Tema: Ulikhet i tjenestetilbudet

Under dette temaet finner du de sakene hvor Rådet har drøftet spørsmål knyttet til om det eksisterer eller utvikler seg uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi.

Saker knyttet til dette temaet:

2011

Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon

Rådet behandlet på møtet den 11. april en temasak om minoritetshelse og likeverdige helse­tjenester. Rådsmedlemmene ønsket tematikken tilbake i form av drøftings­saker, og denne saken er første del av en slik oppfølging. Studiene som er gjort i Norge viser at forskjellige grupper innvandrere har ulike helseproblemer, og til dels dårligere helse enn norskfødte med to norske foreldre.  I noen grupper er det økt risiko for overvekt, fedme, type 2 diabetes og svangerskapsdiabetes. Det foreligger altså en del data men det er også mange områder det ikke foreligger kunnskap om. Fordi data bare er samlet inn på prosjektbasis er det vanskelig å følge trender. Data som finnes i eksisterende helseregistre kan gi et nyttig bidrag til dette, men dette krever at de utfylles med informasjon om landbakgrunn.

Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste?

Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bla ulike kreftsykdommer, hjerte-  og karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging) samtidig som røykeslutt er en viktig sekundær­forebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte. Dette er dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer. Til tross for nedgang i dagligrøyking i befolkningen, er røyking fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. Rådet inviteres til å drøfte hva som kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte.

Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten?

Befolkningens helse påvirkes av mange forhold som ligger utenfor helse­sektoren som utdanning, jobb, inntekt, levevaner og etnisk bakgrunn. I Norge, som i de fleste andre land, er sammenhengen mellom sosial posisjon og helsetilstand betydelig og veldokumentert. Mennesker fra høyere sosiale lag lever lenger og har bedre helse enn personer fra lavere sosiale lag. Slike forskjeller er både et folkehelseproblem og et rettferdighetsproblem.

Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten?

Ventetider i spesialisthelsetjenesten er sak som har stor oppmerksomhet fra helseministeren. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Nasjonalt råd er bla bedt om å drøfte hva som er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten.

2010

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner, og utgjør omlag 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. De fleste brystkrefttilfeller behandles med et kirurgisk inngrep kombinert med etterfølgende cytostatika og strålebehandling. I dag opereres stadig flere kvinner med brystbevarende kirurgi der kun svulsten og omkringliggende vev blir fjernet. For noen pasienter innebærer det at et bryst er fjernet eller deformert i forbindelse med kreftbehandlingen en stor tilleggsbelastning.

2009

Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og -behandling

Det har lenge vært en helsepolitisk målsetning at norske pasienter skal motta tjenester av høy kvalitet. I tillegg har det vært en målsetning at tjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har den senere tid uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd blant annet til å diskutere om dette er tilfellet, og om vi har systemer som fanger opp dette regelmessig og systematisk?

2007

Hjemmerespiratorbehandling - ulikhet i tjenestetilbudet

Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling har et pasientregister som viser at det er store geografiske forskjeller i bruken av hjemmerespiratorbehandling. Det er stor forskjell (4-7 ganger) mellom fylker med høy og lav forekomst. Det er flere mulige grunner til den store ulikheten i praksis. Fra kompetansesenteret antydes det at forskjellene til en viss grad skyldes aktivitet og behandling initiert av enkelte engasjerte fagpersoner. Det kan også skyldes forskjeller i kompetanse, og bevissthet om behandlingsformen.