tema - prioritering - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Helse i Utvikling 13

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten vil gjennomføre konferansen Helse i utvikling 13 i Oslo 5. og 6. november. Konferansen vil bli arrangert i Oslo kongressenter. For mer praktisk informasjon og program se forsiden eller klikk på lenken nedenfor.

Utgifter til helse i Norge sammenliknet med andre land

I Norge var de totale helseutgiftene på ca. 250 milliarder kroner i 2011, noe som tilsvarer ca. 50 000 kroner per innbygger eller 9 % av brutto nasjonalproduktet (BNP). Størrelsen på forbruket av helsetjenester i Norge sammenliknet med andre land er et tema som stadig er oppe til debatt, da det synes å være utfordringer knyttet til hvilket tallmateriale som skal leggest til grunn i slike sammenlikninger.

Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten

Kostnadseffektivitet utgjør, sammen med alvorlighet og behandlingseffekt, kriteriene som blir lagt til grunn når prioriteringer skal gjøres i norsk helsetjeneste. I prioriteringsforskriften heter det at kostnadene skal stå i et "rimelig forhold" til tiltakets effekt. Hva som er å regne som rimelig, er imidlertid ikke operasjonalisert i forskriften. Saken berører en rekke problemstillinger av etisk og samfunnsmessig karakter, som: Hva er helsetjenestens egentlige målsetting? Hva er alternativene til å fastsette en grenseverdi gjennom en åpen og transparent prosess? Hvordan kan en eventuell grenseverdi brukes til å prioritere mellom tiltak på ulike områder i helsesektoren?I møtet 10. juni vil rådet orienteres om ordningen med individuell refusjon og bruk av helseøkonomiske analyser som beslutningsgrunnlag for refusjon av legemidler. Diskusjonen om bruk av kvalitetsjusterte leveår videreføres fra forrige møte.

Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)

Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) er betegnelsen på en genetisk undersøkelse av befruktede egg før de settes inn i livmoren. I Norge tillates PGD dersom det er en alvorlig og arvelig sykdom i familien, og det er stor fare for at et fremtidig barn arver sykdommen, og der årsaken til sykdommen i familien er kjent. Par kan få innvilget behandling etter søknad, og til nå har all behandling foregått i utlandet. Det finnes ingen god kunnskap om utbyttet av behandlingen av norske pasienter. Det er også svakheter ved dokumentasjon av kostnader ved behandlingen. PGD reiser med dette noen sentrale prioriteringsmessige utfordringer.

Ikke vedtatt til behandling

Behandlingsreiser til utlandet

Behandlingsreiser til utlandet er et supplement til tilbud i Norge for pasienter med tilstander der behandling i varmere klima blir ansett som fordelaktig. Ordningen har eksistert siden 1976. Omlag 3000 pasienter deltar hvert år. Ordningen kostet det offentlige 106 millioner kroner i 2011. Det er et begrenset antall diagnoser som kvalifiserer til å være med på slike reiser, og flere pasientgrupper ønsker å bli opptatt i ordningen.

Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste – orientering om prosjekt

Rådet vedtok 7.12.2009 vignetten ”Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?”. I diskusjonen av vignetten ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten.Avdelingsdirektør Jon Torgeir Lunke i Helsedirektoratet har i sin masteroppgave for det erfaringsbaserte studiet i helseledelse og helseøkonomi tatt opp disse temaene. Som ledd i sin masteroppgave planlegger han å intervjue medlemmene i Nasjonalt råd om deres holdninger til prioriteringskriterier og behov for rammeverk for prioriteringsarbeidet i kommunal sektor.

Utviklingstrekkrapporten 2012

Helsedirektoratet har fra 2006 gitt ut Utviklingstrekkrapporten, som en analyse av utvalgte områder av helsesektoren. Utviklingstrekkrapporten 2012, som ble lansert 22. mars, har tittel ”Prioritering i helsesektoren - verdigrunnlag, status og utfordringer”.

Helse i utvikling 12

”Helse i utvikling 12” ble arrangert 1. november 2012 på Ullevål Stadion i Oslo. Tema for konferansen var prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste.

Strategi 2020 - Helse Midt-Norge

Daniel Haga vil orientere om Helse Midt-Norges strategiprosess. Den løfter betydelige dilemmaer knyttet til fire hovedutfordringer: befolkningens behov og sammensetning endres, kravet til dokumentert kvalitet øker, ansatte blir en knapphets ressurs og økomomien til sykehusene kan ikke fortsette å øke.

Kirurgisk behandling ved overvekt

Omfanget av kirurgi for overvekt (fedmeoperasjoner) er sterkt økende i Norge som i andre vestlige land. Operasjonen går ut på at man gjør en permanent utsjalting av deler av magesekken, som regel kombinert med at deler av tarmen koples ut. Effekten av fedmekirurgi er godt dokumentert både hva angår vekttap og flere andre helserelaterte parametre. Inngrepet også forbundet med alvorlige komplikasjoner og bivirkninger både i tilslutning til operasjonen og på lengre sikt. Opererte pasienter trenger således livslang oppfølging i helsetjenesten. Den mest sentrale problemstillingen vignetten reiser er hvilken plass skal kirurgi ha som behandlingstilbud ved overvekt. Leder oppsummerte diskusjonen i møtet med at rådet ønsker å jobbe videre med saken, og at dette kan gjøres på tre ulike nivåer, knyttet til selve overvektskirurgien, og til henholdsvis individuell og samfunnsmessig forebygging av overvekt.

