Saker - Vedtatt til behandling - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Resultater fra Commonwealth undersøkelsen og OECD rapporten Health at a glance 2011

Norge deltok i 2011 for tredje gang i Commonwealth Funds (CWF) sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Formålet med årets undersøkelse var å kartlegge hvordan personer med kronisk sykdom eller helsesvikt vurderer helsetjenestenes ytelser. Undersøkelsen inkluderte spørsmål om generelt syn på helsetjenesten, tilgjengelighet, pasientsentrert helsehjelp, pasientsikkerhet, samhandling, medbestemmelse og kostnader knyttet til helsehjelp. Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna vil gi en orientering.

Kirurgisk behandling ved overvekt

Omfanget av kirurgi for overvekt (fedmeoperasjoner) er sterkt økende i Norge som i andre vestlige land. Operasjonen går ut på at man gjør en permanent utsjalting av deler av magesekken, som regel kombinert med at deler av tarmen koples ut. Effekten av fedmekirurgi er godt dokumentert både hva angår vekttap og flere andre helserelaterte parametre. Inngrepet også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Opererte pasienter trenger således livslang oppfølging i helsetjenesten. Den mest sentrale problemstillingen vignetten reiser er hvilken plass skal kirurgi ha som behandlingstilbud ved overvekt. Leder oppsummerte diskusjonen i møtet med at rådet ønsker å jobbe videre med saken, og at dette kan gjøres på tre ulike nivåer, knyttet til selve overvektskirurgien, og til henholdsvis individuell og samfunnsmessig forebygging av overvekt.

Innføring av nye kreftlegemidler

Det utvikles stadig nye kreftlegemidler som kan gi pasienter med alvorlig sykdom et tilbud om livsforlengende behandling. Utstrakt bruk av disse nye legemidlene vil kreve store ressurser. Fordi det utvikles mange nye legemidler innen kreftområdet, er det sannsynlig at flere slike avgjørelser vil måtte tas i nær framtid. I Norge tas de fleste slike beslutninger om anbefalt bruk i arbeidsgruppene som utarbeider nasjonale retningslinjer for kreft. I etterkant av at vignetten ble behandlet på møtet 5. desember 2011, har Helsedirektoratet opprettet en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utrede de viktigste problemstillingene. Helsedirektoratet ved divisjonsdirektør Cecilie Daae vil i møtet 13. februar presentere arbeidsgruppas mandat og sammensetning.

Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten

Nye legemidler er under introduksjon for antikoagulasjonsbehandling. Spørsmål knyttet til innføring av nye antikoalugasjonsmidler er viktig fordi omfanget av pasienter er høyt, både legemiddelkostnadene og kostnadene i forbindelse med monitorering er høye og bivirkningene alvorlige. Leder oppsummerte diskusjonen med at rådet skal behandle saken når de pågående prosessene er kommet lenger, og det foreligger dokumentasjon i form av HTA-vurderinger.

Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel

Det er uttrykt bekymring blant allmennleger om at en organisert screening for barseldepresjon er under innføring i Norge, uten at dette har vært vurdert av sentrale helsemyndigheter. Fins det tilstrekkelig dokumentasjon om effekt og kostnadseffektivitet av screening for barseldepresjon? Vet vi nok om Edinburgh-metoden til å anbefale den i Norge? Kan det finnes andre metoder som er mer målrettede og effektive?

Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte- og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundærforebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer. Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet inviteres til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.

Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen

Innenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i § 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er også utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som innebærer at helseforetakene er forpliktet til å gjennomføre den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppfølgingen av pasienter. Kontinuitet i pasientbehandling er altså en overordnet politisk målsetning. Hovedspørsmålet som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for å få det til?

Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?

Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.

Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Rådsmedlem Siri Tau Ursin har tatt opp denne saken for rådet. Hun opplever i sin arbeidshverdag på en intensivavdeling at det ofte blir enklere å tilby livsforlengende behandling enn å ta vanskelige diskusjoner om å avstå fra slik behandling, samt at ressurser som brukes på disse pasientene kan begrense behandlingstilbudet til andre pasienter.

Kvalitet i sykehjemstjenesten

Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester.Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt 200 000 brukere. Rundt 40 000 av disse bor på sykehjem, og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem.

Etablering av nasjonale kliniske faggrupper

Det ble drøftet i forbindelse med utformingen av tiltakene under kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan 2007-10 å etablere nasjonale faggrupper innen de ulike kliniske fagområdene. Dette ble ikke en del av planen, men i praksis har det blitt etablert slike grupper innenfor kreftområdet. Spørsmålet nå er derfor om erfaringene fra kreftgruppene bør tilsi at det etableres tilsvarende faggrupper på de andre kliniske områdene. I så fall vil dette kunne være et mulig tiltak i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-15.

Innføring av protonterapi i Norge?

Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten.

Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?

Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten?

Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling

Det har lenge vært en helsepolitisk målsetning at norske pasienter skal motta tjenester av høy kvalitet. I tillegg har det vært en målsetning at tjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har den senere tid uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd blant annet til å diskutere om dette er tilfellet, og om vi har systemer som fanger opp dette regelmessig og systematisk?

Saker med status: Vedtatt til behandling

Saker med denne statusen:

2011