Rusfeltet – hva er de største utfordringene?
Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar 2004. Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet?
Møte 14/2-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ønsker å følge utviklingen innen rus- og psykiatrifeltet, med særlig oppmerksomhet mot kommunal sektor.
Rådet ønsker å få fremlagt opptrappingsplanen for rusfeltet presentert som en egen sak. I forbindelse med dette vil det kunne være aktuelt å drøfte hva som er effektive tiltak innen kommunal rusomsorg.
Møte 20/09-2010:
Orienteringen tas til etterretning. Rådet ønsker å bli orientert om resultatet fra den kommende konferansen, og å holdes oppdatert om rusfeltet i fremtiden.
Møte 6/12-2010:
Redegjørelsen tas til etterretning.
Møte 20/09-2010:
Orienteringen tas til etteretning
Møte 14/2-2011:
Rådsmedlem, Gunnar Bovim, redegjorde for prosjektet og gjennomgikk deretter kort anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene. Divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet, Toril Lahnstein, gikk så gjennom noen av utfordringene for det kommunale rusomsorgsarbeidet.
I diskusjonen kom det klart fram at rådet ønsker å følge dette området da rusmisbrukere er en sårbar gruppe som ofte får lite oppmerksomhet. Flere pekte på at et av forslagene fra arbeidsgruppene er å etablere kvalitetsindikatorer. Dette er et viktig arbeid som må sees i sammenheng med oppdraget Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på området. Flere mente at opptrappingsplanen på rusområdet (som nå er forlenget ut 2012) er for lite ambisiøs. Det ble også pekt på at feltet fortsatt er preget av mangel på kunnskap om effektive intervensjoner. Det er særlige utfordringer knyttet til de som har både rusavhengighet og psykiatriske lidelser. Betydningen av å se hele mennesket, som skal mestre det å bo, arbeid og fritid, ble også understreket.
I sin oppsummering sa Bjørn-Inge Larsen at RHFene gjør godt arbeid innenfor disse områdene. Rådet ønsker å understøtte dette viktige arbeidet, samtidig som det vil bli holdt orientert om utviklingen på området. Det er mulig kommunesatsingen burde være enda sterkere. Denne gruppen trenger tiltak som for eksempel botrening og aktivisering. Rådet ønsker å gå gjennom opptrappingsplanen og gi Helse- og omsorgsdepartementet råd om fremtidige innretninger og tiltak på området.
Møte 20/9-2010:
Rådet har i flere møter ønsket å sette fokus på håndtering av rusfeltet i Norge. I denne prosessen er det blitt kjent at RHFene har hatt en Nasjonal Strategigruppe II ”Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling”, med en egen arbeidsgruppe på Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Arbeidsgruppen har avgitt en delrapport som var sendt rådets medlemmer. Innholdet i rapporten skal diskuteres i en større arbeidskonferanse 29. september sammen med øvrige delrapporter under den samlede strategi (se også vignette 31/10-3).
Fagdirektør Reidar Hole fra Helse Midt-Norge RHF som har vært leder av arbeidsgruppen, innledet med å gå gjennom hovedanbefalingene i delrapporten om tverrfaglig spesialisert rusbehandling Han understreket at rusmisbruk er et biopsykososialt problem, som krever en tverrfaglig tilnærming. Rapporten konkluderer med at det er behov for opptrapping innen TSB. Helhetlige pasientforløp, brukermedvirkning, fokus på kunnskapsbasert behandling og bedret samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og de private aktørene er andre områder som må videreutvikles.
Avdelingsdirektør Arne Johannesen som har fulgt hele arbeidsprosessen under strategigruppen fra Helsedirektoratet, tok i sitt innlegg opp at ventetiden i 2010 var på 78 dager, og det er store geografiske forskjeller i tilbudet. Feltet vil dekkes av nasjonale retningslinjer og veiledere innen 2015, og det ønskes tilhørende kvalitetsindikatorer. Det arbeides for å etablere en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Et viktig problemområde er behandling av ”samtidige lidelser” rus og psykiatri, hvor det er behov for ansvarsavklaring mellom TSB og psykisk helsevern.
I diskusjonen som fulgte kom det fram at rusfeltet er under oppbygging, og at det tar tid. Det er utfordringer knyttet til kapasitet, organisering, tilgjengelighet og kompetanse. Flere tok opp problemet med å ha nok legeressurser til disse pasientene. Se for øvrig vignette 31/10-3.
Fra møtet 7/12-2009:
Forslagsstiller Finn Strand innledet kort om bakgrunnen for forslaget. Problemstillingene knyttet til dette feltet er store og krevende. Rusproblematikken et stort samfunnsproblem, hvor alle er enige om at noe må gjøres, men hvor det også kan være vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe. Det ble hevdet at det kan være tabubelagt å diskutere hvem som kan / bør forsøkes å hjelpe.
De regionale helseforetakene arbeider med en strategi for psykisk helsevern og rus. Denne strategien vil være et viktig element i forberedelsesarbeidet til rådet. Rusomsorgen er også et utfordrende og krevende område for kommunene, samtidig som problematikken stiller særlige krav til samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. I det videre arbeidet med denne saken vil det være viktig å løfte opp spørsmål knyttet til forebygging, samt problemstillingen knyttet til at antall pasienter/brukere med rusavhengighet i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse er høyt. Rådet ønsket saken velkommen, og konkluderte med at dette er et tema som det ønsker å arbeide videre med.