Informasjon om utviklingen i helsetjenesten – SAMDATA

SAMDATA er sammenlikningsdata for spesialisthelsetjenesten og presenterer data og indikatorer på ressursinnsats (kostnader og personell), ressursutnytting (produktivitet) og bruk av tjenester. Dataene omfatter både somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt kostnader og finansiering for den samlede spesialisthelsetjenesten. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen vil gi en presentasjon basert på tall fra SAMDATA publisert i begynnelsen av september. Presentasjonen vil bli gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet 19. september.

Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag

Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet administreres av Norges Forskningsråd (NFR) i samarbeid med Nasjonalt råd. Det er lagt opp til en todelt prosess der Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag til forskningstemaer fra relevante aktører og prioritere temaforslagene. Det ble utlyst midler på temaet "individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter" og 3 søknader ble innvilget våren 2012. Rådet vedtok i møtet 4. juni 2012 å skrive et brev til Helse- og omsorgsdepartementet med vurderinger av om de opprinnelige ambisjonene med OIKS er ivaretatt. Utkast til brev ble drøftet i møtet 17. september 2012, og brevet oversendt medio oktober.

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder

Helsedirektoratets veileder "Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren" har høringsfrist 7. oktober. Sjeldne sykdommer er på oppfordring fra rådet grundig drøftet i veilederen.

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.

Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet

I dag inngår ultralydundersøkelser som rutineundersøkelsen i uke 17–19 og ultralydundersøkelser på medisinsk indikasjon i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Etableringen av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet er en sak som det for tiden er betydelig allmenn og politisk interesse for og uenighet omkring. Helsedirektoratet har ønsket at Nasjonalt råd skal diskutere om man skal etablere et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet.

Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester

Drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Det er på flere områder godt dokumentert at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike grupper og fra den øvrige befolkningen. Minoritetsbefolkningen utgjør ikke en homogen gruppe; ulike problemstillinger vil variere med for eksempel med kjønn, alder og etnisk bakgrunn. Temaet "minoritetshelse" er omfattende og berører mange av rådets mandatområder.

Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten arrangerer et fagseminar i Helsedirektoratet 28. oktober 2010. Tema for seminaret er kreftscreening. 5 kreftformer som er aktuelle for screening i Norge (bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata) vil bli belyst.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan

Nasjonal helseplan (2007-2010) hadde som et av sine tiltak under "Gjennomgående strategiske områder" (kvalitet og prioritering) etableringen av et Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble reist en del målsettinger for dette tiltaket, som også ble ført videre i rådets mandat. Ettersom det nå skal utarbeides en ny helseplan, og rådets første periode vil bli evaluert, er det tid for å oppsummere status og diskutere fremtidige utfordringer.

Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge

Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostandskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organsiering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger.

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.

Hva vil de viktige prioritereringsspørsmålene være fremover?

Sekretariatet har i forbindelse med konferansen ”Helse i Utvikling 10” i samarbeid med ukemagasinet Mandag Morgen® fått utarbeidet to bakgrunnsdokumenter. Dokumentene sier noe om hva dagens ledere i helsesektoren ser på som de største prioriteringsutfordringene fremover. Sekretariatet har, i samråd med leder, ønsket å legge frem dokumentene for generell diskusjon blant Rådets medlemmer. Det er også tenkt at begge de to saksdokumentene vil kunne inngå i bakgrunnsmaterialet for den kommende evalueringen av rådet. Evalueringen, skal gjennomføres i løpet av 2010.

Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten?

Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten?

Influensapandemi – problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1)

Helsedirektoratet har bedt om at det holdes av noe tid til å informere om og diskutere spørsmål knyttet til influensa A (H1N1). Da situasjonen endrer seg svært raskt vil det ikke bli sendt ut sakspapirer til denne saken sammen med den ordinære møteinnkallingen. Eventuelle sakspapirer vil således bli sendt ut rett i forkant av møtet 21/9-2009.

Utfasing av metoder i helsevesenet

Dagens helsevesen har behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen er relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi.Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk?

Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet under sitt møte 20. april 2009 en vignette med tittelen ”Prioritering i forbindelse med sjeldne/alvorlige sykdommer” (arkivnummer 09/224). Rådet besluttet å arbeide videre med sakens problemstillinger. Saken vil, etter planen behandles over to møter. I det første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger, herunder en diskusjon om de kriteriene som oppstilles i prioriteringsforskriftens § 2-1.

