Tema: Samhandling i helsetjenesten

Under dette temaet finner du de sakene hvor Rådet har diskutert problemstillinger knyttet til arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten.

Saker knyttet til dette temaet:

2011

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Regjeringen la rett før påske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har tidligere ønsket å følge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor Åm, vil gi rådet en orientering om planen i møtet 6. juni 2011.


Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen

Innenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i § 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er også utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som innebærer at helseforetakene er forpliktet til å gjennomføre den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppfølgingen av pasienter. Kontinuitet i pasientbehandling er altså en overordnet politisk målsetning. Hovedspørsmålet som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for å få det til?


2010

Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende

Rådsmedlem Siri Tau Ursin har tatt opp denne saken for rådet. Hun opplever i sin arbeidshverdag på en intensivavdeling at det ofte blir enklere å tilby livsforlengende behandling enn å ta vanskelige diskusjoner om å avstå fra slik behandling, samt at ressurser  som brukes på disse pasientene kan begrense behandlingstilbudet til andre pasienter.


Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten – med fokus på fastlegenes henvisning

I det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten når utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i førstelinje og eller mer spesialisert oppfølging er påkrevd. Kommunikasjonen mellom førstelinje- og andrelinjetjenesten foregår hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.


2009

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

I 2009 deltok Norge for første gang i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem Målet med undersøkelsen er å danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om undersøkelsen under Rådets møte 7. desember 2009.


Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i følge sitt mandat fokusere på "spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten". Helse- og omsorgsdepartementet har nå lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt råd vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold. 


Rehabilitering – Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet?

Rehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt å fokusere på ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har fått tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med særlige helsetjenestebehov.


2008

Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen)

Det er et viktig mål for samhandlingsreformen at en større del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil være at spesialisert diagnostikk også tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer,  helsehus og distriksmedisinske senter. Ullevål universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomført et prosjekt med mobil røntgen, hvor man tilbyr røntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at undersøkelsene holder kvalitetsmessige mål, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. Når besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som understøtter dette.


Hjemmerespiratorbehandling

I Norge er det totalt ca 1000 pasienter som får hjemmerespiratorbehandling. (det har økt fra ca 550 ved årsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det økonomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt råd har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok å drøfte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling.


2007

Korridorpasienter- hva hjelper?

De regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har store utfordringer knyttet til såkalte ”korridorpasienter”. Nasjonalt råd ba derfor Helse Sør-Øst RHF om å gi en kort orientering om årsakene til at fenomenet oppstår, samt mulige løsninger for å kunne unngå denne typen problemer i fremtiden.


Organisatoriske barrierer for innføring av ”individuell plan”

Individuell plan er et verktøy i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er særlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser. Mange pasienter/brukere kjenner ikke til muligheten for å få utarbeidet en individuell plan. Spørsmålet er om det eksisterer organisatoriske hindere for å få til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverktøyet ”individuell plan”?  Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november 2007. I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Rådet for dermed saken fremlagt i møtet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse Sør-Øst, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.