Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at helsetjenesten er en av flere faktorer som påvirker sosial ulikhet i helse. Nasjonalt råd mener at helsetjenesten bør legge større vekt på at alle skal få like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status. Nasjonalt råd mener derfor at det kan være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud.

I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikhet.

I den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlingsreformen, bør man studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse.

Sosial ulikhet bør også belyses ved utarbeidelse og bruk av kvalitetsindikatorer. Ved endringer av lov- og regelverk for pasientrettigheter, må konsekvensene for sosial fordeling av helsetjenester trekkes inn.

Det vil være aktuelt for rådet å utrede og behandle enkeltsaker om sosial ulikhet innenfor enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten.

Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge.

Orienteringene tas til etterretning.

Det var tre inviterte tre innledere:

• Steinar Westin, leder av Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse
• Berit Bringedal, Legeforeningens forskningsinstitutt
• Jon Ivar Elstad, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Rådets medlemmer ser debatten om sosial ulikhet i helse som svært viktig, men også vanskelig. Sosial ulikhet i helse forstås både som hvordan sosial bakgrunn spiller inn på helse, og som hvordan helsetjenesten reduserer eller forsterker sosial ulikhet i måten den fungerer på. Noen utfordringer ble spesielt framhevet: Manglende evne til å nyttiggjøre seg helsetjenester (compliance) forsterker eksisterende forskjeller. Samhandlingsreformen er i dag en stor endring av helsetjenesten som kan tenkes å ha enkelte uheldige effekter når det gjelder sosial ulikhet. Det ble uttrykt bekymring for om kommunenes helse- og omsorgstjenester er systematiske nok i sitt arbeid til å kunne være med på et nasjonalt målrettet arbeid mot sosiale ulikheter i helse. Det ble også pekt på at valgfrihet i helsetjenesten, som jo er ment som et gode, har som konsekvens at det skaper større ulikhet. Dette kan illustreres gjennom fritt sykehusvalg. Ulik tilgang til informasjon er også en faktor som er med på å skape grunnlag for ulikt utfall når det gjelder helse. Flere pekte på behov for mer kunnskap om tiltak som virker. Selv når en har kunnskap om ulikhetene og eventuelt deres årsak, kan det være vanskelig å finne de effektive tiltakene. Det kan være behov for studere de enkelte tjenestene for å identifisere ulike mekanismer som kan skape ulikhet og for å se om tjenestene ivaretar de hensynene som er satt som mål.

Det ble trukket frem muligheten til å vurdere alle nye tiltak med vekt på ulikhetsdimensjonen, både når det gjelder saker som skal opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, men også saker i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Moss kommune ble trukket frem som eksempel, der alle saker som skal opp i kommunestyret også vurderes i et folkehelseperspektiv før vedtak. Det er også tenkelig at rådet kan ta for seg ett område, som for eksempel psykisk helse for barn, og se nærmere på dette.   

Det ble i debatten trukket frem av flere at positiv særbehandling er tillatt og nødvendig for å redusere sosial ulikhet i helse. Enkelte uttrykte støtte til tanken om å justere ordlyden i «Physicians Oath», slik Bringedal tok opp i sin innledning. Det ble foreslått at rådet kan spille ulike roller gjennom å fremme debatten om sosial ulikhet i helse, samt å definere hva rådet mener med å redusere sosiale helseforskjeller. Rådet har mulighet til å anbefale resultatlikhet som en målsetting for helse- og omsorgstjenesten.  

Leder takket innlederne og oppsummerte debatten ved å vise til at Norge i utgangspunktet har den modellen for helsetjeneste som WHO anbefaler med universell tilgang og solidarisk finansiering. Likevel har også vi ulikheter som vi strever med å forstå. Resultatlikhet er et relevant mål for norsk helse- og omsorgstjeneste. Leder pekte på at selv om det ikke hadde vært fremme i debatten, ville det være interessant å se nærmere på det som Steinar Westin hadde snakket om i sitt innlegg om likhetsidealer som er under press, illustrert for eksempel ved fremveksten av private helseforsikringer. Selv om dette har politiske sider, vil det være nyttig for rådet å se nærmere på en utvikling som vil kunne ha stor betydning på sikt og som bryter med det bildet mange har av norsk helsetjeneste. Leder trakk også frem behovet for å evaluere samhandlingsreformen og utviklingen av kvalitetsindikatorer i et ulikhetsperspektiv. Det er behov for mer kunnskap om ulikhet i helsetjenesten.

Møte 11/4-2011:
Forslaggstiller Gunnar Bovim innledet med å si at rådet må ta opp denne tematikken fordi er den aktuell i samfunnsdebatten. Utjevning av sosiale helseforskjeller er et viktig satsingsområde, og det er en grenseflate mot politikk i denne saken. Rådet må likevel inn i tematikken, en mulighet er å se på helsetjenestens rolle i dette, slik det legges opp til i vignetten. Rådet bør også se på mulige tiltak for å utlike sosiale forskjeller.

I kommentarrunden ble det påpekt at dette er en prinsipiell sak, og at aspekter knyttet til sosial ulikhet burde vurderes for alle sakene rådet behandler. Det ble foreslått å innføre en rubrikk for hver sak for vurdering av effekter for sosial ulikhet. Det ble også påpekt at tematikken sosial ulikhet har overlapp med minoritetshelse. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å si at dette er en sak man ønsker å arbeide videre med.