne av Sosial- og helsedirektoratet presenterte assisterende direktør Bjørn Guldvog sakens problemstillinger og forslag til vurdering. Han påpekte at forankringen av dette arbeidet var vel så viktig som vedtakene.
Rådet diskuterte viktigheten av at pasienten forstår vurderingen de mottar fra helsetjenesten angående rett til nødvendig helsehjelp og rett til å klage. Et viktig område vil være å fokusere på å bruke begrepene riktig, formidle og forklare disse til pasientene.
Flere av Rådets medlemmer bemerket at prioritering burde fokusere på hele behandlingskjeden, og ikke bare på inngangsnivået til spesialisthelsetjenesten. Sammenhengen mellom førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten er viktig for helheten av helsetjenesten. Imidlertid uttrykte Rådet forståelse for at man i første omgang startet med et prosjekt i spesialisthelsetjenesten.
Enkelte av Rådets medlemmer bemerket at man ikke kan være bekjent av så store nasjonale forskjeller som notatet omtaler. Det bør være et mål at helsetjenestetilbudet oppfattes som likeverdig.
