Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder

Møte 19/9-2011:
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at en veileder i samfunnsøkonomiske analyser er viktig for norsk helsetjeneste. 

Nasjonalt råd understreker at kostnadseffektivitet bare er et av de kriteriene som skal inngå i en samlet vurdering av om et tiltak bør innføres i helse- og omsorgstjenestene eller ikke. I tillegg kommer vurderinger av tilstandens alvorlighet og tiltakets forventede effekt. Rådet er også opptatt av at den ferdige veilederen formidler på en tydelig måte at problemstillinger knyttet til forståelsen og beregninger av verdier for et kvalitetsjustert leveår (QALY) er omdiskutert. 

Nasjonalt råd støtter forslaget i veilederens vedlegg 2 om at sjeldenhet ikke i seg selv bør etableres som et selvstendig prioriteringskriterium. 

Nasjonalt råd understreker at det bør tydeliggjøres hvem som er målgruppen for veilederen, og hvordan den er tenkt anvendt i tjenestene. I tillegg bør språket i veilederen forenkles.

Orienteringen tas til etterretning.

Møte 19/9-2011:
Seniorrådgiver Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet innledet i saken. Han presenterte kort veiledernes innhold, reaksjoner fra Helsedirektoratets høringsmøte 15/9-2011, og vedlegget om sjeldne sykdommer som Nasjonalt råd har bedt spesielt om. Presentasjonen er lagt ut på www.kvalitetogprioritering.no 

Under den påfølgende diskusjonen pekte flere av rådets medlemmer på at det er viktig å få på plass et rammeverk for helseøkonomiske analyser i helse- og omsorgstjenesten. Det ble også uttrykt et håp om at veilederen for samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren vil være et viktig bidrag for å få til en mer enhetlig tilnærming til når og hvordan slike analyser utføres. Enkelte rådsmedlemmer understreket at veilederen i hovedsak baserer seg på anerkjente internasjonale metoder. 

Samtidig var flere av rådets medlemmer opptatt av at veilederen, som foreløpig foreligger som et utkast, bør bli tydeligere på en rekke punkter. For det første bør det fremgå hvem som er målgruppen for publikasjonen. Er det beslutningstakere på et overordnet nivå, eller er det også tenkt at den skal benyttes i de kommunale tjenestene? Fra brukerrepresentantene ble det understreket at veilederens språk er vanskelig tilgjengelig, noe som kan innebære at man ekskluderer brukerne/pasientene fra å kunne forstå og benytte seg av den. Det ble også gitt konkrete innspill på at tonen i veilederen kunne virke fremmed­gjørende i forhold til andre aktører som for eksempel legemiddelindustrien. 

Flere av rådets medlemmer var videre opptatt av de mange metodologiske problemstillingene knyttet til gjennomføringen av helseøkonomiske analyser. Særlig målingen av kvalitetsjusterte leveår (QALY) ble viet stor oppmerksomhet. Flere tok til orde for at det i veilederen bør gjøres tydeligere at dette er en tematikk som det også internasjonalt er til dels store uenigheter til. Det bør derfor blant annet innarbeides mer eksplisitte begrunnelser på de valgene som gjøres om bruk av ulike måleinstrumenter i veilederen. I tillegg bør veilederens mer utfyllende deler bestrebe seg på å få frem de mange forutsetningene som gjøres når man benytter denne typen samlemål. 

Det ble uttrykt støtte til Helsedirektoratets forslag om at sjeldenhet i seg selv ikke bør etableres som et selvstendig prioriteringskriterium (veilederens vedlegg 2). I forlengelsen av diskusjonen om sjeldenfeltet ble det stilt spørsmål ved om vedlegget i veilederen er en tilstrekkelig oppfølging av rådets vedtak i saken ” Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?” (arkivnummer 09/224). Sekretariatet ble derfor spesielt bedt om å følge opp vedtaket fra den gang. 

Divisjonsdirektør Olav Valen Slåttebrekk takket for de mange innspillene. Han understreket også at dette er en krevende tematikk. Helsedirektoratet vil gjerne komme tilbake til Nasjonalt råd på et senere tidspunkt for å presentere et mer ferdig produkt. Rådets nestleder spurte deretter om rådets medlemmer ønsket at det, til tross for at dette var en orienteringssak, skulle utarbeides et vedtak i saken. Rådsmedlemmene sluttet seg til forslaget.