Tema: Kvalitet
Under dette temaet finner du saker hvor Nasjonalt råd har drøftet genrelle spørsmål knyttet til kvalitet og kvalitetsutvikling innenfor helsesektoren.
Saker knyttet til dette temaet:
2013
Kvalitetsindikatorer pleie og omsorg
Til tross for store investeringer de senere årene for å sikre en helse- og omsorgstjeneste av god kvalitet, både i form av store reformer, ulike lovendringer og betydelig økonomisk satsing, mangler det sammenlignbare data om kvaliteten for store deler av tjenesten. Helsedirektoratet har hatt en arbeidsgruppe bestående av både interne og eksterne medlemmer for å komme frem til et nytt sett av kvalitetsindikatorer. Denne arbeidsgruppa avga en statusrapport pr januar 2013, og deres forslag til kvalitetsindikatorer for pleie og omsorg ble godkjent i Helsedirektoratets ledelse.
Multisyke pasienter i primærhelsetjenensten
En aldrende befolkning vil fremover gi flere personer med kroniske sykdommer, og ved 65 års alder har 2/3 av de som oppsøker primærhelsetjenesten to eller flere kroniske sykdommer. Det finnes få kunnskapsbaserte retningslinjer for denne store pasientgruppen. Videre er det en utfordring at retningslinjer i hovedsak er basert på forskning på pasienter med én enkelt diagnose – hvor eldre og kronisk syke regelmessig er blitt ekskludert.
2012
Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten – status for flytteprosjekt
Stortinget vedtok i 2011 at meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, som tidligere ble ivaretatt av Helsetilsynet, skal overtas av Nasjonalt kunnskapssenter. Bakgrunnen er at man ønsker større vekt på systematisk læring av uheldige hendelser, og man håper at meldefrekvensen øker som følge av at ordningen ivaretas av en institusjon som ikke også har en sanksjonerende rolle overfor helsepersonell.
Strategi 2020 - Helse Midt-Norge
Daniel Haga vil orientere om Helse Midt-Norges strategiprosess. Den løfter betydelige dilemmaer knyttet til fire hovedutfordringer: befolkningens behov og sammensetning endres, kravet til dokumentert kvalitet øker, ansatte blir en knapphets ressurs og økomomien til sykehusene kan ikke fortsette å øke.
2011
Resultater fra Commonwealth undersøkelsen og OECD rapporten Health at a glance 2011
Norge deltok i 2011 for tredje gang i Commonwealth Funds (CWF) sammenlignende internasjonale helsetjenesteundersøkelse. Formålet med årets undersøkelse var å kartlegge hvordan personer med kronisk sykdom eller helsesvikt vurderer helsetjenestenes ytelser. Undersøkelsen inkluderte spørsmål om generelt syn på helsetjenesten, tilgjengelighet, pasientsentrert helsehjelp, pasientsikkerhet, samhandling, medbestemmelse og kostnader knyttet til helsehjelp. Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna vil gi en orientering.
Innføring av legemidler i Norge
Det er ventet at rådet fremover vil kunne bli forelagt flere saker som omhandler konkrete spørsmål om nye legemidlers plass i klinisk praksis, blant annet knyttet til retningslinjearbeid. Rådet ble derfor oppdatert på dagens ordning for innføring av legemidler i Norge.
Regulering av naturlegemidler
Utgangspunkt for saken er en økende bruk av naturlegemidler i befolkningen. Mange av disse preparatene har konkrete medisinske effekter, andre har interaksjoner med legemidler, atter andre har bivirkninger som kan potenseres ved samtidig bruk av "skolemedisin". Et eksempel er Johannesurt som kan interferere negativt på samtidig bruk av cellegift. Statens legemiddelverk har ansvar for regulering av naturlegemidler i Norge, og Direktør Gro Wesenberg orienterte i møtet.