Konferansen "Helse i Utvikling 09"

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin første årskonferanse 3.-4. desember 2008, med nasjonale og internasjonale foredragsholdere og ca 330 deltagere. Deltagerne ble bedt om å evaluere konferansen. Ut fra deres tilbakemeldinger er det klart at konferansen er kommet for å bli. Rådet har på denne bakgrunn vedtatt at det 27.-28. januar 2010 (NY DATO) skal arrangeres en ny konferanse.

Spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har arbeidet en tid med muligheten for å gjennomføre en spørreundersøkelse. En mulig målsetning for en spørreundersøkels vil for eksempel kunne være å kartlegge viktige samfunnsgruppers holdning til prioriterings- og kvalitetsspørsmål i helsevesenet. Før Sekretariatet går videre med dette arebeidet, vil det være viktige å få avklart om en spørreundersøkelse er av interesse for Rådets medlemmer.

Ikke vedtatt til behandling

Positronemisjonstomografi (PET)

PET (Positronemisjonstomografi) er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur, men er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Det gjenstår en lang rekke spørsmål med hensyn til dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Saken reiser også spørsmål av betydning for funksjonsfordeling mellom helseregionene, finansiering, og utarbeidelse av retningslinjer.

Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål?

Tall fra Helsedirektoratet tyder på at det de siste årene har vært en lavere økning i antall nye allmennlegestillinger sammenliknet med nye stillinger i spesialisthelsetjenesten. Under behandling av en tidligere sak i Nasjonalt råd ble det av flere pekte på det de oppfattet som en økende skjevhet i utviklingen når det gjelder antall legestillinger i henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.Rådet inviteres i denne saken til å diskutere om dette er en ønskelig utvikling, eller om noe må gjøres?

Innføring av innsatsstyrt finansiering innefor psykisk helsevern

Denne vignetten har sin bakgrunn i temasaken om ”Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten – vurdering og tiltak”, som Rådet behandlet den 28. januar 2008. Rådets leder oppsummerte der diskusjonen med at problemer knyttet til finansieringen av tjenestene er aktuelle for videre behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. En mulig problemstilling for en slik vignett vil kunne være knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern. I etterkant av dette møtet har rådets medlem Torunn Alveng i tillegg fremmet et forslag om at Rådet ser nærmere på problemstillinger knyttet til innføring av ISF innenfor psykisk helsevern.

Ikke vedtatt til behandling

Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser

Sosial- og helsedirektoratet har startet et arbeid for å bidra til at samfunnsøkonomiske vurderinger der helse inngår skal foretas på en mer systematisk og konsistent måte. Dette gjelder både innen helsesektoren og på tvers av samfunnssektorer der helse påvirkes av tiltak.Som en første del av dette arbeidet har Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en rapport i samarbeid med relevante fagmiljø. Her redegjøres for hvordan samfunnsøkonomiske vurderinger kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget i sektorovergripende helsekonsekvensutredninger.

Innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten - vurdering og tiltak

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har under flere saker berørt problemstillinger knyttet til finansieringen av helsetjenesten. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, sett behov for å løfte frem en mer generell sak knyttet til dagens finansieringsordning av spesialisthelsetjenesten. Denne saken legges frem for Rådet som ”temasak”, hvilket innebærer at det ikke legges opp til at Rådet skal komme med en konkret anbefaling eller et vedtak i saken. Rådets medlemmer blir likevel oppfordret til å reflektere over om saken inneholder problemstillinger som vil kunne være aktuelle å drøfte på et senere tidspunkt.

Individuell refusjon - Blåreseptforskriftens § 3

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte den 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Rådet besluttet i sitt vedtak å ta saken videre så snart den ansees tilstrekkelig utredet av forslagstillerne. Det ble derfor understreket at utredningen av problemstillingen bør skje som et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Legemiddelverket og aktuelle fagmiljøer i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).

Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten

Gjennom samarbeidsprosjektet "Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten" skal de regionale helseforetakene sammen med Sosial- og helsedirektoratet utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. En del av dette arbeidet er å lage nasjonale veiledere for rettighetstildeling og siste medisinsk forsvarlige frist for igangsetting av helsehjelp.Formålet med veilederne er å bidra til større grad av regional likhet ved at grunnlaget for beslutningene bygger på mer ensartet forståelse av prioriteringsforskriften.

Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser

Helsedirektoratet igangsatte i 2004 et arbeid for å utarbeide nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Direktoratets faggrupp foreslår i sitt forslag til retningslinjer nye tiltaksgrenser for hvilke grupper som bør få tilbud om medikamentelle tiltak. Videre anbefaler den at medikamentell forebygging må begrunnes i en vurdering av samlet kardiovaskulær risiko ved bruk av en norsktilpasset risikotabell som redskap for risikoberegning. Nasjonalt råd diskuterte under sin behandling av saken fastsettelse av tiltaksgrenser, behandlingsmål, samt etiske og samfunnsøkonomiske problemstillinger.

Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger

Denne saken har blitt belyst over flere møter i Rådet. Første gang den 11. juni 2007, deretter i ytterligere to møter. Den 08. oktober 2007 og 28. januar 2008. Saken er nå oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

Tema: Prioritering

Saker knyttet til dette temaet:

2012

2011

2010

2009

2008

2007