Strategier for lokalsykehusene
Diskusjoner om lokalsykehusenes funksjoner foregår internt i regionene, nasjonalt og i media. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere indirekte diskutert problemstillingen blant annet i forbindelse med sakene ”Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten” behandlet 23.februar og 8.juni 2009, og ”Fordeling av landsfunksjoner”, behandlet 26. mai 2008, 20. april 2009 og 15. februar 2010. Representantene for de 4 RHFene er bedt om å orientere rådet om sine strategier og planer, som en innledning til en mulig drøfting i rådet.
Møte 7/6-2010:
Orienteringen tas til etterretning.
Til møtet 7/6-2010:
Utformes i møtet.
Representantene fra Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord-Norge innledet. Presentasjon fra Bente Mikkelsen ligger på rådets hjemmeside.
Helse Sør-Øst gjennomgår et omstillingsprogram hvor opptaksområdet er delt inn i sykehusområder. Ett helseforetak, bestående av flere sykehus, skal ta et mer helhetlig ansvar for området (400 -500 000 innbyggere). Samarbeid med kommunehelsetjenesten og brukernes perspektiv står sentralt. Det som kan desentraliseres blir desentralisert, det som må blir sentralisert.
Helse Midt-Norge utvikler en strategi for foretaket fram mot 2020, hvor lokalsykehusene er omtalt. Strategiutkastet har hatt omfattende høringsrunde med 200 svar. Det er fire hovedutfordringer: endrede behov og sammensetning, større krav til dokumentert effekt av behandling, ansatte blir en knapphetsfaktor og bremset vekst i økonomiske rammer.
Prioritering av lokalsykehus er noe av det viktigste som foregår i spesialisthelsetjenesten nå. Endring av tilbudene ved lokalsykehusene skaper diskusjon. Tilbud til mange, for eksempel poliklinikker bør desentraliseres, mens tilbud til få bør sentraliseres. Nye lokalsykehus blir mye større samhandlingsarena, oppfølging av kronisk syke, kreftbehandling etc.
Helse Nord-Norge har en stor utfordring med desentralisert befolkning. Regionen har 12 sykehus og 5 DMS. Lengste avstand til sykehus er 300 km. Har avtaler og faste møter med helsetjenesten i nabolandene.
Jobber for tiden med fordeling av oppgaver på de ulike sykehusene; for eksempel må traume fordeles på færre sykehus og det skaper uro. Detaljerte planer langt fram i tid er vanskelig fordi teknologien utvikles så fort. Om for eksempel nye legemidler er effektive kan sengebehovet går ned, og da kan dyre medikamenter likevel være lønnsomt.
Største utfordringen blir behov for medarbeidere. Jobber med å utvikle en desentralisert, nettbasert medisinerutdanning etter modell fra Canada, hvor mye mer av praksisen skal være i distriktene.
I den påfølgende diskusjon ønsket noen en nasjonal plan og strategi for lokalsykehusene, mens andre hevdet at det var vanskelig nettopp fordi lokale forhold er så forskjellige. Sykehusene er viktige signalbedrifter i lokalmiljøene, men folk må ikke lures til å tro at nærhet i seg selv medfører kvalitet. Høringsuttalelsen fra brukerne i Helse-Midt viser at de som er alvorlig syke vil ha høykvalitetstjeneste, de som ikke er så syke vil ha korte avstander.
Rekruttering av helsepersonell fra andre land ble også diskutert og Bjørn-Inge Larsen informerte om at WHO opptatt av helsepersonellsituasjonen globalt. Norge har stor andel helsepersonell sammenliknet med de fleste andre land, og skal ikke aktivt rekruttere utdannet helsepersonell fra fattige land hvor det allerede er stor mangel.
