Arkivnr.:
2011/171
Status:
Under behandling
Tema:
Ulikhet i tjenestetilbudet Kvalitet

Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte-  og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundær­forebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes).

Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer.

Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet inviteres til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering vil komme tilbake til saken om røykeavvenning på et senere møte og ønsker særlig at totalkostnader og budsjettkonsekvenser belyses.

Et av de overordnede målene for Samhandlingsreformen er styrket individrettet forebyggende arbeid i helsetjenesten. Det er godt dokumentert at hjelp til røykeavvenning (veiledning og medikamentell støtte) er effektivt og kostnadseffektivt. Nasjonalt råd anbefaler at helsetjenesten forsterker og systematiserer sine tilbud om røykeavvenning. Det bør journalføres om pasientene røyker, om de ønsker å slutte, og hvilke tiltak som i så fall er iverksatt.

Det bør innføres refusjonsordninger for legemidler til røykeavvenning.

Spesialisthelsetjenesten bør ved alle relevante opphold spørre om røykevaner og tilby sluttehjelp til de som røyker. Kommunene må ha tilbud om røykeavvenning, og på sikt må tjenesten utføres av sertifisert personell. Fastlegene bør spørre sine pasienter om røykevaner og gjennomføre minimal intervensjon systematisk. Fastlegene må kjenne til og henvise til kommunenes tilbud.

Møte 13/2-12
Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien innledet til drøftingen, se presentasjon.

Det ble uttrykt ønske om mer systematikk i arbeidet for røykeavvenning, og flere rådsmedlemmer fremhevet at dette var en god og viktig sak. Flere fremhevet sakens sammenheng med saken om sosial ulikhet som rådet nettopp hadde behandlet.

Det opprinnelige forslaget til vedtak var tredelt og berørte endringer innenfor primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og de økonomiske virkemidlene knyttet til medikamentell røykeavvenning. Alle de tre forslagsdelene ble berørt i rådets debatt. Debatten rundt primærhelsetjenestens rolle dreide seg i stor grad om kostnadene ved røykeavvenning for kommunene. Debatten rundt spesialisthelsetjenestens rolle konsentrerte seg om et ønske om tydelige retningslinjer om hvor røykeavvenning skal inn som en del av prosedyrene. Det var ulike meninger i rådet om å innføre refusjonsordninger for legemidler til røykeavvenning. Kostnaden vil kunne være betydelig, men dette er vanskelig å anslå og vil måtte utredes.

Leder oppsummerte med at rådet vil komme tilbake til denne saken i et senere møte. Utregningene som er gjort for kostnadseffektivitet av legemidler, viser kostnadseffektivitet, men det vil likevel være behov for å få frem totalkostnadene for røykeavvenning inkludert røykeavvenningskurs og oppfølging. Selv om det er enighet om målet om og verdien av å begrense tobakksforbruket, er det noe uenighet om hvilke tiltak som skal velges og hvordan disse skal utformes.

 

Møte 9/9-2011:
Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet innledet om vignetten. Hennes presentasjon er lagt ut på www.kvalitetogprioritering.no. Rådets medlemmer var enige i at tematikken i vignetten er aktuell for videre behandling. Videre ble det også understreket at saken peker på viktige utfordringer innen sosial ulikhet i helse. Det tobakksforebyggende arbeidet foregår i mange sektorer av samfunnet. Det var imidlertid enighet om at rådets drøfting bør avgrenses til å se nærmere på hvilken rolle helsetjenestens ulike aktører (helseforetak, fastleger, kommunehelsetjeneste) kan spille på området, samt hvilken rolle legemidler for røykeslutt kan ha. 

Flere av medlemmene stilte spørsmål om tidspunktet for rådets involvering, da det for tiden pågår en rekke ulike prosesser på området (blant annet et arbeid med en nasjonal strategi i regi av HOD og Helsedirektoratet og en Nasjonal plan for røykeavvenning). Møteleder konkluderte derfor med at dette er en sak rådet ønsker tilbake på et senere tidspunkt. Sekretariatet ble bedt om å arbeide videre med problemstillingen, men samtidig vurdere på hvilket tidspunkt det vil være mest formålstjenelig for rådet å ta saken opp til diskusjon

Møte 6/6-2011:
Forslagstiller, divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet, ga en kort orientering om bakgrunnen for forslaget. Han pekte blant annet på at det finnes en rekke ulike strategier for det tobakksforebyggende arbeidet, som er dokumentert effektive. I tillegg trakk han frem at WHO i 2010 hadde gjennomført en evaluering av det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. Et hovedfunn fra gjennomgangen var at ”røykeavvenningstjenestene er begrensede, sporadiske og ikke lett tilgjengelige for alle røykere, og at det mangler samordning nasjonalt, regionalt og lokalt.”

På grunn av mangel på tid ble det ikke tid til en diskusjon av vignetten. Rådets leder ønsket derfor å utsette diskusjonen til rådets første møte over sommeren. Han inviterte forslagstiller tilbake for å diskutere innhold og vinkling, noe Knut Inge Klepp takket ja til.