30 dagers overlevelse etter innleggelse ved norske sykehus
I Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten pågår et forskningsprosjekt som har til hensikt å utvikle gode metoder for å utarbeide overlevelsesindikatorer. I forskningsprosjektet kartlegges også mulige feilkilder knyttet til det at data trekkes ut av sykehusenes pasientadministrative systemer. Foreløpige analyser fra prosjektet ble i juni 2011 publisert i form av et notat fra Kunnskapssenteret. Notatet ble gjenstand for betydelig omtale og debatt i dags- og fagpresse. I denne saken vil rådets medlemmer bli gitt en orientering om overlevelseindikatorene.
Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet
Regjeringen vil i 2012 fremme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker, som en oppstart av dette arbeidet, å drøfte innholdet i meldingen med medelmmene av Nasjonalt råd for kvalitet og priroitering.
Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?
Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte- og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundærforebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer. Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet var invitert til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.
Nasjonal helse- og omsorgsplan
Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.
Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon
Rådet behandlet på møtet den 11. april 2011 en temasak om minoritetshelse og likeverdige helsetjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftingssaker, og denne saken er første del av en slik oppfølging. Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre. I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn. I møtet 4. juni 2012 ble en ny rapport fra Folkhelseinstituttet presentert.
Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen
Innenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i § 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er også utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som innebærer at helseforetakene er forpliktet til å gjennomføre den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppfølgingen av pasienter. Kontinuitet i pasientbehandling er altså en overordnet politisk målsetning. Hovedspørsmålet som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for å få det til?
Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester
Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritetsbefolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder.
Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?
Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.
2010
Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenstene
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble under møtet 7 desember 2009 gitt en orientering om de norske resultatene i den internasjonale Commonwealth undersøkelsen. Undersøkelsen viste at Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på flere områder som kvalitetsmåling, sammenligning med andre utøvere og kvalitetsvurdering av egen praksis. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har blitt bedt av Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede et kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i helseregistrene?
Helse- og omsorgsdepartementet har nylig gjennomført en høring på hovedrapporten ”Gode helseregistre – bedre helse” fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt. Mange av rådets medlemmer har avgitt høringsuttalelse fra sine respektive organisasjoner. Det er en utfordring at helseregistre inneholder opplysninger om helseforhold som i utgangspunktet er taushetsbelagte. I denne saken iviterers Nasjonalt råd til å diskutere hvordan er hensyn til personvern ivaretatt i prosjektet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan
Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.
Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge
Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.
Kvalitet i sykehjemstjenesten
Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester.Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt 200 000 brukere. Rundt 40 000 av disse bor på sykehjem, og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem.
2009
Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester
Det kommunale ansvaret for helse- og omsorgstjenester er omfattende, og det kommunale tjenestetilbudet er komplekst og sammensatt. Kommunal selvstyre gjør at kommunene har en i stor grad av frihet både med hensyn til hvordan tjenestene organiseres og deres innhold. Det foregår allerede i dag et betydelig arbeid ute i kommunene med å måle kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Det som fortsatt mangler er en felles forståelse av hva og på hvilken måte tjenestekvaliteten skal eller bør måles og evalueres (et monitoreringssystem).
Rusfeltet – hva er de største utfordringene?
Rusreformen hvor de regionale helseforetakene overtok ansvaret for tjenester til rusmiddelavhengige fra fylkeskommunen trådte i kraft 1. januar 2004. Målet med rusreformen var å gi rusmisbrukere et helhetlig tjenestetilbud og å bedre kvalitet på behandlingstilbudet. I denne saken vil Nasjonalt råd blant annet bli bedt om å diskutere hva som i dag er de store /største utfordringene innen rusfeltet?
Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?
Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.
Konferansen "Helse i Utvikling 09"
Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.
Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer
Nasjonalt råd har behandlet denne saken i flere møter i 2009 og 2010. I vedtak i møte 7.6.2010 anbefalte rådet blant annet at det ble opprettet et nettsted med informasjon om pågående kliniske studier. Helsedirektoratet ble gitt ansvar for å utrede organisering og drift av et system som ivaretar et slikt informasjonsbehov og øvrige tiltak skissert i rådets vedtak. Helsedirektoratet har svart Nasjonalt råd i brev av 28.03.2012. Saken ble utsatt i rådsmøtet 4.6.2012 og 19.9.2012. I møtet 3.12.2012 presenterte Helsedirektoratet en plan for framdrift i saken.
Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten
Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.
2008
Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten
Flere forskningsrapporter og kunnskapsoppsummeringer viser at resultatene av visse typer behandling og prosedyrer påvirkes av antall behandlinger utført av behandleren eller behandlingsenheten. Det er altså i deler av helsetjenesten mulig å påvise en relasjon mellom pasientvolum og kvalitet. Gitt erkjennelsen av at pasientvolum påvirker behandlingskvaliteten, vil en kunne forvente at helsetjenesten utformes og organiseres slik at behandlere og behandlingsinstitusjoner har det nødvendige volum for å sikre god kvalitet. Denne erkjennelsen har av flere årsaker ikke vært gjennomgående drøftet, ei heller benyttet fullt ut som beslutningsgrunnlag i organisering av helsetjenesten og utforming av helsepolitikken. Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag den 24. november 2008 og som drøftingssak den 23. februar 2009. I det kommende møtet, den 8. juni 2009 er det lagt opp til en drøfting om konkrete tiltak for at erkjennelsen om relasjonen mellom volum og kvalitet, der den oppfattes som relevant, skal benyttes i utforming av helsetjenesten.
Hjemmerespiratorbehandling
I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt råd har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok å drøfte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling.
Kvalitetsstrategiens målsetning om trygge og sikre tjenester
I "…og bedre skal det bli!" - Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) defineres ”kvalitetsbegrepet” ved hjelp av seks ulike elementer (dimensjoner). Sekretariatet har, i samråd med rådsmedlem Bjørn Guldvog, ønsket å presentere startegiens seks kvalitetsdimensjoner. Hensikten med dette er blant annet å gi rådsmedlemmene er innføring i tenkningen bak strategiens mål, samtidigsom det gis en kort statusrapport for arbeidet innenfor hvert av områdene. Denne gangen ser Rådet nærmere på målet om at "tjenestene skal være trygge og sikre".
Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem for spesialisthelsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i møtet den 26.5.2008 en vignett med tittelen ”Kvalitetsindikatorer som evalueringssystem i spesialisthelsetjenesten”. Det foregår og har foregått et betydelig arbeid både nasjonalt og internasjonalt på dette området de senere år. Når denne saken nå legges frem til drøfting, bes Nasjonalt råd om å ta stilling til en flere spørsmål av betydning for det fremtidige nasjonale kvalitetsindikatorarbeidet.
Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling
Vi har hatt et personidentifiserbart nasjonalt kreftregister i over 50 år som har vært viktig for å bedre kreftbehandlingen og gi økt kunnskap. Tilsvarende kunnskap mangler for de store sykdomsgruppene innen hjerte- og karsykdommer som fortsatt er hovedårsaken til fleste dødsfall. En mulig problemstilling for Nasjonalt råd vil kunne være om det er etisk forsvarlig at vi behandler store pasientgrupper for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag med høy dødelighet og funksjonsnedsetting uten at vi har adekvate data på kvalitet og resultat av behandlingen.
Kvalitetsstrategien – veien videre
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten ble utviklet i samarbeid mellom fagmiljøene og myndighetene og utgitt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2005. Strategien fokuserte på fem innsatsområder. Innen hvert av disse innsatsområdene har arbeidsgrupper laget anbefalinger kalt: ”Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosial- og helsetjenesten”. Rådet vil bli forelagt anbefalingene, og bes drøfte hvilke anbefalinger som bør prioriteres, og hvordan anbefalingene kan gjennomføres ute i tjenestene.
